Julen 2011 laget jeg hjemmesidens første adventskalender med små dikt og gamle julekort med hunder på. Her har jeg samlet alle diktene og julekortene på en egen side.

Luke nr 1


Nå er det snart jul

 

Nå er det snart jul og da ønsker jeg meg

en god bok.

En å krype inn i når jeg fryser, feks,

eller når jeg er ensom

(feks), eller når

hele verden, føler jeg, går meg imot.

 

Krype inn og kravle rundt mellom sidene,

grafse til meg næring der jeg finner den;

en proteinrik setning her, et dikt der

fullt av A, B, 1&2, C, D og K-vitaminer,

 

ete og drikke, bo i boken til jeg,

velfødd og styrket,

påny kan gå ut

og blande meg med dere, masekopper.

 

Heikki Gröhn

Luke nr 2


Det er langt mellom venner

 

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Kolbein Falkeid

Luke nr 3


Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd.

Stein Mehren


Luke nr 4


Dagen er et brev

Gangstaupa tvers over gransnaret
fram til postkassa ved riksvegen
står alltid oppgått og åpen:
Alle snøfall tråkket ned
av riflete gummistøvelsteg, alle skygger
slitt som ei golvrye, hvert
segl av nattgammel kingeltråd
brutt-
Ennå venter du.
På hva-?
Dagen er et brev som aldri kommer.

 

Hans Børli

Luke nr 5


Bøn


Du kysset mine øyne
og from av fryd jeg ber;
at usselhet og ondskap
ei må finnes mer,
men at et vell av godhet fra
nå må stråle frem,
og møte mine øyne fordi
du kysset dem.

Nordahl Grieg
 

Luke nr 6


Det är vackrast när det skymmer

 

Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.

Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.

Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
Inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra -
Ensam, utan spår.

 

Pär Lagerkvist

Luke nr 7


I morgon, i morgon, men ikkje i dag

I morgon, i morgon
blir litt av ein dag.
Men i dag, nei, i dag
Gjer eg ikkje det slag.
I dag har eg anna
å fundera på,
Men kom att i morgon,
så skal du få sjå!

Josef G. Larsen


Luke nr 8


Lengst inne

Lengst inne
der vår kjærlighet er ensom
uten ord og ords bedrag

Lengst inne
der vår svakhet føder svakhets
grenseløse styrke
Er vi alltid sammen
uten krav og løfters nederlag

Lengst inne
er vi alltid sammen
vergeløst
og tryggere enn alt.

Erling Christie

Luke nr 9


Styrke og svakhet

Styrken -
den virkelige styrke -
har i si hand en stav
som heter svakhet.

Den dagen styrken glemmer
å stø seg til denne mjå seljekvisten,
da snubler den i en kingeltråd
og brekker lårhalsen.

 

Hans Børli

Luke nr 10


Likevel vet du

Likevel vet du
at gleden er der ute et sted
som da du var liten og sirkusmusikken
entret opp den skrøpelige kveldsbrisen til vinduet ditt.
Den kom så langt bortenfra
som kolibrien, blomsterkysseren,
med kroppen stappfull av hjerte.

De fant ikke ord
for hemmelighetene da, men visste
sikrere for hvert glass skumring du drakk
at gleden, den galningen
lette etter deg der ute
med sørgerender i øynene.

Kolbein Falkeid

Luke nr 11


Mange års røynsle med pil og båge

Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, og prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar:
Her er óg eit midtpunkt.

Olav H. Hauge

Luke nr 12


De hundrede fioliner

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.
Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte,
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme hjerte,
når engelen Sorg over jorden går!

Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval du har hatt,
til hundrede fioliner.

Arnulf Øverland

Luke nr 13


Hentet

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.

Johann Grip

Luke nr 14


Ikke for nær

 

Ikke for nær

nei ikke for nær

da skygger vi for hverandre

vi vil leve i solen

men ikke for langt borte

for greinene våre må få stryke

hverandre i kveldsvinden

og i de dype nettene

vil vi føle den andres langsomme åndedrett

i takt med stjernene og skyene som driver vekk

og i det første glitter av morgen

vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

ikke for nær

så vi suger næring av samme jord

for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen

at vi kan ta i hverandre

når vi er ensomme

og falle nær hverandre

til slutt

 

Egil Ulateig

Luke nr 15


Kvadratur

Barndom. Er det den
vi engang var eller den vi aldri
fikk være, som plager oss mest

I erindringen om barndom
ligger vår største lykke
rett under vår dypeste sorg

Ja, det som gjør oss lykkelige
er de selvsamme ting
som gjør oss så ulykkelige

Som kjærligheten. En vi aldri
fikk være, utfordrer oss en gang til
til å bli den vi er

Stein Mehren

Luke nr 16


Åleine

Første gong
eg var åleine med
deg var eg redd.

Nå er eg
redd for å bli åleine
utan deg.
Slik kan det gå.

Det tenkjer eg på.

Tenk å bli redd
på ein så god måte.

Forresten er det berre deg
eg tenkjer på nå.

Slik kan det gå.

Einar Økland

Luke nr 17


Den stille tryggheten

Husker du det?
Når du lå i baksetet
seint, seint om kvelden
og det var fortsatt lang vei hjem
og far hadde nynnet litt
og mor sa hysj jeg tror han sover
- men du sov ikke
du lå og hørte
på den stille tryggheten
med klikkene
klikkene som fortalte om
full kontroll
når far skrudde fjernlyset av og på
en hemmelig kode som han kunne
slik at ingenting kunne gå galt

Hvem av dere kan gi meg den
den stille tryggheten
hysj bare sov du
klikk klikk, ingenting kan gå galt
bare sov.

