Lørdag 14.oktober

Solnedgang på Rønvikfjellet for et år siden, men det kunne like godt ha vært i går Kul

Torsdag 12.oktober

I dag dro vi til Heggmoen sammen med Ernst og buhundguttene. Det var en kjempefin tur der hundene kunne springe løse så mye som de bare orket. Buhundene sprang sikkert noen mil mens den lille banditten holdt seg i nærheten. Været var litt grått til å begynne med, men så dukket sola opp og da var det bare å nyte de vakre høstfargene. 

Her er linselusa med sånn passe reine føtter. En stund var de like svarte som ørene, men de så heldigvis ikke så ille ut da vi nærmet oss bilen. Buhundene hadde også svarte sokker på beina, men det var mange vannpytter de sprang gjennom, så de fikk også være med hjem Kul

Ernst har vareopptelling på buhundene Vill

Onsdag 11.oktober

Litt historisk sus på en onsdag. Her er et CACIB som selveste Jon Sæland delte ut på internasjonal utstilling i Oslo i juni 1936. Katalog nr 115 var buhunden Robin som min gode venn Johan Danelius eide. Jeg var så heldig at jeg fikk dette cacib-kortet Hjerte

Det blir også litt historisk sus over middagen i dag. Jeg skal til min søster Gerd og svoger Kalle for å spise gammelsalta sei. Det var fast på middagsbordet hver mandag da jeg vokste opp og for å si det mildt, så var det ikke noe vi ungene ropte hurra for. Men så vokser man opp og oppdager at det er en deilikatesse og jeg gleder meg veldig til dagens middag. Seien serveres med flesk og gulrotstuing {#smileys123.tonqueout}

Verdens første internasjonale utstillingschampion av rasen norsk buhund, Robin NKK reg.nr.32A. Robin var også registrert som Robin 139 i ættebok for norsk buhund. Han var født 23.juli 1934. Jeg har også den orginale stamtavlen til Robin Smiler stort

Tirsdag 10.oktober

Det er FNs verdensdag for psykisk helse i dag og i år er tema "Noe å glede seg over".

I forbindelse med Verdensdagen 2017 er det utarbeidet et undervisningsopplegg for skolene. Målet er at de skal bli klar over hvor viktig den psykiske helsen er. Opplegget består av enkle spørsmål som barn lett kan finne sine egne svar på, og øvelsene må repeteres ofte. Det er et ønske at alle reflekterer rundt disse spørsmålene rundt middagsbordet i kveld:

• Hva gjør deg glad?

• Hva kan du gjøre for å glede andre?

• Hva kan du gjøre for å føle glede når du ikke har det så bra?

• Hvordan kan du gjøre mer av det som gjør deg selv og andre glad?

Det er enkle grep, men viktig å ha tenkt gjennom både i hverdagen og når livet føles vanskelig.


Jeg gleder meg blant annet over en vakker solnedgang i oktober Hjerte

Søndag 8.oktober

Dagen ble lang i dag. Først var vi tidlig opp sånn at bandittene kunne få en litt lengre morgentur. Erik og jeg skulle på loppemarkedet til Dyrebeskyttelsen klokken 11. Det vi gledet oss mest til var å spise møsbrømlefse. Og den var kjempegod. Vi fant også noen lopper som ble med hjemover. Og vi kunne betale det vi hadde lyst til å betale. Men når det gjelder gode formål, så betaler man mer enn gjerne litt ekstra. På 5 timer fikk de inn over 150000 kroner. Imponerende og vel fortjent Smiler stort

