Noen av fargeprøvene som ble sjekket ut midt på natta.

Søndag 12.november

I går kjøpte jeg inn maling til badet. Det å bestemme seg for den rette fargen er ikke så enkelt. Jeg fikk anbefalt en nydelig farge av disse fargeekspertene på Jotun. På bildet så det ut som en nydelig farge. Heldigvis kjøpte jeg ikke 6 liter med en gang, men kjøpte en liten prøveboks sånn at jeg kunne teste ut hvordan det så ut på veggen Hvisker

Og takk for det, for jeg fikk latterkrampe da jeg så hvordan den fargen var på min vegg. Jeg klippet opp hele fargekartet i remser og så begynte jeg å eliminere. Da jeg til slutt stod igjen med 4 forskjellige farger var klokken blitt 2 om natta. Jeg tok bandittene med ut på en siste tissetur og da jeg kom inn fra turen forsvant det to farger til. Jeg hadde googlet og sjekket farger i lange baner og etter en ny runde på pc'n så valgte jeg den fargen som er på bildet under. Den heter Frostrøyk {#smileys123.tonqueout}

Nytt vinylgulv, lim og sveisetråd ligger klart. Ny dusj er også handlet inn, så nå er det bare å vente på at maleren skal dukke opp Kul

Siden det er farsdag i dag så sender jeg en ekstra tanke til min kjære pappa Hjerte

Onsdag 8.november

Da jeg kom hjem i ettermiddag så var skjermen på pc'n min helt grå. Jeg slo den av og på igjen og den var fortsatt grå. Fikk et lite snev av panikk i tilfelle den hadde tatt kvelden for godt med tanke på at jeg har lagret mange bilder jeg ikke vil miste og ikke minst adventskalenderen som ligger klar med julekort og deilige dikt. 
Jeg slo av en gang til og ventet noen minutter før jeg slo på igjen. Det tok litt tid, men så kom skjermbildet mitt og det gikk bra å gå inn på e-posten. For det var min første tanke. Redd det som reddes kan. Og nå har jeg sendt en drøss med e-poster til meg selv med både dikt, julekort, julefortellinger og enda mer jul. Så jula er berget hvis pc'n ryker for godt Hjerte

Nå skal jeg kjøre innom en butikk for å kjøpe en ny harddisk som jeg kan lagre det jeg har på maskinen sånn i tilfelle den går i svart.
Men jeg har da fått reddet han Snekker Andersen, så han dukker garantert opp igjen på adventssidene mine i 2019 Vill

Lørdag 4.november

I går var det 60 år siden den verdenskjente hunden Laika ble det første levende vesenet i verdensrommet. 

Laika skutt opp i rommet i den sovjetiske satellitten «Sputnik 2». På forhånd hadde russerne beroliget hele verden med at den godt trente hunden skulle sovne rolig inn etter ti dager i rommet, etter å ha spist forgiftet mat.
Det som imidlertid var sannheten, og som ble kjent nesten 45 år senere, var at Laikas dødsfall var mye mer brutalt. I 2002 ble det kjent at Laika døde av overoppheting og panikk, bare noen timer etter at hun ble skutt ut i rommet.
Årsaken skal ha vært at satellitten ikke var ordentlig isolert for solas strålinger, noe som førte til at hunden etter kort tid ble ekstremt varm. Hun døde av stråling etter bare ni runder rundt jorda.
Laika skal ha gått i bane rundt jorda 2 570 ganger før satellitten brant opp i atmosfæren 14. april 1958.

Laika ble funnet som løshund på gata i Moskva av en forsker ved det sovjetiske romprogrammet. Hun ble én av seks hunder de trente opp.
Hunden var ressurssterk og tisset uten å løfte et bein, i tillegg var hun fotogen - det var blant kravene. De valgte løshunder fordi de antok at disse dyrene allerede hadde lært seg å mestre forhold under ekstrem kulde og sult.
Laika veide rundt fem-seks kilo og var tre år gammel.

Kilde Dagbladet
Foto AP/NTB Scanpix

Frimerket, plakater, sigarettesker, fotografier, leketøy, avisoppslag, malerier, postkort, jakkemerker, skulpturer, dekorerte tallerkner; mye av det knyttet til den stakkars Laika, som ble både en heltinne og et ikon for sovjetisk framskritt og forskertriumf. 

Alle som var barn under romfartens fødsel, husker Laika. I sin sang til den russiske romhunden, synger Åge Aleksandersen:

 "I et romskip reist du
Laika hett du
For så langt avsted
Og mot all fornuft
og voksen tanke
Æ hadd’ så lyst te å vær med"

Noen frimerker av Laika som jeg har i frimerkesamlingen min.

