Søndag 25.februar

Jeg hadde en merkelig drøm i natt. Jeg drømte at Marit Bjørgen vant gull på 3-mila og at hun gikk over målstreken med et stort norsk flagg i handa. Og så leste jeg Dagbladet på mobilen min der det stod med overskrifter at Marit ble historisk. 

Jeg skvatt opp i senga og tenkte at jeg hadde forsovet meg. Men klokken var bare 5 og vekkeklokka stod på 7. Så jeg sovnet av igjen og våknet da alarmen startet. 
Nå var det jo en realistisk drøm og drømmen ble sann da Marit vant overlegent Vill

Bandittene har vært tålmodige hver eneste tidlige morgen mens matmora har hatt OL-feber. Vi har slitt ut en sofa og døgnrytmen er helt bak mål. Lurer på om jeg spretter ut av senga alt for tidlig i morgen eller om jeg klarer å sove et par timer lengre.
En ting er sikkert og det er at det har vært et fantastisk OL Hjerte

Bildet har jeg lånt fra Dagbladet Kul

 

Onsdag 21.februar

Fant dette bildet av Geitfjellets-Sonja i en av ættebøkene for norsk buhund. Hun representerer det jeg vil kalle en vakker buhund med masse kvaliteter. Hun fikk en 2.premie på utstilling. Da jeg begynte å studere stamtavlen hennes, så jeg at hennes mor var et resultat av at mormor ble paret med sin far Bust 110. Bust ligger veldig lang bak i mange stamtavler på de hundene vi har i dag. Han ligger også bak min Guri Malla. Far til Sonja var Hjald 218 og han var født hos Statskonsulent Jon Sæland. Hjald var for sikkerhets skyld barnebarn av Bust 110. Det ble mye innavl i gamle dager for at rasen skulle bli homogen. 

Les HISTORIEN PERNILLE.
Det er en liten såpeopera 
Vill

Tirsdag 20.februar

Nå har jeg nettopp sett en utrolig spennende stafett der Marte Olsbu, Tiril Eckhoff, Johannes Thingnes Bø og Emil Hegle Svendsens skulle forsvare det at Norge var regjerende olympisk mester på distansen. Det ble mye bom og en ekstraomgang, men Emil Hegle Svendsen gikk inn til en sterke sølvmedalje. 

Og flere medaljer er i sikte i dag Hjerte

Et lite tilbakeblikk hva som skjedde med norsk buhund i gamle dager.
Sjekk siden ÆTTEBOK FOR BUHUND Kul

Mandag 19.februar

En mann og hans hund 

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før. 
Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem. 
Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien, og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor, og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av ren gull. 

Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord. 
Da han kom nær nok sa han: "Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?" 
"Dette er Himmelen, " fikk han fikk til svar. 
"Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?" spurte mannen som kjente seg litt tørst. 
"Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt isvann." 
Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa: "Kan min venn også komme inn?" 
"Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr", var svaret han fikk. 

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok. 
"Unnskyld meg!" ropte han til bokleseren, "har du noe vann å avse?" 
"Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte". Han pekte over til den andre siden av den grønne engen, "kom inn!" 
"Hva med min venn?" sa mannen og klappet hunden på hodet. 
"Det skal stå en bolle ved pumpen", svarte bokleseren. 
De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg selv utørst. 

Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto ved treet og leste. "Hva kaller du denne plassen?" spurte mannen. 
"Dette er Himmelen, " fikk han til svar. 
"Hmm, dette er forvirrende", kommenterte mannen – "for en annen lenger nede i veien sa at det var Himmelen!" 
"Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei, det er Helvete det!" svarte han under treet. 
"Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?" kom det fra mannen. 
"Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann."

Søndag 18.februar

Jeg tror at kroppen min gleder seg over at det bare er en uke igjen før OL er over. Om kvelden klarer man ikke å komme seg i seng tidsnok. Når man i tillegg setter på vekkeklokka for at man skal står opp klokken syv om morgenen for å få med seg 4x10 km stafett for menn, da blir man jo litt døgnvill til slutt. Men det var absolutt verdt å få for lite søvn i natt Vill

Da jeg gikk morgenturen i dag traff jeg på et ektepar som var like trøtt i øynene som meg. Men det var ikke noe i veien med humøret etter at vi hadde fått 2 gull og 1 sølv så tidlig på morgenen. Og så ble det bronsje i skiskyting midt på dagen. Nå leder vi medaljestatistikken og flere medaljer dukker garantert opp før OL er over. 

Her ligger lille Rakel og sover etter at Erik har pakket henne inn i puter og pledd. Hun driter i OL. Guri Malla følger med på alt som skjer og har ikke tid til å sove når det skjer noe spennende på skjermen Kul

Fredag 16.februar

Da har de begynt å rive alle balkongene i blokka der jeg bor. Våknet til at de begynte å bore i veggene og så på klokken at det var alt for tidlig for meg. Så da sov jeg videre i en og en halv time til. Jo mer det bråker, jo bedre sover jeg Kul

Her er synet som møtte meg etter at jeg hadde vært på morgenturen {#smileys123.tonqueout}

Merkelig nok så har ikke noen av bandittene brydd seg om at det har vært to digre karer som har herjet vilt utenfor. Guri har hengt over sofaryggen og fulgt med på hva de holdt på med. 

Det ble litt nakent utenfor verandadøra Usikker

Sånn blir det når det blir ferdig med nye balkonger. De blir en smule større enn de har vært og så blir de innglasset sånn at vi kan bruke de fra tidlig vår til sent på høsten Smiler

Alle hjerters dag onsdag 14.februar 

I dag feirer jeg kjærligheten til to uforglemmelige og høyt elsket buhunder HjerteHjerte

Pernille og Fido var kullsøsken og fikk oppleve mange feriedager sammen. Her er de på sin første sommerferie sammen i deilige Trollsvik i Sverige. De var 9 måneder på dette bildet.

Sjekk sidene om dem:

TO GODE VENNER HjerteHjerte

TO GAMLE VENNER HjerteHjerte

TO GAMLE MATVRAK HjerteHjerte

PERNILLE OG FIDO Knuser hjerteKnuser hjerte

 

Mandag 12.februar

I slutten av januar så ble Junior pappa igjen. Det ble født syv valper på kennel Bernegården på Trøgstad. Tre blakke gutter, to svarte gutter, en blakk jente og en sort jente. Valpekullet står på valpelisten til Norsk buhundklubb.

Mor til valpene heter Sturtmoor Destiny's Dream på papiret og kommer fra England. Hun er en vakker tispe og har et herlig temperament. Buhundverden blir jo veldig internasjonal når man parer en ekte amerikaner med en engelsk lady Whow

Her er et ungdomsbilde av Tessa som hun heter til daglig Hjerte

Og her er den stolte pappa'n Kul