Fredag 1.september

Ny måned, nye muligheter og et nytt deilig dikt Hjerte


Haust

Det er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen syng mot rute
og ville gjerne inn.
Men under omnen god,
der ligg på sekkjepute
han gamle Mons i ro.

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verdi gløymer
og hev det varmt og godt..
Og seier ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt ikring.

Som silkenøste fine
han ligg i mjuke skinn
med svevn i kvar den mine
og alle klørne inn.
Og glyrer likesæl
med kloke augo sine
og murrar smått og mel.

Skal vite kor du vankar
i blide draumar no?
Kan hende dine tankar
seg svæver lint til ro
i gammal minne-krins,
som stilt i hop seg sankar
frå den tid du var prins?.

Venaste prins i verdi

du gjekk i skogen grøn
med gullhår yver herdi
og ung og kjeik og kjøn,
og tenkte på den møy
som gjekk og henta bæri
so vide under øy.

Då kom den trollheks blide

med sving og sveiv og svins
fra trollheimen vide
og såg den vene prins.
Men skremd han frå ho skvatt.
Då las ho trollbøn stride
og gjorde han til katt.

Sidan so vidt han flakkar

igjennom skog og skar,
langt yver berg og bakker
og kjem til okkons gard.
Her kan i ro han døy.
Her vil han kvila stakkar,
og tenkja på den møy.

Å hu! Det ruskar ute

med regnvind sur og grå
småfuglen flyg mot rute
og liksom bankar på.
Men under omnen god
du Mons på sekkjepute
skal drøyme longt i ro.

Arne Garborg

Torsdag 31.august

Siste sommerdagen og den lille banditten hadde ikke lyst til å stå opp i dag. Vi hadde en våt morgentur, en våt formiddagstur og en sånn passe våt kveldstur.

Utenom det så fant tørketrommelen ut at den skulle lage popkorn av hånddukene jeg hadde lagt i den. I alle fall så luktet det plutselig popcorn og da rakk jeg å dra ut kontakten før det skjedde noe skumlere. Hånddukene fikk seg en ny runde i  vaskemaskinen og dufter friskt og godt. Tørketrommelen fikk dødsdommen og blir hentet på mandag av de som kommer med den nye som jeg kjøpte i kveld. Av og til så er det litt kjekt at butikkene har åpent lenge. Og at de hadde akkurat den tørketrommelen jeg hadde bestemt meg for å kjøpe inne på lager. Og så var det godt at jeg aldri setter på tørketrommelen og forlater huset. For det er ikke sikkert at det bare hadde luktet popcorn når jeg kom tilbake Sjokkert

Zoomet inn på bandittene.

Tirsdag 29.august

Hvis vi skal tro på værmeldingen, så blir det skikkelig regnvær i morgen. I dag våknet vi til fint vær og etter morgenturen og frokosten, så tok vi en langtur i Maskinisten. Det var ikke mange skyer å se og det var rundt 15 varmegrader. Bandittene fikk sitte på en benk mens jeg gikk litt tilbake for å ta et oversiktsbilde. Trykk på bidet så blir det større og da er det lettere å se de to som satt pent og ventet på meg. De fikk selvsagt en liten godbit da jeg kom tilbake, og da syntes de det var på tide å gå videre.

De fikk hilse på kalvene i dag også. Vi hadde tydeligvis hele Maskinisten for oss selv i dag, for det var først da vi hadde en kilometer igjen å gå for å komme til bilen, at vi traff på to damer uten hund. Mens jeg gikk der tenkte på hvor heldig jeg er som har et sånt vakkert turterreng rett utenfor stuedøra Smiler stort 

Vi går videre sa de Hjerte

Mandag 28.august

Det er mindre enn fire måneder til julaften og bare litt over tre måneder til jeg skal åpne den første luken i adventskalenderen. Det blir dikt i år også og i dag har jeg lest alle 24 diktene som jeg har samlet i mappen adventskalender 2017. Jeg ble ikke helt enig med meg selv om jeg er fornøyd med alle diktene. Tyve av dem ble godkjente og har fått hvert sitt julekort tegnet av Jenny Nystrøm. Så da har jeg bare en liten jobb igjen før jeg kan puste ut og vite at alt er på plass. Med min teflonhjerne, så blir diktene som nye igjen når jeg åpner hver luke i adventskalenderen Vill

Søndag 27.august

Dagene går fort og snart er vi i september. Jeg merker godt at det har blitt kaldere ute. Det er nok slutt på de dagene da man bare kunne gå ut på tur uten ytterjakke. I går kveld gikk det også opp for meg at det blir plutselig veldig mørkt om kveldene. Det tar noen dager før man er helt på kanal etter å ha vært på ferie. Så nå skal jeg finne fram refleksvesten til både bandittene og meg. 

Her en kveld oppdaget jeg at det var kommet nye kunstverk i Bodøbyen. Disse to er malt på Østbyen skole som er rett i nabolaget. Etter morgenturen i dag svingte vi innom sånn at jeg kunne forevige veggkunsten i dagslys. 