Så dro vi på besøk. Det var like før norsk buhund skulle inn i ringen på NKK's utstilling i Harstad. Det kan man følge med på direkte via kritikkene som blir lagt ut på nettet for hver hund som blir bedømt. Heldigvis var de vi var hos vant til at jeg er litt mer enn normalt interessert i hunder. Så jeg ble tilgitt at jeg fulgte med og kom med et par gledeshyl da jeg så at Junior ble beste hannhund. Det ble ikke mindre gledeshyl når Guri og Juniors datter Anya Made Amazing ble beste tispe med cert og cacib. Anya har ikke vært så veldig glad i utstillingsringen, men Silje og Mike har jobbet som noen helter med henne. Det står trivelig temperament på kritikken i tillegg til utmerket type, bra proposjoner, velbygget, feminint flott hode, korrekt bitt, bra ører, bra rygg og hale, utmerket kropp for alderen, ok vinkler fram, åpne bak, beveger seg lett, bra pels Hjerte

Junior fikk også kjempefin kritikk: utmerket type, bra proposjoner, meget godt hode, bra bitt, utmerket rygg, hale og kropp, ok vinkler frem og bak, beveger seg bra, bra pels, trivelig temperament {#smileys123.tonqueout}

Etter at vi hadde spist middag og sløvet litt i sofakroken, så ble det en tur på Rønvikfjellet. Måtte bare ta dette bildet av bandittene som soler seg i kveldssola. Eller som sitter og venter på at vi skal gå videre Whow

Her er klokken blitt 17.55 og sola holder på å gå ned over Bodøbyen Smiler

Guri Malla må nyte de siste solstrålene før de forsvinner, kanskje hun håper på å få øye på en elg i solnedgang Vill

Det var her i strøket hun møtte på elgen sist, men som det vises på bildet, så er hun arrestert til elgjakta er over. Det er ingen tvil om at hun har fått smaken på det å jakte elg, for jeg merker det godt når jeg går langs stiene og hun vil ut i terrenget for å følge spennende dufter. Og vi har mer enn nok elg i Bodømarka.

De siste solstrålene på Rønvikfjellet klokken 18.01 {#smileys123.tonqueout}

Fredag 6.oktober

Ville bare si at både bandittene og jeg er utstyrt med refleks når vi går ut om kveldene. Det er ikke lyst ute hele natta lengre i nord og det er det nok mange som ikke har forstått enda. I kveld da jeg var ute og kjørte gikk det et menneske med refleksvest langs veien. Da jeg var helt nært oppdaget jeg at den personen hadde en svart hund med seg. Da stoppet jeg bilen og sa at det kunne være lurt å spandere en refleksvest til hunden med tanke på at den var mer eller mindre usynlig i mørket. Det hadde ikke eieren tenkt på, men lovet meg å kjøpe refleksvest til hunden i morgen Kul

Her henger refleksvestene til mine banditter rett ved siden av ytterdøra. Lille Rakel synes det er topp å få på refleksvesten mens Guri Malla synes det er pyton. Men hun må ha den på hun også {#smileys123.tonqueout}

Torsdag 5.oktober

En liten rapport fra Bodøbyen. Guri Malla er nakenhund for tiden selv om hun produserer hår som spruter i alle retninger og lager nye hybelkaniner som formerer seg videre. Og det selv om støvsugeren jobber hver eneste dag. Hun er en ekte buhund med andre ord. Nå går hun bare under navnet Røyti-Røyta Ha ha

Det lille pelsmonsteret ser ut som en hårball i måneskinn. Det er nesten sånn at man får lyst til å barbere henne ned sånn at Guri slipper og være så misunnelig. 

Her har de en liten pause på morgenturen i Rensåsen Kul

Det er ikke ofte at bandittene ligger sammen på denne måten. Det er bare når de er veldig enige om at de har vært kjempeflinke. Denne gangen ringte det på døra tidlig om morgenen før vi hadde våknet. Da bjeffet de som gale begge to. Og de stoppet ikke før jeg hadde åpnet døra og fortalt til den som ringte på at jeg egentlig ikke hadde stått opp. 
Bandittene gikk inn på badet og la seg på teppet for der er det bestandig varme på i gulvet. Lille Rakel var ikke helt klar for å stå opp, så hun sovnet like godt. Og jeg grep tak i mobilen og fikk foreviget øyeblikket Vill

