Luke nr 24
Kjærlighetsdikt
Kjærlighet er at du har et godt ord,
om din bror.
Kjærlighet er alt godt du kan si,
er alt godt du kan gi,
til din venn.
Kjærlighet er å være sammen om alt,
gråte store tårer av salt.
Kjærlighet er å trøste hverandre,
nei, det kan en jo ikke klandre,
for kjærligheten er større enn man tror,
selv vår kjærlighet mot vår lillebror.
Kjærlighet er en liten krangel,
å gå sammen på fyllerangel.
Kjærlighet er å vaske hennes rygg,
kjærlighet er å være trygg.
Kjærlighet er å være sammen,
kjærlighet er kun fryd og gammen.
Kjærlighet er å gi henne skyss,
la henne ved porten få et kyss,
midt på natten følge henne inn,
og la foreldrene gå i spinn.
Kjærlighet er å godta og bli jaget ut,
uten å gjøre det slutt.
Kjærlighet er å komme tilbake,
på lyse dagen,
til kaffe og kake.
Kjærlighet er å være velkommen,
å føle at man er eggehviten rundt eggeplommen.
Kjærlighet er ungdomsforelskelse,
kjærlighet er å elske,
kjærlighet er alt godt dere kan finne på,
springe, hoppe og gå,
hånd i hånd.
Kjærlighet er å gi hverandre et kyss for hele verdens befolkning
og la de ha verdens mest romantiske,
kanskje dumme tanker,
mens de to nyforlovede hånd i hånd vanker.
Og så bli kjærligheten til et nygift par,
og den nygifte kvinne blir gravid,
og under sitt hjerte hun bærer,
et barn som skal dele kjærligheten,
sammen med mor og far.
Kjærlighet er å bo sammen i en trang leilighet,
med ungeskrik og hyl.
Kjærlighet er ikke bestandig herlighet,
men allikevel, kan elendighet være kjærlighet.
Kjærlighet er å se barna gifte seg,
få barn selv.
Alt går som en elv.
Fra det stille vann opp i høyden, det er barndommen.
Så kommer fossestrykene, det er ungdommen.
Så kommer en rolig elv, det er ekteskapet.
Så renner den rolige elva ut i havet,
en hel familie er skapt.
Kjærlighet er å se hverandre gråne bort,
å gå sammen inn i livsens port.
Kjærlighet er å tenke på gamle minner,
tenke så de gamles øyne skinner.
Tenke på barn og barnebarn,
og sitte og nøste opp gammelt garn,
for å strikke av kjærlighet og garn,
votter,
til de små barnebarn som enda sitter på
potter.
Kjærlighet er å la det gamle par ligge i dobbeltseng,
og la de drømme at de er ung og frank igjen,
og ligger på en kløvereng.
Kjærlighet er å la det siste bli oppfylt,
la det gamle par få ligge på kløvereng,
under gravstein forgylt.
Kjærlighet er å la det lykkelige par ligge side om side
på kirkegården.
Kjærligheten kan være en slutt på livet,
men enda eksisterer det kjærlighet,
hos alle andre kjærlighetspar,
for
kjærlighet er kjærlighet.
Skrevet av meg, Bjørg Helgesen,
da jeg var 14 år gammel og
svevde på en rosa sky