Henrik Mestad

Luke nr 18


Med åtte roser

 

Åtte roser vil jeg gi deg:
Én fordi du er så pen.
Én for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i én?)
Én fordi du er en hulder.
Én fordi du er en ånd.
Én for trykket av din skulder.
Én for varmen i din hånd.
Én for håpet, én for slottet
vi skal bygge: Det blir åtte -
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose – som er du.

 

Andre Bjerke

Luke nr 19


Pusteøvelse

 

Hvis du kommer langt nok ut
får du se solen bare som en gnist
i et sluknende bål
hvis du kommer langt nok ut

 

Hvis du kommer langt nok ut
får du se hele Melkeveiens hjul
rulle bort på veier av natt
hvis du kommer langt nok ut

 

Hvis du kommer langt nok ut
får du se universet selv,
alle lysår - milliardenes summer av tid
bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
hvis du kommer langt nok ut.

 

Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen

- til deg selv.

 

Rolf Jacobsen

Luke nr 20


Din veg

Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.

Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.

Olav H. Hauge

Luke nr 21


Når kvelden står rød over Hesteknatten

Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.

Hans Børli

Luke nr 22


Tåren

Tørk bort mine tårer
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.

Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.

Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.

Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.

 

Jakob Haugå

Luke nr 23


Mot jul


Endeleg sovnar dei, Randi og Kjell.
Dagen har vore så lang.
Det er berre vesle- julaftans kveld,
så seint som det går, men no lid det lell
mot høgtid og juletregang.

No drøymar Kjell om ein fin dokkemann,
ein ball og ein hest eller to.
Randi ho drøymer det samme som han,
hentar seg bjørnar frå eventyrland
og dokker så store som så.

Dei drøymar om alt det dei vonar å få.
Så ljosnar ein dag på ny:
Julaftans morgon, ein himmel så blå,
nysnø der ute med solglitter på
og helg over land og by.

Inger Hagerup

Luke nr 24


Kjærlighetsdikt

Kjærlighet er at du har et godt ord,

om din bror.

Kjærlighet er alt godt du kan si,

er alt godt du kan gi,

til din venn.

 

Kjærlighet er å være sammen om alt,

gråte store tårer av salt.

Kjærlighet er å trøste hverandre,

nei, det kan en jo ikke klandre,

for kjærligheten er større enn man tror,

selv vår kjærlighet mot vår lillebror.

 

Kjærlighet er en liten krangel,

å gå sammen på fyllerangel.

Kjærlighet er å vaske hennes rygg,

kjærlighet er å være trygg.

Kjærlighet er å være sammen,

kjærlighet er kun fryd og gammen.

 

Kjærlighet er å gi henne skyss,

la henne ved porten få et kyss,

midt på natten følge henne inn,

og la foreldrene gå i spinn.

Kjærlighet er å godta og bli jaget ut,

uten å gjøre det slutt.

Kjærlighet er å komme tilbake,

på lyse dagen,

til kaffe og kake.

Kjærlighet er å være velkommen,

å føle at man er eggehviten rundt eggeplommen.

 

Kjærlighet er ungdomsforelskelse,

kjærlighet er å elske,

kjærlighet er alt godt dere kan finne på,

springe, hoppe og gå,

hånd i hånd.

Kjærlighet er å gi hverandre et kyss for hele verdens befolkning

og la de ha verdens mest romantiske,

kanskje dumme tanker,

mens de to nyforlovede hånd i hånd vanker.

 

Og så bli kjærligheten til et nygift par,

og den nygifte kvinne blir gravid,

og under sitt hjerte hun bærer,

et barn som skal dele kjærligheten,

sammen med mor og far.

 

Kjærlighet er å bo sammen i en trang leilighet,

med ungeskrik og hyl.

Kjærlighet er ikke bestandig herlighet,

men allikevel, kan elendighet være kjærlighet.

 

Kjærlighet er å se barna gifte seg,

få barn selv.

Alt går som en elv.

Fra det stille vann opp i høyden, det er barndommen.

Så kommer fossestrykene, det er ungdommen.

Så kommer en rolig elv, det er ekteskapet.

Så renner den rolige elva ut i havet,

en hel familie er skapt.

 

Kjærlighet er å se hverandre gråne bort,

å gå sammen inn i livsens port.

Kjærlighet er å tenke på gamle minner,

tenke så de gamles øyne skinner.

Tenke på barn og barnebarn,

og sitte og nøste opp gammelt garn,

for å strikke av kjærlighet og garn,

votter,

til de små barnebarn som enda sitter på

potter.

 

Kjærlighet er å la det gamle par ligge i dobbeltseng,

og la de drømme at de er ung og frank igjen,

og ligger på en kløvereng.

Kjærlighet er å la det siste bli oppfylt,

la det gamle par få ligge på kløvereng,

under gravstein forgylt.

Kjærlighet er å la det lykkelige par ligge side om side

på kirkegården.

 

Kjærligheten kan være en slutt på livet,

men enda eksisterer det kjærlighet,

hos alle andre kjærlighetspar,

for

kjærlighet er kjærlighet.

 

Skrevet av meg, Bjørg Helgesen,
da jeg var 14 år gammel og

svevde på en rosa sky Rødmer