Tredje søndag i advent, 16.desember


Så tenner vi tre lys i kveld, 
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv 
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld 
for lengsel, håp og glede.

Inger Hagerup

 

Luke nr 16

Natur

Dette gamle temaet 
for enfoldige malere og poeter, 
sauegjetere og subsidierte småbrukere.

Jordens skrukkete ansikt 
som langsomt lukker seg rundt 
beslutningen om å dø ut.

I et rom som stadig ekspanderer 
stuper et blaff av renhet 
gjennom lysårene, som stjerneskinn, 
mot vårt hjørne av tilværelsen.

Snart er avstanden så stor 
at vi må bøye oss ned mot barn og bregner 
og be dem fortelle 
hva berg, mold og gress betyr.

Kolbein Falkeid 

Lørdag 15.desember

Legenden om julelysene 

Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker og kona hans som bodde i Østerrike. Selv om de var veldig fattige delte de alltid det lille de hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet for alle veifarende som måtte trenge ly for natten.
Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget av krig og hungersnød. Men som om en ukjent kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans mindre enn de andre i landsbyen.
Så en julekveld samlet landsbyboerne seg for å diskutere de vanskelige forholdene de levde under. "Det er noe spesielt med skomakeren og kona hans", sa en. "De slipper alltid unna ulykkene våre. Hva er det de gjør annerledes enn oss andre? "La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det som verner dem fra alt det vonde", sa en annen.
Den natten var det tent lys i vinduet i alle hjem, og så - før solen sto opp, kom en budbringer med store nyheter til landsbyen; Det var fred! Da takket landsbyboerne Gud for å ha gitt dem fred, og sverget at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften.
Og denne nydelige skikken spredte seg ut over verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede og fred HjerteHjerteHjerte

 

Luke nr 15

Ny dag

Ny dag - det er ikkje berre skifte mellom mørke og lys. 
Ny dag - det er også dører du kan åpne
på den veien du går gjennom livet
dører til nye valg - nye ord - ny tilgjeving,
nytt sinne for å rense kloakken i deg sjølv 
og mellom deg og andre 
ny innsikt i sorg som du føler, men ikkje veit kva er, 
nytt høve til å gå inn i den første døra 
til eit nytt og rikare liv -
Byrjinga på ditt livs symfoni.

Mons Leidvin Takle

Fredag 14.desember

10 dager igjen til jul. Et år så strikket jeg disse leggvarmerne til meg selv i julegave. Det var da jeg hadde en dronninghund og to prinsesser i huset.
Det er lov å mimre 
Hjerte

 

Luke nr 14


Gjensyn 

Så rart å møtes etter flere år. 
Et «hvordan har du det» og «takk det går». 
I farten får jeg ikke sagt deg mer, 
men leser fort ditt ansikt og ditt hår.

Der går så mange fremmede omkring. 
Men jeg ser ingen. Der fins ingenting 
i noen små sekunder, bare du – 
Det streifer hjertet som en fugleving.

Så fort og flyktig. Brått er alt forbi, 
og vi går hver til vårt. Men kanskje i 
det korte møtet myldret tusen ord 
som vel var unødvendige å si.

Imellom mennesker som oss, som sto 
så nær hverandre engang, går en bro 
fra kyst til kyst, usynlig over sjø, 
som binder dem til ett om de er to.

Hallo. Adjø.

Kolbein Falkeid

Torsdag 13.desember

Luciadagen

Lucia var en siciliansk kvinne som led martyrdøden i 303. Senere ble hun opphøyet til helgen, og den 13. desember feires til minne om henne.

Lucias mor ble uhelbredelig syk. Lucia ba til den hellige Agathe, og moren ble frisk. Som takk ga Lucia hele sin formue til de fattige. På denne tiden ble de kristne forfulgt. Alle skulle tilbe keiseren, men dette nektet Lucia, og hun ble derfor brent på bålet.

Det finns mange legender om Lucia. Blant annet skal hun flere steder ha vist seg på et lysende, ukjent skip som kom med mat under hungersnøden. I Norden ble Sancta Lucia et symbol på lyset midt i den mørkeste årstida.

I følge folketroen var "Lussinatta" den lengste og mørkeste natta i året. Da var alle onde makter sluppet løs for å gjøre skade på både mennesker og dyr.

Mot dette søkte menneskene hjelp i kristentroen og i vintersolhvervets helgen, Lucia, som opptrer med lys. Best kjent er skikken i Sverige. Lucia opptrer med en lyskrans i håret, ofte i spissen for et opptog av hvitkledde piker med lys i hånden. I senere tid er også denne skikken blitt populær i Norge.


