4.søndag i advent, 20.desember

 

Tenn lys, nå stråler alle, de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam
tenn lys for himmelkongen, som gjeterflokken så
nå møtes jord og himmel, i barnet lagt på stå.

Eyvind Skeie

 


LUKE NR 20


Vinter-Kristus

Det knirket i usmurt lær.
Knektene førte ham til Golgata.
Men korset fikk de ikke reist,
jorda var frossen.

Da kledde de ham naken
og overga ham til frosten.
Men tornekransen rundt hans tinninger
den lot de sitte:
Et blodig rosenblad
sleit seg løs i nordavinden
og blåste inn i Menneskets hjerte.

Hans Børli



Lørdag 19.desember

 

LUKE NR 19


Du spør

– veien til hjertet mitt?
Den går gjennom veien til hjertet ditt.
Likevel kan du stanse og gjenta:
Jeg kjenner ikke veien til hjertet ditt.
Jo, du kjenner veien til hjertet mitt
for jeg kjenner veien til hjertet ditt.
Den går gjennom veien til hjertet mitt.

Arild Nyquist 



Fredag 18.desember

LUKE NR 18


Som en der kommer fra fest

Som en der kommer fra fest
- ikke beruset av festen,
men ennu på hjemveien ser seg om
etter en gjest,
hedersgjesten,
som aldri til festen kom---
- slik møter jeg mangen en morgen nu.
Livet var festen,
og hedersgjesten,
som slett ikke kom, --- det var du.

Som en der er blitt bedratt
- ikke for noe han eier,
men for noe han hemmelig håper på,
en sjelden skatt
som sank mot dybder og leier
han ikke kan øyne og nå –
-slik møter jeg nettenes ensomhet nu,
I mørke jeg dykker
mot perler og smykker,
men skatten som sank, det var du.

Som en der har tømt sitt glass
-- ikke av hang til giften,
men leker med døden på giftbegrets bunn
og lever på trass,
i solskinn og stormers skiften,
så og si like rund --
slik går jeg og unngår å møte deg nu.
Jeg spotter kun pinen
av giften og vinen.
for giften og vinen var du.

Som en der er redd for å dø
- - ikke av angst for døden,
men hemmelig håper igjen å få se
evighets frø
spire i vårmorgenrøden
som skudd av oppstandelsens tre
slik går jeg og merker meg livet nu.
Men flukten for døden
mot vårmorgenrøden,-
ja, livet og døden er du.....

Herman Wildenvey

 


Torsdag 17.desember

LUKE NR 17


Mirakel

Hvor kom du fra, mirakel? Har en vind
slått opp et vindu, så en fugl fløy inn?
Du er et vindstøt og et vingekast
i dette rom hvor tingene står fast.

Et sovnet rom. Så var du her med ett.
Du er det plutseligste jeg har sett!
Og hva du gjør her inne? Bare det
som ingen klar forstand kan forutse.

Her skjedde lite før. Nu skjer det mer,
for hele rommet blomstrer når du ler.
Hva kalles dette at en sjel får bo
i hus med et mirakel? … Overtro.

Det finnes nok av dem som ikke vil
forstå at du og alvene er til!

André Bjerke

 


Onsdag 16.desember

LUKE NR 16


Lengselen

Den som har lengselen i seg
er aldri fattig.
Lengselen kan legge
en blå kongekappe
selv over tiggerens
magre skuldre.

Hans Børli 

 


Tirsdag 15.desember

LUKE NR 15


Fredsang

Fred over alle på jorden.
Fred over arbeidet vårt.
Måtte det alltid ernære
dem som arbeider hårdt.

Fred over alle i landet.
Fred over oss i by.
Måtte den alltid gi hus til
dem som gir andre ly.

Fred over oss her i hjemmet
Fred over naboen vår.
Måtte en fredelig nabo
være i fred hvor han går.

Fred over Krasnaja-plassen
og Lincolns monument
og Brandenburger-porten
og fanen som der er tent.

Fred over barn i Korea
og arbeidsfolket i Ruhr.
Fred over New Yorks sjåfører
og kulier i Singapore.

Fred over nordiske bønder
og bønder fra Trinidad.
Fred over gode og lærde
i Oxford og Leningrad.

Fred over barnet i vuggen
og over den som skal dø.
Måtte vår jord bli oss vennlig
og gi oss det daglige brød.

Georg Johannesen

 

 

Mandag 14.desember

LUKE NR 14


Jul

Der ble så sent og langsomt gry
og tidlig mørkt i hus og by
Med alle lamper tente.
Og der kom sne og akevær.
Da måtte julen være nær,
og det ble hardt å vente.

Så kom den første julegran!
Vi glemte bok og timeplan
og var for tidlig glade.
En skog var kommet hit i natt!
Vi gikk oss vill og stod forlatt
i stille duft av kvae!

Den siste lange time går,
og all vår sorg er endt i år
for frøken og pedellen.
Vi river våre ransler frem
og stormer ut og stormer hjem
til mor og julekvelden.

Og hjemme er det bråk og bras
og kjøkkenbenken full av stas
og underlige pakker:
Rosiner, mandler, mel og mjød
og julelys og julebrød,
og dagen lir og lakker.

Så hemmelig går allting til.
Nu spørs det om du har vært snild,
og du får tinnsoldater.
Du vet nok de du liker best,
som traver tappert frem til hest
på brede, grønne plater.

Og stuedøren lukkes op:
Der står det, tendt fra rot til topp,
det glitrer og det brenner!
Det lukter lys, og harpikslukt,
og der er epler, allslags frukt
og snilde kakemenner!

Så kommer natten, mørk og mild,
og engler flyver fra og til
på bleke melkeveier.
Og Herregud, din vilje skje:
men la det helst bli meget sne,
ja all den sne du eier!

Arnulf Øverland