For mange år siden, i mars 1991, var jeg på årsmøtet til Norsk Buhundklubb. Det som ble diskutert mest var krysning mellom svart og blakk buhund. Det endte opp med at det skulle dannes en nøytral komité som skulle undersøke dette med fargeblandinger og eventuelle virkninger dette hadde på fargekvaliteten. Det er vel ingen hemmelighet at det fantes oppdrettere som helst ikke ville at det skulle finnes en eneste svart buhund bak i stamtavlen på de hundene de brukte i avl.

Medlemsbladet som kom ut etter årsmøtet var preget av alle de innleggene fra folk som var for eller imot paring mellom svart og blakk buhund. NKK fikk heldigvis siste ordet sånn at rasen ikke ble delt i to. Det hadde vært en katastrofe for framtidens avl. Jeg skrev også et innlegg i medlemsbladet og la ved en illustrasjon på hva man kunne få ved å pare svart og blakk med hverandre Ha ha

6 ganger har jeg paret svart og gult med hverandre og fått verdens deiligste buhundvalper. Vår vakre Pernille har blakk mamma og svart pappa. Jeg hadde mitt første svart/blakke - valpekull i 1990 og da lagde jeg slagordet til kennel Cascilius –

Svart og gult er like kult Hjerte

I 1970 ble Caro født. I 1972, kun 2 år gammel, vant han Bamsestatuetten som blir gitt til Årets mestvinnende utstillingshund av alle rasene. Han ble en etterspurt avlshund og fikk mange flotte avkom både i Norge og Sverige. De to sønnene her i Norge som ligger bak i de fleste stamtavler er N UCH Snorre Jarl og INT NORD UCH Cato. Snorre Jarl er forøvrig oldefaren til vår Pernille Whow

Det er ikke sikkert det er så mange som vet det, men Caro stod som modell for buhunden som er på emblemet til Norsk Buhundklubb.

Cato var også en hund som var godt synlig i utstillingsringen. Han hadde en fantastisk utstråling og klarte å plassere seg som nr. 3 på Bamselisten i 1984.

Da bladet til Norsk Kennel Klub kom i postkassen min da jeg bodde i Nederland, var det dette bildet av Cato som gjorde at alt falt på plass. Jeg var på jakt etter en ny rase og der satt Cato og smilte til meg. Jeg hadde jo blitt kjent med rasen fra jeg var ei lita jente da jeg var på besøk hos bestemor på Hestmannøy. Da jeg flyttet hjem til Norge lå det et nyfødt barnebarn av Cato og ventet på at hun skulle bli gammel nok til å flytte i senga mi Smiler stort

Under tittelen NORSK GULL! stod det: Om det ikke ble norsk OL-gull i Sarajevo denne helgen, ble det i alle fall helnorsk seier i Tønsberg! Her var det en norskoppdrettet, norskeiet, norsk buhund som kunne hente hjem "laurbærkransen"!

Boken Hundar i Bild som kom ut i 1980. 
Han som har tegnet alle tegningene heter Erik O. Stövling.

Her er et hodestudie av en ekte norsk buhund Hjerte

En flott representant for rasen. Kunne hatt litt bedre krøll på halen og ikke vært så kraftig over nesepartiet etter min smak. Men han har en super haleansats Hvisker

Fra Norsk Kennel Klub's utstilling i Haugesund i 1978:

Et populært innslag i pausen var Kemstrup Stavas oppvisning med buhunden Tella, her på to bein med kjeksbit på nesen. Sjelden har noen sett en hund utføre sine mange kunststykker med slik enorm glede Ha ha

Litt historie fra 1957

Norsk Kennel Klub's utstilling som skulle avholdes 4. og 5.mai måtte utsettes på grunn av en alvorlig valpesykeepidemi. Valpesyken hadde herjet mer eller mindre gjennom flere år og hovedgrunnen til dette var at alt for få hadde vaksinert sine hunder. Nå gikk både NKK og veterinærmyndighetene ut og anmodet alle hundeeierne om å vaksinere sine hunder. 

Utstillingen ble imidlertid avholdt 17. og 18.august på Bygdøy Stadion. 934 hunder av 77 forskjellige raser deltok og Best in Show ble en norsk buhund - Geitfjellets Trygg. Det ble også konkurrert om NKK's ærespremie til beste Avl- og Oppdrettergruppe.

Her er Geitfjellets Trygg og det er ikke jeg som har kappet av snuten på bildet {#smileys123.tonqueout}