Sancta Lucia

Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rum
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler.
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky -
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

 

Luke nr 13

Det ror og ror

Dagen er faren - 
og det ror og ror.

Det mørke berget, 
mørkare enn kvelden, 
luter over vatnet 
med svarte folder: 
Eit samanstupt andlet 
med munnen i sjøen. 
Ingen veit alt.

Der ror og ror, 
i ring, 
for berget syg. 
Forvilla plask på djupet. 
Forkoment knirk i tre. 
Forvilla trufast sjel som ror 
og snart kan sugast ned.

Han står der òg 
den andre, 
han i bergfoldene, 
i svartare enn svart, 
og lyer utover. 
Lam av synd. 
Stivt lyande. 
Stiv av støkk 
fordi her ror.

Då må det gå blaff og blå-skin 
fram og attende 
som heite vindar 
og som frost.

Det ror og ror i natt. 
Det ser og ser ingen. 
Ingen veit 
kven som slikkar på berget 
når det er mørkt. 
Ingen veit botnane 
i Angest sjø. 
Ingen veit 
kven som ikkje kan ro.

Tarjei Vesaas

Onsdag 12.desember

I dag stod vi opp alt for tidlig. Helt frivillig var det også. Jeg inviterte Erik med på hotellfrokost på Scandic Havet. Siden de avslutter frokosten klokken halv ti, så måtte jeg opp ekstra tidlig sånn at bandittene fikk morgentur og frokost før vi dro. 
Det var et imponerende utvalg av mat, spesielt den varme maten. Vi avsluttet med kaffe og kaker og jeg tror ikke noen av oss bør gå på ei vekt resten av året Vill

Her er et bilde av de to søte bandittene tatt for mer enn 8 år siden Hjerte

 

Luke nr 12

Midt i byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang. 
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang, 
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong. 
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long! 
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt: 
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt. 
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått 
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått. 
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen

Tirsdag 11.desember


Les om HJEMMUSA + FJELLMUSA {#smileys123.tonqueout}

 

Luke 11

Helt ensom ble jeg aldri

Helt ensom ble jeg aldri, trass i alt. 
Stjernene på himmelen var mine søstre, 
vinden en gammel venn 
fra barndommens barfotsomrer 
i villblomstbakkene ved Børen sjø.

Jeg levde dager i vennskap med ting 
av nærhet og fred, dager 
da ansiktet nede i kilden smilte 
skjønt det var mitt eget.

Og nå, nå har jeg levd lenge nok til 
å høre døden synge i mine årer. 
Det er som en stor fred, 
et løfte om engang å få bo 
på kontinenter inne i fuglesangen.

Hans Børli

Mandag 10.desember

Morgenturene går som vanlig gjennom Rensåsparken. Jeg tror at Bodø Kommune har valgt å spare på strømmen, for med en gang det er lyst nok ute, så slukkes lysene på juletreet. Jeg rakk akkurat å ta et par bilder og så ble det mørkt. Kanskje jeg må stå opp litt tidligere om morgenen.

Den lille banditten har fått på seg en liten bomullstrøye. Hun har bestemt seg for å skifte pels til jul og akkurat nå er det veldig lite underull igjen. Hun er veldig fornøyd når hun får på seg klær. Litt sånn æddabædda til Guri Malla. Tror ikke Guri bryr seg en meter {#smileys123.tonqueout}

 

Luke nr 10


Berus deg!

Man må alltid være beruset. 
Alt dreier seg om dette: 
det er det eneste problem. 
For ikke å føle tidens fryktelige åk 
som knuser dine skuldre 
og presser deg til jorden, 
må du uopphørlig beruse deg! 

Men på hva? 
På vin, på poesi eller dyd — 
Hva du vil, 
Men berus deg!

Og hvis du undertiden våkner opp 
på palassets trappetrinn, 
i grøftens grønne gress 
eller i ditt kammers dystre ensomhet, 
og hvis rusen alt er i ferd med å svinne 
eller er forsvunnet, 
spør du vinden, bølgen, stjernen, 
fuglen eller tårnuret, 
spør alt som iler, alt som klager, 
alt som kretser, 
alt som synger eller taler — 
spør hvilken time det er.

Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen og tårnuret 
vil svare: 
”Det er timen da du skal beruse deg. 
Berus deg uoppphørlig 
på det at du ikke blir 
en av tidens pinte treller. 
Berus deg på vin, poesi eller dyd 
Hva du vil!” 
Men berus deg !

Charles Baudelaire 
Gjendiktet på norsk av André Bjerke