Fra Olav Tryggvasons saga

Engang Olav var i Irland, var han ute på hærferd. De hadde skip; og engang de trengte å hogge strandhogg, gikk noen mann opp på land og dreiv ned en mengde buskap. Da kom det en bonde etter dem og bad Olav gi ham de kuene han eide. Olav sa han kunne få ta kuene sine om han kunne kjenne dem, " men heft oss ikke bort". Bonden hadde en stor buhund der. Han sendte hunden inn i kuflokken, det var mange hundre kuer som var drevet sammen der. Hunden løp omkring i alle kuflokkene og dreiv ut nettopp så mange kuer som bonden sa han eide, og de var merket på samme måte alle sammen. Da skjønte de at hunden sikkert hadde kjent dem riktig. De syntes dette var en merkelig klok hund, og så spurte Olav om bonden ville gi ham hunden. "Ja gjerne," sa bonden. Olav gav ham straks en gullring isteden, og lovte ham vennskap. Hunden het Vige, og det var en rent framifrå hund. Olav hadde den lenge.

Blant annet hører vi om hunden da Olav ble overfalt av bondehøvdingen Raud den ramme i Salten. Raud og hans folk ble slått på flukt, og en annen høvding – Tore Hjort – flyktet inn mot land. Kongen satte etter sammen med hunden og den fikk ordre: «Vige, ta hjorten!» Hunden hoppet opp på Tore, som ble stående. Han stakk hunden med sitt sverd, slik at det ble et stort sår. Men Olav kastet spydet sitt og traff Tore i armen. Tore mistet livet, og Vige ble båret om bord i båten, hvor det ble gitt grid (ettergivelse av straff) til alle som ba om det.

Bildet har jeg lånt fra Norsk Buhundklubbs jubileumsbok. Den vakre buhunden er S UCH GERDSBOS TUFFMAN. Foto: Arne J:son Frodhem