ADVENTSKALENDER 2019

Luke nr 1

 

Ønskelister

Snart er det jul. Det skrives ønskelister.
Og noen spør: Hva ønsker du i år?
Jeg ser et langt og lokkende register
og grubler litt. Hva er det nå som frister?
Det endrer seg jo litt, som tiden går.

Jeg ønsket visst – jeg husker ikke lenger,
jeg har i grunnen altfor mange ting,
jeg tror jeg har litt mer enn hva jeg trenger
av slikt som man kan skaffe seg for penger,
- det ser jeg når jeg kikker meg omkring.

Visst har jeg savnet noe i det siste,
men det kan ikke kjøpes i butikk.
Jeg har min egen hemmelige liste
Med gaver man kan ha en tid, og miste,
- med gledesglimt fra årene som gikk.

Jeg ønsker meg din varme hånd å lede
når ensomheten banker på min port.
Jeg ønsker meg en duft av deg tilstede,
men mest av alt det gylne glimt av glede
for noe som vi sammen hadde gjort.

En kjærlig pust jeg ønsker ved mitt øre
når kvelden blir for mørk, for lang og trist,
jeg ønsker meg en vilter krøll å røre,
og latteren din ønsker jeg å høre.
Gud vet når den fikk trille mot meg sist!

Jeg ønsker meg en sjel å være ett med,
en trygg og trofast nærhet som er vår –.
– Den andre lista – går det ikke lett med,
så spørsmålet besvarer jeg, litt trett med:
Jeg ønsker meg visst ingenting i år –.

Amund Lindberget

Luke 2



Natt

Lar glaset stå åpent mot natta.
Ligger og lyer på skogen og vinden.
Det blåser stjerner gjennom granbaret,
en øde lyd
som evigheten er laget av.
Døden sitter på ei grein der ute i mørket
og gynger med i vindens rytme,
med gjennomsiktige siriss-vinger
av sorg og lenge siden.
Jeg tenker:
Det er ikke råd å komme
helt nær
noen eller noe - alle
har vi himmelen rundt hodet
lik ei klokke av glass.

Hans Børli

Luke nr 3

 

Livets høyeste lykke

Den vesle varme ungen min
Gjør rare lyder med tungen sin
Han lager merkelige ord
Til glede for sin stolte mor

Min egen lille deilighet
Jeg har slik gunstig leilighet
Til gransking av den hvite rand
Av undrerkjevens første tann
En bitteliten snehvit spiss
Av verdens minste tannebiss

Du vesle fugleungen min
Den lubne skjønne kroppen din
Med de små rare klærne på
Og foten din med tærne på
Og hånden din og armen din
Og lukten din og varmen din
Er som et kjempemesseig hav
Din mor kan øse lykke av

Men uten kamp og uten slag
Skal jeg gi slipp på deg en dag
Hvor min du er -allikevel
Skal du bli stor og bli deg selv

Nå kan jeg bare pleie deg
Og elske deg og eie deg
Og leke med deg og ta i deg
Og være bunnløst glad i deg

Zinken Hopps

Dikt nr 4

 

Strofe med vinden

Den gang jeg levde, sa den døde kvinnen
da var jeg bare jeg og ingen annen.
Nå er jeg havet, himmelen og vinden
du føler stryker deg så svalt om pannen.

Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke.
Jeg var meg selv for heftig og for meget.
Nå ser jeg på deg med det store blikket
som solen modner kornet med på neget.

Det var for trangt i rommet og i tiden.
Men døden er så åpen og så stille.
Og alt har hendt for lenge lenge siden
av disse alt for mange ting jeg ville.

Og når du kommer etter, hvisket kvinnen,
da skal jeg vente i den svimle svingen
bak havet og bak himmelen og vinden,
der vi skal være evige og ingen.

Inger Hagerup

Luke nr 5


Desemberbarn

Æ står og ser etter lys
æ står ved vinduet om morran
æ huske mora mi sto også sånn
og sa ho synes desember va så tung

Æ syns desember va lett
æ syns desember va ei lampe
Æ gikk i skjæret fra en gyllen skjerm
og gledde mæ urimelig te jul

Desemberbarn æ leite etter dæ
E du tatt av våren som de andre
Skal æ ikkje juble når det sner
Skal æ ikkje rope på dæ mer

Det står ei stjerne i nord
det kan umulig vær den samme
som den vi hadde over huset da
æ gledde mæ urimelig te jul

Kari Bremnes

Luke nr 6

 

Det vanskeligste

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Hans Børli

Luke nr 7


Hentet

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.

Johann Grip

Luke nr 8



Om at leve i nuet

At leve i nuet er livets teknik –
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu, som gik,
og halvdelen vælge det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu
bliver aldrig i livet præsente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er altid forbi,
og det næste bliver aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
éngang for altid er dette.

Piet Hein