Noen utvalgte minner fra uke 39 - 2015

Jeg fikk dette bildet av Pernille og Fido i slutten av august.
Savnet er absolutt til stede Trist


Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
og tomheten svarer aldri.

Kolbein Falkeid

Fredag 25.september

I dag ble det tur til Heggmoen sammen med Ernst og buhundgutta. Vi bestemte oss for å gå mot fjellet på andre siden av veien og vannet. For å gjøre en lang historie kort, det begynte å regne og vi kunne vri både hundene og oss når vi kom tilbake til bilen. Akkurat nå ligger hundeband, klær og sko til tørk på badet Sjokkert

Da kan jeg heller skrive om den flotte turen jeg og mine banditter hadde i går da vi skulle på havørnjakt med husmorkameraet. Her er et bilde av Guri Malla i fart {#smileys123.tonqueout}

Etter å ha vandret i nesten to timer satte jeg meg ned på stranda og bare nøt den varme høstdagen, den vakre utsikten og de deilige duftene fra hav og lyng. 

Kom til å tenke på et lite dikt som Hans Børli har skrevet:

Lykka

Lykka....?
Det er vel stutte stunder
da intet skal hende, og intet har hendt.
Bittesmå stunder, som øyer i havet
utenfor hverdagens grå kontinet.
Der hender iblant at du møter ditt hjerte
lik en som du aldri har kjent.

Villhunden dukket opp av og til for å sjekke om jeg var i nærheten. Hun er konstant på jakt etter nye dufter og hun har et voldsomt tempo hele turen Kul

Min trofaste lille Rakel som hele tiden passer på hvor jeg er. Her prøver hun å finne ut hvor den gule ble av. Ikke så vi noen havørner heller, så da får den lille banditten være havørna mi Hjerte

Torsdag 24.september

På facebook skrives det at det er bare tre måneder igjen til julaften. Lurer på om noen får panikk. Jeg skal finne fram 24 deilige dikt som skal være på adventskalenderen. Men det blir ikke i dag. For det er meldt sol og både bandittene og jeg trenger mosjon og frisk luft. 

Dette bildet tok jeg for to dager siden. Det var 16 varmegrader og varm fønvind. Jeg var egentlig på vei til vakre Austvika, men så stoppet jeg på en plass som heter Løp der det er en tursti som går helt til Austvika. Tenkte at det var på tide jeg tok den turen. Og den turen skal jeg gå i dag også. Like før jeg så denne stolen var det to havørner som svevde over oss. De fløy videre til ei lita øy rett utenfor der jeg stod og landet der. Der satt de som to små statuer og det hadde vært kjekt å hatt et kamera med. Dette bildet tok jeg med mobilen. I dag skal også kameraet få være med Ha ha

Parkeringshuset på City Nord

Onsdag 23.september

I dag tok vi med alle hundene og kjørte til Heggmoen for å gå på tur der. Vi er heldige som har et sånt flott område der vi bare kan slippe hundene hele året. Vi gikk nesten i to timer og det var full rulle hele tiden. Vi var heldige med været og det var først når vi kom i bilen at det kom noen få dråper med regn. 
Vi bestemte oss for å dra på utstillingstrening med hundene i kveld og da åpnet himmelen seg og det plasket ned. Et skikkelig skybrudd var det! Jeg var den første som kom på utstillingstreningen og da det ikke var noen andre der, så snudde jeg bare bilen. Da kom Ernst kjørende og vi ble enige om at her var det ikke noe kjekt. Han kjørte hjem og jeg kjørte til et kjøpesenter og parkerte inne i garasjen. Jeg tenkte at hvis jeg handlet litt, så ville det verste regnet gi seg. Men det fortsatte å regne og det regnet til og med inne på kjøpesenteret. Da jeg kom ut i parkeringshuset, så strømmet det vann ut av kumlokkene og det fløt av vann. Heldigvis klarte jeg å komme meg tørrskodd inn i bilen min. 

Da er det kjekt å komme hjem og se at vi hadde en vakker dag på Heggmoen. Her sitter Guri Malla og ser på at Ernst og de andre hundene gikk videre. Hun satt ikke frivillig, men måtte få beskjed om å sitte der. Med så fine fjell og fin himmel, så trengte jeg også en fin buhund med på bildet Hjerte

Noen svømmeturer er helt obligatorisk når vi er på Heggmoen. Det er guttene som bare må i vannet og de bader gjerne uten at man kaster en pinne eller to. Hvis Bono eller Junior når først til pinnen, så kommer gamlefar Peik og stjeler den hver eneste gang. Og så er det så deilig når de kommer opp av vannet og rister seg sånn at vi alle sammen blir våte Hvisker

Guri lister seg unna sånn at hun ikke får så mye som en dråpe vann på seg når buhundgutta kommer opp av vannet Usikker

Tirsdag 22.september

Da har vi kommet hjem etter ei langhelg med hele to dager på hundeutstilling på Sortland. Ernst, Birgit og jeg pluss fire buhunder og en liten Rakel. Bono Bolivar og Rakel var meldt på selve utstillingen mens Guri Malla, Junior og Peik var med som supportere.
Det regnet både lørdag og søndag, så det var godt at utstillingen var innendørs. Blåbyhallen på Sortland var noe med det bedre jeg har vært på utstilling i. Store ringer på kunstgress og ikke minst en kafe som vitnet om mange frivillige kakebakere i de to hundeklubbene som arrangerte. Bare kakene gjorde at jeg har veldig lyst til å reise tilbake til neste Blåbyutstilling {#smileys123.tonqueout}

Her står jeg og holder på lille Rakel som for tiden har tre hår og midtskill. Vi fikk på kritikken at hun ikke var i beste pelskondisjon Ha ha

Da vi kjørte hjemover i går var det stor sol. En del av hjemveien må man ta sjøveien og det ble en fin tur med fergen fra Lødingen til Bognes Kul

Vi måtte jo ha en god luftepause på veien og da passet det fint å stoppe sånn at vi kunne rusle til Husmannsplassen Kjelvik. Den ligger ved E6 i Sørfold og selve plassen ligger godt skjermet fra riksveien, så det er trygt for hundene å springe løse der. 

Her tar Rakel en pust på trappa til stabburet Smiler

Den lille husmannsplassen består av flere små hus. Gårdsbruket har røtter helt tilbake til 1700-tallet. Fra gammelt av ble området her brukt som reinbeiteområde for reindriftssamene som vandret frem og tilbake mellom Sverige og Norge. Etter hvert bestemte mange av disse samene seg for å slå seg ned som husmenn i Norge. Beboerne her var etterkommere av disse reindriftssamene. De siste som bodde i Kjelvika var fire ugifte søsken, Edvard, Karen, Hans og Anna, som bodde her og drev gården sammen. De drev gården med fire kuer, noen sauer, et par geiter og en hest. Siden de fire søsknene ikke hadde direkte arvinger, ble aldri gården modernisert. Med unntak av restaureringsarbeid, står de gamle husene på samme måte som de gjorde da folkene bodde her. Inventaret og hjelpemidlene er de samme. Her har tiden så å si stått stille siden den siste beboeren, Hans, gikk bort i 1967.

Bandittene hadde det alt for travelt med å være med på et bilde Blinker

Her er det Guri Malla som jakter på Junior. I neste øyeblikk så var det Junior som jaktet på henne. Ingen tvil om at de syntes det var godt å få en fristund fra bilkjøringen Whow

Vakre fjell og utsikten til Leirfjorden. Hvis været er på vår siden neste helg, så blir det garantert et nytt stopp på Kjelvk Smiler stort