Regner med at det er mange som bare står
og nyter dette bildet når de har friminutt 
Hjerte

Fredag 25.august

I dag gikk vi en times tur i Maskinisten og da måtte vi hilse på kalvene som koser seg i det grønne. Rakel sier at hun ikke er noen kuhund, så hun bryr seg ikke så mye. Hun kan til nød lukte på en mule som stikker ut gjennom gjerdet. Mens den gule kuhunden stikker hele hodet gjennom gjerdet for å hilse på. Og når kalvene kommer for nært, så trekker hun hodet sitt tilbake. Jeg prøvde å fortelle henne at hun er født på en kufarm, men det trodde hun ikke et sekund på. Hun synes de er litt skumle samtidig som de var mye mindre enn elgen hun traff på Rønvikfjellet Vill

Æ e skeptisk sa kalven Forvirret

Torsdag 24.august

I går skulle bandittene få nyte at båndtvangen er over. Vi kjørte opp på Rønvikfjellet sammen med min søster Gerd. Det var ingen andre biler på platået så jeg slapp de løse med en gang. Og de koste seg masse begge to og hoppet og spratt. Guri kom ofte tilbake for å sjekke om vi var der, så det var en avslappende tur. I alle fall til å begynne med. Da vi vinklet tilbake mot bilen hørte jeg en merkelig lyd i krattet og der kom det en diger elg med Guri Malla etter seg. Det er bare bortkastet å teste ut om man har innkalling på en norsk buhund når noe sånt skjer. Den lille banditten fikk jeg heldigvis tak i før hun oppfattet hva som skjedde i krattet, så hun fikk band på seg. Ellers så hadde hun garantert dratt på elgjakt hun også.

Takket være den lille så kunne jeg følge med hvor i terrenget elgen og Guri var. Og det gikk nedover mot bebyggelsen. Etter en stund så jeg den gule elghunden på vei tilbake og jeg var selvsagt overlykkelig over at hun ikke hadde blitt sparket ihjel. Dette var den første elgen som Guri har jaget i hele sitt liv og forhåpentligvis den siste. Hun fikk masse skryt og godbiter da hun kom tilbake, men det var jo fordi hun kom tilbake. Ikke fordi hun jaget elg. Og siden disse hundene lever i nuet så er jeg garantert at hun ikke tror at jeg var så glad for at hun jaget elgen. Det var godt å kunne ta henne med hjem, hel og litt våt {#smileys123.tonqueout}

Her er det lille Rakel som leker linselus på en av benkene på Rønvikfjellet, den gule banditten hadde andre ting å tenke på Kul

Langt der nede en plass sprang elgen med den ..... buhunden etter seg Sjokkert

Elghunden Guri Vill

Onsdag 23.august

Da er jeg kommet hjem igjen og har slått på pc'n. Bandittene har fått tre lange turer i dag i tillegg til at jeg har pakket ut kofferten og vasket klær. Kjøleskapet var tomt, så det har jeg også fylt opp. Det kjennes godt på kroppen at jeg har vært ute og reist i 12 dager og netter. Jeg har sovet i fire forskjellige senger, 3+2 netter privat og resten på to forskjellige hotell. Til det kan jeg bare si at det var en fantastisk nytelse å komme hjem til min egen seng med dobbeldyne og ikke minst to gale hunder som skulle ligge i armkroken. Men jeg vil ikke klage på noen av de sengene jeg har sovet i på ferien. Men det er jo noe spesielt med det å ligge i den sengen man er vant til. Så i natt besvimte jeg med en gang jeg la meg. Men da hadde klokken passert onsdag for mange timer siden. Jeg tror bandittene også syntes det var ekstra godt å komme hjem selv om de har levd i luksus med lange turer hver eneste dag. 

Her er et bilde fra forrige søndag på Lillehammer togstasjon. Jeg sitter sammen med Anti Avanti og Ninja Made Nice. Susanne og Arne hadde to gaver til meg fra Anti og Ninja som de hadde glemt å gi meg dagen før. Og så kom de kjørende på stasjonen for å overrekke to flotte krus fylt opp med den deiligste konfekt man bare kan drømme om. Da jeg kom på hotellet jeg skulle bo på i 5 dager, så bare måtte jeg smake på en konfektbit. Og den var så himmelsk god at jeg måtte spise enda en til. Så klarte jeg å beherske meg til dagen etter. Da spiste jeg to biter til. Og da forstod jeg at dette kom til å bli katastrofe. Så jeg pakket gavene pent ned igjen og la de langt ned i sekken min. Og der fikk de ligge til jeg kom hjem i går kveld. 

Nå er krusene pakket opp og klare til bruk og konfekten har jeg gjemt på en hemmelig plass som bare jeg vet om. Og jeg skal nyte hver eneste bit uten å dele med noen {#smileys123.tonqueout}