I ettermiddag hadde jeg virkelig flaks. Jeg var inne på en butikk sammen med en venninne da jeg hørte at telefonen hennes ringte. Hun tok den opp av veska og så at det var jeg som ringte henne. Men min telefon lå jo i bilen min trodde jeg. Men det var faktisk noen som ringte fra min telefon. For den hadde ramlet ut av bilen da jeg åpnet bildøren og så hadde den ramlet under bilen sånn at jeg ikke så den. Og den som fant mobilen min leverte den inn i den butikken jeg var i fordi min bil stod på deres kundeparkering. Og heldigvis har jeg ikke tastelås på mobilen sånn at de kunne gå inn på den og ringe til den jeg hadde pratet sist med. Og det var jo min venninne som jeg hadde ringt til fordi jeg skulle hente henne. 
Det er herlig å vite at det finnes ærlige mennesker Hjerte

Og derfor kunne jeg laste ned bildene jeg hadde tatt og legge dem ut her på hjemmesiden Smiler stort

Onsdag 4.oktober

I går var jeg i begravelsen til Maja som bare ble 12 år gammel. Hennes høyeste ønske var at ingen flere barn skal rammes av kreft. I dødsannonsen stod det at et bidrag til forskning på barnekreft var mer kjærkommen og nødvendig enn blomster. Maja hadde bestemt hvordan begravelsen skulle være. Hun ønsket at vi skulle være fargerike og glitrende i begravelsen. Hennes klassekamerater var der, jentene i prinsessekjoler og guttene hadde farger i håret. Kisten var dekorert med vakre blomster og ballonger.
Da kisten ble båret ut av kirken ble ballongene sluppet opp mot himmelen. 

Et sterkt øyeblikk Hjerte

Akk våre dødes navn

Akk, våre dødes navn de skulle falme,
falme med tiden, smuldre som en presset,
storøyet rose i en bok, og som
fjærskyens lette, bleke viftepalme
sprer seg mot kveld, og spor blir skjult i gresset,
slik skulle sorgen langsomt blø seg tom.

Slik skulle døden være, stum og rolig,
urne ved urne, kors ved kors og svære
kirkegårdssvale, skyggefulle trær.
Fjernt som en drøm, men likevel fortrolig
skulle vi innerst i vårt hjerte bære
minnet om dem som ikke lenger er.

Smerten må ha sin tid, da hjertet gjerne
glødende i sitt savn vil brenne inne,
da det fortvilet bare roper: nei!
Smerten må ha sin tid før sorgens stjerne
sval og vemodig stiger frem i sinnet.
Smerten må dø før sorgen husker deg.

Livet er kort, og dødens kappe henger
evig omkring oss. Nå er du gått over
broen som fører mellom dag og natt.
Slik vil vi tenke på deg: at du sover,
bare litt fastere og bare lenger,
drømmeløst godt den dype stjernenatt.

Inger Hagerup

Tirsdag 3.oktober

Jeg fikk et skikkelig hekseskudd på søndag. Men sta som jeg er, så har jeg vært ute på turer med bandittene og til og med gått i spagat for å plukke hundebæsj. Den beste medisinen er å gå på turer i marka og det har gjort at jeg i dag klarer å sitte i en vanlig stol for første gang siden søndag. 

Når jeg ikke var på tur i marka eller gikk i spagat, så trivdes ryggen min veldig godt i sofakroken. Og det har blitt mange timer foran tv'n. Guri Malla har holdt meg med selskap og hun har sett like mye tv som det jeg har. Det er ingen tvil om at hunder kan se akkurat det samme som oss på tv. De nye tv-ene viser flere bilder per sekund og da klarer hunder å oppfatte disse bildene som film, slik vi gjør. 

Her er Guri Malla veldig opptatt med å se på et program fra en veterinærklinikk Kul

Huffda sa Guri og snudde seg vekk da veterinærene skulle amputere halen på en beagle Syk