Stakkars lille hund Gråter

Fredag 3.november

Endelig fant jeg den dompapen jeg ønsket meg til jul. Jeg har søkt på nettet både i inn- og utlandet for å finne en dompap som jeg følte var det jeg ville ha. Og så fant jeg den på Hadeland Glassverk av alle plasser. Den er supernydelig synes jeg. Juletreet i glass ble med meg hjem fra det siste loppemarkedet jeg var på. Både dompapen og juletreet skal få stå i stua til jula er over. For det er ikke så veldig lenge igjen før den esken med "vi pynter til advent" skal hentes ned fra loftet Whow

Og så får vi se om jeg kommer meg en tur på Glassverket før julen ringer inn. Hvem vet, kanskje det dukker opp enda en dompap i huset {#smileys123.tonqueout}

Torsdag 2.november

Jeg har sett på valpebilder i lange baner og mimret om det siste valpekullet som Guri Malla hadde. Det skulle være forbudt å være så søt som små buhundvalper er. Nå blir de jo grusomt søte når de blir voksne også {#smileys123.tonqueout}

Her har Guri Malla et sekund med husmorferie mens den søte og bløte Anya Made Amazing ser på fotografen Hjerte

Guri Malla og Bobbo Made Brilliant Hjerte

Jeg ble et lite øyeblikk valpesyk, men det øyeblikket varte bare 1 sekund Smiler stort

Onsdag 1.november

Ny måned, nye muligheter og et nytt deilig dikt Hjerte

I går kveld på Allehelgensaften luftet jeg bandittene og så gikk vi til gravgården. Det er mange som tenner lys på gravene til avdøde slektninger og venner. Jeg synes det er en fin kveld og minnes de som ikke er her lengre. Det kjennes godt å gå der på gravgården og se på alle lysene som skinner. 

Jeg brukte opp alle lysene jeg hadde med, så min venninne fikk en fakkelboks på sin grav. Og bandittene var som vanlig veldig tålmodige hver gang jeg tok av meg sekken og fant fram lys og lighter. 

Var inte rädd för mörkret

Var inte rädd för mörkret,
ty ljuset vilar där.
Vi ser ju inga stjärnor,
där intet mörker är.

I ljusa irisringen
du bär en mörk pupill,
ty mörkt är allt som ljuset
med bävan längtar till.

Var inte rädd för mörkret,
ty ljuset vilar där,
var inte rädd för mörkret,
som ljusets hjärta bär.

Erik Blomberg

Tirsdag 31.oktober

I dag var det en liten snøstorm da jeg gikk på morgenturen med bandittene, så vi måtte ligge på tørk i sofakroken i minst en time etterpå.
Det var nyåpning på en malerbutikk i dag med mange gode tilbud, så jeg måtte ta meg selv i nakken for å komme meg ut igjen. Takket være min kjære grandnevø Martin fikk jeg satt på vinterdekk på bilen i går. Det hadde ikke vært noen god ide å kjøre på sommerdekk i dag. Men nå er jeg i alle fall lykkelig eier av et nytt vinylbelegg til badegulvet. Jeg kjøpte både lim og sveisetråd og fikk bestilt tapet. Nå er det bare å vente på at maleren som skal hjelpe til blir ferdig med den jobben han har akkurat nå. Det blir i alle fall helt nytt bad før jul og det skal bli kjekt å bli helt ferdig med oppussing av leiligheten. 

Yr.no har sagt at resten av nedbøren som skal komme denne uka skal komme ned ferdigmåket. Her er et bilde jeg tok ut av vinduet på soverommet mitt kvart over to i dag. Det er utsikten jeg har når jeg sitter foran pc'n Kul

Det ble en kald og litt våt morgentur i dag. Den lille banditten var veldig glad for at hunddukene lå og varmet seg på badegulvet til vi kom hjem igjen {#smileys123.tonqueout}

Mandag 30.oktober

Før når jeg gikk på tur med hundene, så hadde jeg en uvane med å la mobiltelefonen ligge igjen hjemme. Så tok jeg og aktiverte en skritteller på mobilen sånn at det gikk litt sport i å ta den med på turene. For da kommer det opp hvor langt jeg har gått og ikke minst hvor mange skritt det blir i løpet av en dag. Det viktigste med å ha med mobilen er jo hvis noe skulle skje sånn at jeg må ringe etter hjelp. Det fikk jeg virkelig erfare når elghunden Guri dro på elgjakt i forrige uke. 

Det er ikke bestandig jeg husker å ta med mobilen når jeg bare går rundt kvartalet. Jeg føler heller ikke noe stress med å ha skritteller på mobilen. Jeg har satt et lavt mål hver dag på 6000 skritt. Som regel viser skrittelleren mye mer enn det. Minst 10000 skritt hver dag. Men for meg er det viktigere at jeg husker å ta med mobilen enn hvor mange skritt det blir når dagen er over. 

Her er et bilde fra dagens morgentur. Bandittene og jeg går denne turen hver eneste morgen før vi spiser frokost. I dag var ikke himmelen enig med seg selv om den skulle slippe fram sola. Men en fin start på dagen er det og vi kan slenge oss i sofakroken med god samvittighet før vi går på langtur Kul