Mandag 12.oktober

KREFT ER NOE DRITT!!!

Min verdens beste Guri Malla har fått kreft og det er en av grunnene til at jeg ikke har vært så ivrig på hjemmesiden i det siste. Jeg har til og med tenkt de tankene at jeg like godt kan slette hele siden... 

Status i dag er at vi nyter hver eneste dag med masse kjærlighet og akkurat passe lange turer. Litt ekstra god mat blir det også, noe som har gjort at den lille banditten har fått på seg noen gram for mye, for jeg kan ikke gjøre forskjell i matveien. Så nå må jeg passe på at Rakel får litt mindre av den gode maten og litt mindre av sin egen mat, så forsvinner nok de ekstra grammene etter hvert. Rakel kan forsatt ikke være med på lenger turer, så da må hun være hjemme og passe huset når Guri og jeg tar en ekstra runde. 

Jeg har en avtale med dyrlegen at den dagen jeg føler at Guri ikke lengre har det bra, så kommer vi på et siste besøk. Sånn ventesorg er nesten like tøff som den sorgen som kommer den dagen Guri ikke er her lengre. Det blir noen liter med tårer, mange tanker og av og til netter der man ikke klarer å slappe av sånn at man får sove ei hel natt. 

Her er et bilde fra i dag, som vanlig blir hun dullet ekstra med når Erik er her. Pakket inn i pleddet og susset på. Vi er mange som synes at Guri er verdens beste Guri Malla og den dagen hun ikke er her lengre, så blir det et stort tomrom i livet vårt (og da glemmer vi at hun av og til spruter buhundhår og gjør i begge ender) ❤

 

Søndag 11.oktober
 
I går var det verdensdagen for psykisk helse.
 
Hva vil det si å være nærværende og oppmerksom med andre mennesker? Et godt eksempel finner vi i Ole Brumm.

«Plutselig kom Ole Brumm og Nasse Nøff på at de ikke hadde hørt noe fra Tussi på flere dager, så de tok på seg hattene og frakkene sine og ruslet gjennom Hundremeterskogen bort til Tussi's pinnehus. Inne i huset satt Tussi.

"Hallo Tussi," sa Brumm. "Hallo Brumm. Hallo Nasse," svarte Tussi med en rolig stemme. "Vi ville bare se til at alt var bra med deg," sa Nasse, "fordi vi har ikke hørt noe fra deg på mange dager, og derfor ville vi bare vite om du hadde det bra."

Det ble stille et øyeblikk.

"Har du det bra, Tussi?" spurte Nasse.

"Vel, svarte Tussi.. jeg vet ikke, for å være ærlig. Er det noen av oss som egentlig har det bra? Det er det jeg spør meg selv. Alt jeg kan fortelle dere, er at akkurat nå så føler jeg meg veldig trist, og alene, og det er ikke mye moro å være i det hele tatt, og det er grunnen til at jeg ikke har plaget dere - fordi dere vil vel ikke kaste bort tiden deres på å være med noen som er triste, og alene, og ikke er mye moro i det hele tatt, ville dere vel?"

Brumm så bort på Nasse, og Nasse så på Brumm, og så satte de seg begge ned på hver sin side av Tussi. Og han så overrasket på dem. "Hva gjør dere..?"

"Vi sitter bare her med deg," sa Brumm, "fordi vi er vennene dine. Og ekte venner bryr seg ikke om noen føler seg triste, eller alene, eller ikke er mye moro å være med i det hele tatt. Ekte venner er der for deg uansett! Så her er vi."

"Oi," sa Tussi. "Oi." Og der satt de alle tre i stillhet, og mens de sa ingenting; på en eller annen måte, nesten umerkelig, begynte Tussi å føle seg litt bedre. Fordi vennene var der. Ikke mer - ikke mindre.
 
A.A. Milne

 

Torsdag 1.oktober

Ny måned, nye muligheter og et nytt deilig dikt ❤

 

Isfuglen

Høsten kom tidlig.
Nordavind,
snø i bergene
og alle farger sloknet.
Men jeg har hørt mine drømmer
hviske sammen
som barn om natta,
som fanger i luftegården:
- Langt inne i snømarkene
ved elver som er så djupe at
de aldri fryser til
lever Fuglen
- den gnistblå isfuglen
med solfjær i bringa

Hans Børli


Foto: Stein Bjørge