Andre søndag i advent, 9.desember

Så tenner vi to lys i kveld, 
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv 
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld, 
to lys for håp og glede.

Inger Hagerup

 

Luke nr 9

Ung

Ak, dengang man kunde skælve 
af Fryd i en andens Favn, 
og hver Aften lukke læberne 
ømt om et elsket Navn.

Og dengang man kunde græde 
og synes Livet var hårdt, 
nu trækker man bare på skulderen
og vender sig glemsom bort.

O, søde og sorgfulde Tider, 
da Hjertet slog vildt og ungt, 
og Livet enten var solforgylt 
eller helt indtil Døden tungt.

Hvor Skoven var smuk i September, 
og tyve Aar var min Ven, 
og Lykken var bare en purung Drøm 
der aldrig blir drømt igjen.

Tove Ditlevsen

Lørdag 8.desember

Les om FORSKJELLIGE NISSER Kul

 

Luke nr 8

Den gang Skikkeligheten kom til byen

Den gang Skikkeligheten kom til byen 
da sprang alle inn med ølflaskene sine 
og kom ut igjen med Colaflaskene sine 
som var så mye bedre formet for hånden 
enda undersøkelsene viser at hver Cola
inneholder så mye mer sukker enn øl 
at det tilsvarer minst sytten sukkerbiter, men 
Skikkeligheten ser ikke så nøye på sukker, 
enda ingen var vant til så mye sukker som efter den gang 
da Skikkeligheten kom til byen. 

Den gang Skikkeligheten kom til byen 
da sprang alle som lå i solen ned fra alle 
hengekøyene sine og inn efter alle gressklipperne 
sine, skar hodene av alle de stolte gress-stråene 
sine – som hadde fått vugge så fritt 
i vinden på alle plenene i alle havene 
i hele byen, men nå ble hvert et strå så kort 
og så hodeløst og så akkurat likt hvert 
et annet strå som aldri før den gang 
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen 
da sprang alle hustruene ut fra alle 
sengene til alle elskerne sine og hjem 
til alle de impotente mennene sine og 
skurte og vasket og stelte i alle de renslige 
husene sine, bonet alle de blanke gulvene sine 
til de ble så glatte og så skikkelige at alle 
barna skled og brakk alle armene sine og det 
ble så meget mer skrik og jamring i alle hus 
enn det var før den gang 
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen 
da sprang alle menn om morgenen ut med 
alle mappene sine, avsted til alle 
jobbene sine og kom alle like presise hjem til alle 
middagene sine, tok på seg alle julepresangtøflene 
sine og ble så mette i alle velstandsmavene 
sine at de nesten ikke lenger kunne tenke seg 
hvordan det var før den gang 
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen 
da ble det likt for alle, da la de asfalt 
over all grus, da ble alle ujevnheter slettet 
ut, da rev de alle gamle hus, da ga de plass til 
blokker, bensinstasjoner og varesentra, da handlet 
de seg til livslykkekolikk, da bygget 
de seg garasjer og skrek: STANDARD – den gang 
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen 
da var det ingen som skikkelig visste 
at Skikkeligheten skulle bli herre i byen og 
ingen som skikkelig visste 
hvem skikkeligheten var, 
innerst inne, 
mer enn før den gang 
da Skikkeligheten kom til byen.

Gunnar Bull Gundersen

Fredag 7.desember

Luke nr 7

Kom ikke til mine drømmer med gevær

Ved midnatt kom du til mitt leie, 
listende på tå,
for at jeg ikke skulle våkne fra drømmen du skapte for meg? 
Når jeg myser mot deg under øyelokkene
er du vakker som alltid. 
Du stanser ved mitt hode og mønstrer meg,
og jeg mønstrer deg. 
Vi sukker begge to 
og glir unna. 
Vi venter en hel dag på
at du skal komme om natten og
gjøre meg søvnløs
med din skjønnhet. 
Å, du skamløse måne!

Asieh Amini

Torsdag 6.desember

Julenissens opprinnelse

Til Norge kom nissen for mindre enn hundre år siden. Historien hans går derimot helt tilbake til Romerriket og byen Myra i Lilleasia. Det er først de siste tiårene at nissen har vært et symbol på jul.
Tilbake på 300-tallet var det en biskop som het Nikolaus. Han levde i Tyrkia. Om denne mannen fortelles mange historier. Det ble fortalt at han var de svakes forsvarer og sjøfolkenes venn. Bilder av han viste han med dryppende våte klær og skjegg. Dersom man ville få vind eller storm til å stilne, kunne man be til han mente de i Hellas.
Det fortelles også at Nikolaus var barnas beskytter. En gang skal han ha påkalt en engel som vekket opp tre døde skolegutter. En annen historie går ut på at han kom med gaver til en fattig mann. Mannen hadde så dårlig råd at han måtte selge sine døtre på bordell, men om natten kom Nikolaus og kastet en pose gull gjennom vinduet. Nikolaus kom siden med flere poser, og alle døtrene ble reddet.
Man tenkte seg at Nikolaus var en høyreist, hvithåret gammel mann som gikk med bispelue på hodet og vandret fra hus til hus for å se om barna var snille. I den ene hånden hadde han en kurv med nøtter og epler, og i den andre hadde han et ris. Barna ble så forhørt om de hadde vært snille i løpet av året. Kvelden i forveien var det også vanlig at barna hang opp julestrømper slik at Nikolaus kunne legge gaver i dem i løpet av natten. Etter sin død ble Nikolaus snart en helgen og ble veldig populær. Nikolaus-kulten vokste seg stadig større og det ble sagt at det skjedde store mirakler i Bari der hans kiste var. På 1200-tallet mente man at Nikolaus dukket opp med gaver til barna på flere klosterskoler. Nikolaus har også fått en egen minnedag - den feires 6. desember.
En undersøkelse som er gjort i 1989 viser at 87 % av amerikanske barn mellom 3 og 10 år, tror på julenissen.

