3.november 2009 kom jeg hjem med min lille kleinspitz – Ella.

Jeg var så lykkelig for at jeg fikk sjansen til å få en sånn herlig valp. Hun var alt jeg hadde drømt om og ikke minst hadde hun verdens beste mentalitet.

Da jeg kom hjem med Ella så jeg at hun haltet litt på den høyre bakfoten.
Jeg trodde absolutt ikke at det var noe alvorlig, men siden vi skulle begynne på valpekurs 20.11, så ville jeg vaksinere henne mot parvo. 
 

Som vanlig sjekker veterinæren en valp nøye før man vaksinerer. Jeg spurte om han kunne sjekke høyre bakfot fordi hun haltet. Veterinæren sjekker og forteller meg at kneet er permanent ute av ledd og at hun har patellaluksasjon grad 4. Jeg blir helt sjokkert og vil ikke tro hva jeg hører. Han tilkaller enda en veterinær som er benkirurg og opererer minst et tilfelle av patellaluksasjon i uken. Hun sier også at det er grad 4.

Det blir en del tårer når begge veterinærer sier at siden Ella er så ung (8 uker), så er det ingen framtid for henne. Så de anbefaler avliving.

Oppdretter anbefalte at jeg burde røntge Ella. Jeg fikk time til røntgen torsdag 5.11. På fredag uken etter tok jeg kontakt med min faste veterinær (som hadde vært på ferie uken før). Jeg sendte da røntgenbildene til henne og så skulle hun diskutere dem sammen med en spesialist på benkirurgi (i tilfelle valpen kunne opereres). Spesialisten (Master of Small Animal Science, veterinær Tore Berg ved smådyrsykehuset i Gjøvik) kunne ikke sjekke bildene før mandag og da ble også bildene sendt til veterinær nr 5.

I mellomtiden var min mann og jeg fast bestemt på at vi skulle gjøre alt vi kunne for å redde Ella. Finn søkte på nettet og satt foran pc’n i mange timer. Han sjekket side opp og side ned i inn- og utland. Vi forstod så pass at Ella måtte opereres to ganger, en gang når hun var ca 4 måneder og en gang etter at hun var ferdig utviklet.

Jeg fikk telefon fra min faste veterinær at de hadde diskutert røntgenbildene og at lårbeinet var så deformert at de ikke anbefalte operasjon og at det aller beste for Ella var at hun fikk sovne inn.

Jeg reiste den tunge veien til klinikken. Min faste veterinær som også er kiropraktor ga Ella en sprøyte for at hun skulle slappe av. Hun sjekket kneet og sa at det dessverre var umulig å luksere tilbake.   

Ella er i hundehimmelen nå (hun fikk sovne inn 16.11.09), vi valgte å høre hva 5 forskjellige veterinærer anbefalte oss å gjøre fordi resultatet av en operasjon var høyst usikkert.

Ella ble svakere for hver dag i sin høyre bakfot og hun ville ikke hatt noe godt liv. Det fantes dessverre ingen mirakeldoktor som kunne redde henne. Selv om det var det vi ønsket av alle våre hjerter!

Kinesisk visdomsord

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantens spisser er avslitt og bare en kule er igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorgen er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen er, beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.