Søndag 22.september

I dag har vi vært på loppemarkedet til dyrenes beskyttelse i Bodø. De har også kafe med gode kaker, veldig god møsbrømlefse og andre gode retter. På loppemarkedet fant jeg to digre kokebøker som jeg ikke hadde fra før av og et reklameskilt for sunlight såpe. Etter det klarte jeg å beherkse meg og brukte resten av tiden på kafeen sammen med gode venner. Møsbrømlefsa var skummel god og på veien hjem vurderte vi å snu for å spise enda en lefse.

Til jeg finner den perfekte plassen for skiltet, så har det fått plass på ei hylle jeg har på badet.

Kveldsturen ble på tre kilometer i vakker høstsol. Vi gikk tur/retur Bodøsjøen og på veien hjem fant lille Rakel en benk hun hoppet opp på. Da måtte jo Guri Malla også hoppe opp, for hun sier ikke nei til en godis 😉

Onsdag 18.september

I dag var jeg på loftet en tur og da bare måtte jeg ta bilde av disse raringene som sitter på øverste hylle og venter på at noen skal komme for å leke med dem.

Fra venstre er det en liten Ikea-bamse som egentlig er kjøpt til bandittene, men siden de allerede har maken i lekekurven, så fikk den sitte på loftet. Så sitter Topsy, kosehunden til Erik som han fikk da han var 3 år. Foran Topsy sitter Mister Glefsmann, han har halsbandet som Tina Turner brukte som valp. Den svarte bamsen er også fra Ikea, den fikk Pernille og alle hennes kullsøsken da de var 1 år. Bamsen til Pernille har det samme gule bandet rundt halsen som hun hadde da hun var valp (alle valpene hadde forskjellige farger på sine halsband da de var i valpekassen). Bak der sitter Albert, tror Erik var 2 år gammel da han fikk han. Albert og Topsy var favorittene. Så sitter den stakkars julebamsen min som jeg kjøpte på Hadeland Glassverk for minst 18 år siden. Av og til husker jeg på å ta den ned til jul. Ved siden av der sitter eselet Tussi som ble kjøpt på Fretex for mange år siden. Av en eller annen grunn havnet han på hylla sammen med de andre lekene i stedet for i lekekassa til bandittene.

Helt til høyre er sparegrisen til Erik. Den var han ekstra glad i da han var liten, så den fikk ligge i senga til Erik sammen med Tospy og Albert. Da Sara hadde sitt første valpekull ble Erik ekstra begeistret for den valpen som vi kalte for Tina Turner. Jeg husker episoden som om det var i går. Jeg stod på kjøkkenet da Erik kom inn. Det var bare to måneder igjen til Eriks 5-årsdag, så jeg spurte om det var noe spesielt han ønsket seg i bursdagsgave. Joda, han ville ha Tina Turner og så ville han kalle henne for Tai Tai i stedet. Da sa jeg at det ble en altfor dyr gave, og hvis han skulle ha henne, så måtte jeg få sparegrisen hans med alle pengene i. Han så litt betenkt ut der han gikk fra kjøkkenet og inn på rommet sitt. Etter en liten stund kom han tilbake på kjøkkenet, satte sparegrisen på kjøkkenbenken og tok meg i handa og sa "da har vi en avtale"!

Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at han ville gi fra seg sparegrisen, så jeg ble virkelig tatt på senga. Og ikke kunne jeg si til Erik at jeg bare hadde tullet med han angående Tina Turner. En avtale er en avtale, selv om man ikke hadde fylt 5 år enda. Så Tina ble registrert på Erik og hun fikk beholde navnet sitt ❤❤❤

Erik var utrolig flink med Tina, hun fikk også bo i senga sammen med alle de andre kosedyrene. Han lærte henne å gå pent i band og når Tina var blitt litt større, så gikk de på turer sammen hver eneste dag. 

Stolt eier av Tina Turner 

Det ble litt mimring i dag også, her er enda et mimrebilde:

For et år siden i Ausvika, 13 varmegrader og stor sol.

Mandag 16.september

Jeg var på loftet i dag for å hente ned noen hundetepper. Tok en liten titt i noen av hyllene og det er jo mye rart som er pakket bort. I en av hyllene lå denne tøykalenderen fra 1986. Jeg husker at jeg kjøpte den på Sjølyst året før.

Den første datoen som ble markert var da Erik ble født, 16.mars. Så har jeg merket 26.april. Det var da jeg trodde at jeg skulle komme meg på utstilling med Emma. Formen var ikke helt på topp etter fødselen og Erik var jo ikke blitt 6 uker gammel. Men jeg sendte Emma avgårde til Ranautstillingen sammen med min venninne May-Iren og de kom hjem med både cert og best i rasen. 
7.juni ble Erik med i bilen på vei til Gälivare der Emma fikk cert, cacib og best i rasen. Hun ble også karaktertestet og fikk godkjent.
28.og 29.juni sendte jeg Emma avgårde til Lofoten sammen med min venn Øystein og de kom hjem med to cert og to best i rasen.
6.juli reiste Emma og jeg med fly tur/retur til NKK Harstad og hentet hjem cert, cacib og best i motsatt kjønn. Da ble Emma norsk og svensk utstillingschampion. 
10.august ble Erik med på enda en internasjonal utstilling. Da reiste vi til Oulu i Finland der Emma fikk cert, cacib og best i rasen. Der ble Emma finsk og nordisk utstillingschampion.