Sankt Nikolaus på ikon fra St.Peter og Pauluskirken i Kazhevniki, Novgorod. Fra midten av 1500-tallet.

 

Luke nr 6

Ansikt

Vi har så mange ansikt,
et helt lite galleri. 
Ansikt for ulike roller
i livets scenografi. 

De åpne er for de nære, 
de som vet hvordan spillet går. 
De maskerte er for de andre
vi tror vi må spille for. 

En sjelden gang kaster vi masken, 
og viser ansiktet, nakent og rent – 
det er når vi står der, maktløs – 
og vet at det er for sent.

Randi S. Nielsen

Onsdag 5.desember


Luke nr 5

Hverdagen

Vent til stengetid i verden. Vent
til de blinker med lyset
i alle larmende vertshus og
portieren bukker de siste
prominente gjester ut.

Da
hekter hverdagen av seg
det skjoldete forkleet
og lukker seg stille ut tjenerinngangen.
Går ut på de stilnende veiene
under de fykende stjernene
for å finne deg heime.

Og plutselig
skinner et lys, plutselig
ser du
alt du ikke så - 
Gråheten viker for en glans
av gammel heraldikk:

Hverdagen er en fyrste i eksil,
en kjøkkenhåndtlanger av kongelig byrd.

Hans Børli

Tirsdag 4.desember

I dag fyller denne gjengen 3 år Kul

Gratulerer med dagen Zorro, Dufino, Bilbo, Ninja, Bobbo, Rocky og Anya Hjerte

Les mer om kullet på siden GURI MALLAS 2.KULL

Jeg har en gammel Christmas Box fra Bjelland. Den må jo begynne å bli noen år med tanke på at jeg har eid den i minst 40 år. Jeg ser at det finnes en på Sverreborg Trøndelag Folkemuseum og det ligger også en maken boks til salgs på finn.no for 450 kroner. Min boks ser ny ut i forhold til den som ligger til salgs.

Her har jeg samlet mange små og rare skatter Hjerte

En av skattene jeg har i blikkboksen min er dette kortet. 
På baksiden av kortet står det:

I det hvite land. The white country. North of the Artic circle North Norway.
From an original by the artist, Odd Harrong.

 

Luke nr 4

Vi skulle kanskje samle oss

Vi skulle kanskje samle oss.
Vi som alle tog e gådd i fra. 
Samle oss et sted med gode stola. Musikk. Og servering. 
Og varme og hyggelig belysning. 
Det kunne gjerne vært en gammel togstasjon. For da 
kunne vi også høre lyden av tog som kommer og går.
Så kunne vi snakka om at vi kanskje sku hiv oss på ett av dem, 
de togan altså, bare for å ha muligheten åpen. Det e viktig å ha muligheten åpen, 
dritviktig. 

Og det e bedre å ha muligheten åpen ett sted enn ingensteds. Hodet e jo anvendelig 
sånn. 

Og vi kunne ha snakka om togan vi nesten tok, fortelle kverandre ka vi tenkte og planla 
– og koffer vi ville reise hit og dit – 
og så etterpå fortelle kverandre om koffer vi ikkje gjor det. 

Det kunne blitt fint. 
Det kunne ha blitt ei bok. 
Om togan vi ikkje tok.

Kari Bremnes

Mandag 3.desember

Luke nr 3

Til deg

Tiden går (hva skal den ellers ta seg til).
En dag hører du den banker på døren din.
Den har banket på hos oss,
men jeg lukket ikke opp.
Ikke denne gang.

Vet du,
jeg har ofte stått og sett litt på deg,
sånn om morgenen foran speilet der
når du kjemmer håret ditt, det
knitrer i det, som i sne i påskefjellet
og du bøyer deg litt frem (jeg ser det godt)
- er det kommet en rynke til?
- Det er det ikke. For meg
er du ung.

Det er sevje i deg, skog. Et tre
og med fugler i. De synger enda.
Kanskje litt lavt i høst, men likevel.
- Ikke en dag uten en latter i strupen,
eller det sakte streifet av en hånd.

En gang
må jeg holde den enda fastere,
for du vet, vi skal ut å reise snart,
og ikke med samme båt.
Noen har banket på døren vår, men gått igjen.
Dette
er visst det eneste vi aldri
har villet snakke om.

Rolf Jacobsen