Torsdag 18.oktober

Ute har det vært liten kuling og ganske så vått i dag. Da er lykken å få besøk av Mona som har deilige hjemmestrikkede lester på seg Hjerte

Onsdag 17.oktober

Ikke verdens beste bilde som jeg tok med mobilen, men dette er hva den lille banditten synes om at matmor ligger på sofaen når hun burde ha servert kveldsmat. Og hun ligger oppå magen min og demonstrerer Vill

Mandag 15.oktober

I dag er det akkurat 31 år siden den første valpekullet med buhunder ble født på kennel Cascilius. 
I det første valpkullet ble Røde Rudolf født. Han lever fortsatt videre langt bak i stamtavlen til både Guri Malla og Junior HjerteHjerte

SBIS INT N S UCH Cascilius Røde Rudolf Hjerte
(SBIS INT NORD UCH Skadsemgaardens Andi - INT NORD UCH S N LCH Nordbu's Emma)

Vakre Viggo ble den første buhunden som ble født på kennel Cascilius. Han ble født 15.oktober 1987 kl 04.30. Her er han 8 uker gammel og blir holdt av ei lita venninne som heter Rakel {#smileys123.tonqueout}

Lørdag 13.oktober

I dag sjekket jeg yr.no før jeg dro på langtur og der stod det at det skulle bli oppholdsvær på ettermiddagen. Etter en time i marka åpnet slusene seg og både bandittene og jeg ble vasket til helgen. Klissvåt var bare fornavnet. Siden jeg har en hundduk i bilen ble bandittene tørket godt før de hoppet inn i bilen. Jeg måtte vrenge av meg jakken før jeg satte meg inn. Siden jeg skulle handle inn litt mat til søndagsmiddagen, så kjørte jeg hjem for å ta på tørre klær før jeg dro på butikken. Hjemme igjen laget jeg bananpannekaker og de to på fire bein fikk også smake. Men de fikk uten blåbærsyltetøy. 

Her er oppskriften på bananpannekakene og de kan jeg anbefale på det varmeste:

2 egg
1 banan
1 dl havregyn
litt salt
Kjør alt sammen i en blender (eller bruk stavmikser).
Stekes på middels varme i litt smør.

Fredag 12.oktober

Stor sol og 12 varmegrader gjorde at jeg pakket sekken med kaffe og sjokolade og inviterte Erik med på tur. Vi skulle opp på Brattenfjellet. Første del av turen var litt over 30 bratte trappetrinn. Og så var bare bratte veien oppover. Kanskje det er derfor det heter Bratten?
Om det var den grusomme vinden når vi nærmet oss toppen eller om det var mangel på kondisjon vet jeg ikke. Men jeg stønnet fælt og holdt faktisk på å bli blåst over ende flere ganger. 
Kan ikke huske at jeg frivillig har gått på tur i en sånn vind. Men sta som jeg er så skulle jeg til toppen. 

Her har vi klatret et lite stykke på veien og da tok jeg et bilde mot sola og håpet at jeg fikk med Bodøbyen. Og det fikk jeg Smiler stort

Målet med turen, Bestefarvarden, 137 moh Kul

Det blåste så grusomt at det nesten var umulig å stå i ro sånn at jeg kunne ta et bilde Vill

Her blåser mobilen ut av hendene på meg.
Synes toppen på varden også ser ut som ei hand Blinker

Den lille banditten klamrer seg fast i vinden Hjerte

Guri Malla måtte sitte fotomodell på det siste bildet før vi gikk ned til bilen {#smileys123.tonqueout}

Og da først ble sekken åpnet, bandittene fikk hundekjeks og vi drakk kaffe og spiste sjokolade. Og ble enige om at vi ikke skulle gå flere turer på Brattenfjellet Whow

Anya og Rudi hadde en roligere tur i det fine høstværet.
Ingen tvil om hvem som er Anya på dette bildet, hun har veldig mye likhet med mamma'n Guri Malla Hjerte

Tirsdag 9.oktober

Her er mitt siste innkjøp når det gjelder kunst. Bildet heter Hippiemus og det er Marianne Aulie som har laget det. Det er både nummerert og signert av kunstneren. Og jeg fikk for innbruddspris Vill

Dette bildet heter We will meet again og er av samme kunstner. Det har hengt på veggen min i noen år allerede og er også nummerert og signert av Marianne Aulie {#smileys123.tonqueout}

Mandag 8.oktober

På veien hjem i går stoppet vi på Husmannsplassen Kjelvik i Sørfold. Der var det full vinter og hundene var overlykkelige over å få springe og herje i snøen Whow

 

Junior står og venter på at Guri skal komme nært nok sånn at de kan springe om kapp {#smileys123.tonqueout}

Det er lett å se hvor bratt bakken er ned til elva.
Det er fin mosjon for både to- og firbeinte Smiler

Her er Bono og Junior på musejakt Vill

 

Her var det julestemning Hjerte

Huset heter forøvring Hanssjågen etter den siste beboeren i Kjelvik, Hans Kjelvik som døde i 1967. Etter dette sto gården øde. I 1973 var daværende fylkeskonservator Thorsvik på befaring, og man så seg ikke råd til å ta vare på gården. Ettersom stedet lå avsides til, ville det bli både kostbart og vanskelig å bevare husene. Det var først da det ble bestemt at E6 skulle bygges rundt Leirfjorden at en restaurering ble aktuelt. Fylkeskonservator Edvard Olav Forselv tok initiativ til restaureringen, og Sørfold Lokalhistorielag stod for det arbeidsmessige. Restaureringen ble gjort i perioden 1982-1985. Plassen ble første gang åpnet for publikum i 1986.

Dette bildet tok jeg på Kistrand utenfor Bodø.
Litt av en kontrast til vinteren på fjellet Kul