Ser jeg også har ført på datoen da Emma ble internasjonal utstillingschampion året etter og da hun ble svensk og norsk lydighetschampion i 1988.

Det var litt kjekt å mimre i dag og kalenderen skal jeg fortsatt gjemme på så lenge som jeg lever ❤

Søndag 15.september

Et lite minne dukket opp i dag. Dette bildet tok jeg på Rønvikfjellet for nøyaktig fire år siden. Det var hele 20 varmegrader og det var en vakker høstdag der bandittene kunne springe fritt så mye som de ville. 

Klatremusa Rakel 

Lørdag 14.september

I dag våknet jeg av at lille Rakel kastet opp. Må ærlig innrømme at panikken tok meg et par sekunder til jeg fikk slått på lyset og sett at hun bare hadde kastet opp litt gress og noe mat fra i går. Denne mystiske og skumle hundesykdommen gjør jo at man blir på vakt. En eier som har mistet sin hund har delt sin erfaring med sykdommen:

"Hunden mistet først matlyst, ble litt slapp. Så oppkast , etterhvert mest skum og slim , men ikke blod. Ikke diaré på dette tidspunkt . Hunden var tørst , drakk, men det kom i retur. NB ikke diaré ennå. Slapp , men ikke utslått. Dvs Ikke helt uvanlig . Så etter noen timer brå forverring og nå blod i diaré og oppkast med blod og hunden går nesten i sjokk.
Rett til smådyrsklinikken på veterinærhøgskole , rett inn til full akuttbehandling, intravenøs , medisinering. Fantastisk oppfølging der. Får etterhvert stabilisert ham mht hjerterytme, blodtrykk, veskebalanse , mv. Hunden blir stabil , viser bedring , men forblir bevisstløs.
Eiere og veterinærene har stort håp om at hunden ville våkne og komme til hektene. Etter litt over 2 døgn på intensiv forblir han bevisstløs, ikke smertepåvirket. Men nå svikter særlig nyrene - prøveresultatene viser at nyrene nærmest har kollapset. Da var dessverre alt håp ute og de måtte gi slipp på han."

Her prøver vi å leve som normalt. Morgenturen er fortsatt på en halv time. Og jeg blir overlykkelig over hver eneste normale hundebæsj som kommer ut. I dag som alle andre dager spiste de frokosten med god appetitt og så får de smake litt på min frokost etterpå. Vi går på formiddagsturer, kveldsturer og en siste tur før vi legger oss. Så er det bare å krysse fingre og tær for at de finner ut av hvorfor alle disse hundene har blitt syke og at hele 25% av hundene har dødd av dette.

Vi hadde en liten formiddagslur etter frokosten i dag. De kan kunsten med å slappe av, men som de sier - som herren, så hunden. Må bare innrømme at jeg også gikk i dyp koma på den andre sofaen.

Tirsdag 10.september

Oppdatering tirsdag 10. september på Mattilsynets sider: Siden mandag har Mattilsynet mottatt én ny melding om en hund som har lignende symptomer på sykdom. Tilfellet er fra Østfold. Det har i tillegg kommet færre meldinger om hunder med mer moderate symptomer.

Det er viktig å huske på at disse symptomene ikke er uvanlige hos hunder. Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området.

Mandag påvist Veterinærinstituttet bakterien Providencia alcalifaciens i to av de tre hundene som ble obdusert søndag 8. september. Til sammen er det nå funnet denne bakterien i til sammen åtte hunder (syv obduserte og en levende). I disse tre hundene er det ikke påvist bakterien Clostridium perfringens, noe som kan skyldes at hundene skal ha vært behandlet med antibiotika.

I tillegg til obduksjon av hunder, mottar vi prøver fra veterinærklinikker og vi går aktivt ut for å innhente informasjon om sykdomstilfeller. Det er et omfattende arbeid å systematisere data om de syke hundene og å finne eventuelle fellestrekk eller forbindelser mellom tilfellene.

Vi oppretteholder vårt råd til hundeeiere om å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem. Hunder som viser sykdomstegn bør som vanlig tas med til veterinær så raskt som mulig.


I går startet morgenturen med at Guri Malla hadde en voldsom diaré, til slutt var det bare vann som kom ut. Da vi kom hjem igjen vasket jeg henne bak med våtservietter og det var ikke noe spor av blod. Prøvde å tenke på om hun hadde spist noe utenom det vanlige på søndagen, men det hadde hun ikke. Hun fikk spesialforet jeg bruker hvis de har dårlig mage og det samme fikk hun til kveldsmat. Jeg var ute flere ganger med henne, men hun måtte bare tisse. Var litt bekymret da jeg gikk på den siste kveldturen med henne og hun fortsatt ikke hadde vært på do.
Jeg stod ekstra tidlig opp i dag og gikk en lang morgentur med begge to. Etter at vi hadde gått i over 20 minutter fant dronningen ut at det var på tide med litt større saker. Og der kom det en superfin bæsj som var en drøm å plukke opp. Det er vel lenge siden jeg har vært så lykkelig over en hundebæsj! Ingen tvil om at spesialforet fra Royal Canin er gull verd å ha i huset.

Her ligger hun på yndlingsputa i sofaen og med pledd over seg og bare nyter livet