Søndag 5.februar

Dette diktet er så fornøyelig at jeg bare måtte legge det inn på oppdateringene

Februardialog

De er to.
- Hva er det for måned vi har?
- Du vet det jo.
- Februar?
- Den er morsom og kort.
- Og så bar.
- Ja, den er ikke rar. Uten sne og sport.

Holmenkollen til trikks.
Hun er ung og lys og fiks.
Og han er all right;
Sportsman's Delight.

- Nei se!
- Jeg ser.
- Det er sne.
- Det sner.
Det ble ikke sagt mer.

Hvor det er godt å gå
og tie en stund
mens snestjerner letter, små
smelter om kinn og munn.

De eier en kveld,
som en fin pastell:
En fjord.
Et fjell,
en sti
og de . . .
Og ikke et ord.

Betagende stilt overalt.
På veien er nysneen falt.
Hans ser deres skritt,
hennes og sine.
Hennes så fine
merkes på veien så vidt.

Hun stanset og sa:
- Elsker du mig?
- Ja.
Men elsker du meg?
- Nei.
- Takk skal du ha.

Fremdeles så godt å gå
og tie en stund,
og se på hinannen på skrå.
Mens snestjerner letter, små,
smelter mot kinn og munn.

De går og går.
- Er det skuddår i år?
- Underskudd-år.
- Får!

Der kommer det skjebnes svangre!
Men hun skulde nok få det igjen.
Hun skulde ved gud få andre
så spotsk en replikk som den!
Han prøvde i flere sjangre,
men munnen er ingen penn.

Da var det hun sa:
- Elsker du meg?
- Nei.
- Du sa ja ista.
- Og du sa nei!
- Jeg mente ja. Jeg elsker dig!

Det var ingen tvil.
Det var slik hun var.
Hun narret april
i februar.

Herman Wildenvey


Mooor, ikke narr meg april i februar

Lørdag 4.februar

Hvis man ønsker seg en liten rase med de samme egenskapene som norsk buhund har, bare i litt mindre format, så kan man vurdere en schipperke.

Jeg har kjent mange herlige schipperker i mitt liv og en gang i framtiden så vurderer jeg faktisk å kjøpe en sånn liten banditt


Her er litt info om rasen fra hjemmesiden til Norsk Schipperke Klubb:

Schipperke er verdens minste fårehund og tilhører gruppe 1 Bruks-, hyrde- og gjeterhunder i Norsk Kennel Klub’s raseinndeling. Rasen er en flott bruks- og familiehund. Schipperke er rask, smidig, livlig, robust. Den liker å være et familiemedlem og er nysgjerrig på alt omkring seg. Den lærer seg fort familiens vaner og er glad i barn, spesielt hvis den er vokst opp med barn rundt seg. Den er en lojal og våken vakthund og varsler gjerne når det kommer fremmede.

Rasen er bestemt og viljesterk og trenger som alle andre hunderaser, en bestemt og konsekvent oppdragelse. Schipperke er rask, smidig, livlig, robust, har mye energi og liker å bli tillagt arbeidsoppgaver. Den elsker turer i skog og mark, men krever ikke langturer hver dag. Schipperke er en sunn rase og har høy levealder, 14 - 16 år.

Schipperke er en av Belgias nasjonalraser. Det er en gammel hunderase, og allerede i år 1500 er schipperke omtalt i en krøniker av munken Wenceslas. Schipperke er en omskriving av scheperke som betyr liten gjeter, og rasen fikk sitt navn av innbyggerne i provinsen Brabant.

Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll. På slutten av 1600 - tallet paraderte skomakere med sine sorte hunder på det store markedet. Hver søndag paraderte de først og fremst for å vise fram flotte håndlagede halsbånd som var spesielt tilpasset schipperkenes krage. Noen av disse halsbåndene er stilt ut i museet i Brüssel. Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll på bryggeriene i Leuven og til å passe på ender o.l. på gårdene.

I 1882 begynte Belgia å registrere rasen, og samme år ble schipperke første gang stilt på utstilling. I 1888 gikk en gruppe schipperkeeiere sammen og dannet en raseklubb. Denne klubben var faktisk den første offisielle raseklubben som ble godkjent av kennelklubben i Belgia. Raseklubben utarbeidet blant annet en offisiell standard for schipperke.

Schipperke ble første gang offentlig registrert i Norsk Kennel Klub i midten av 1960 - årene.


Fant dette søte bildet på ebay. Jeg tror absolutt jeg kunne hatt plass til en liten schipperke i senga

Bildet viser min Søte Sara dagen etter at hun hadde vært på sin siste utstilling. Veldig avslappet og trygg på seg selv. Den søte banditten ved siden av er barnebarnet Cascilius Frida Ferrari.

Min gamle hannhund Andi hadde jeg kun brukt en gang tidligere. I desember 1993 oppdaget vi at den ene testikkelen til Andi hadde krympet. Berta hadde løpetid akkurat da, så jeg bestemte meg for å prøve et siste kull med Andi før det ble for sent å bruke han. Vi kan vel ikke akkurat kalle Andi for Bertas første kjæreste siden hun måtte bli inseminert.

13.februar 1994 ble Andi og Berta foreldre til 3 valper, 2 hannvalper og 1 tispevalp. Tispevalpen ble født akkurat da Johan Olav Koss gikk 5000 meter på skøyter under OL. Vant gjorde han også

Her er Sara's første kjæreste. Det var overhode ikke kjærlighet ved første blikk. Sara ville mye heller ha en gul kjæreste, men Grym som han het til daglig viste nøyaktig hvordan man lurer en jomfru

På papiret het han N UCH Bugardens Grym og han la grunnlaget for at det kom svarte buhunder inn i livet vårt. Grym var en staselig herremann med en fantastisk mentalitet. Han hadde en del brunt i underulla, men de svarte valpene som ble født etter han og Sara hadde kjempefin helsvart underull.

19.november 1990 ble Grym og Sara foreldre til 8 valper, 2 svarte hannvalper, 2 svarte tispevalper, 1 blakk hannvalp og 3 blakke tispevalper. Den ene svarte hannvalpen tok ikke til seg næring og ble avlivet. Det er bestandig trist for en oppdretter å miste en valp, men det er viktigere å fokusere på de friske valpene.

Etter dette valpekullet kom mottoet SVART OG GULT ER LIKE KULT!

Fra kullet etter Grym og Sara ble Cascilius Tina Turner boende i huset. Hun var det eneste Erik ønsket seg i gave da han fylte 5 år og han "kjøpte" henne for småpengene han hadde i sparegrisen sin.

Bedre eier enn Erik kunne Tina aldri ha fått. De to var de beste bestevennene i hele verden

Sara's andre kjæreste fant vi i det store utlandet Sverige. Alert var avbildet på boken Norsk buhund från urtid til nutid skrevet av oppdretter og eier Gerd Frodhem.

På papiret het han S UCH Gerdsbos Alert og han var en staselig rød hannhund med et behagelig vesen. Her ble det i alle fall kjærlighet ved første blikk og Alert og Sara var så forelsket at det halve kunne vært mer enn nok 

20.april 1992 ble Alert og Sara foreldre til 4 valper, 3 hannvalper og 1 tispevalp. Tispevalpen ble hos oss og fikk navnet Cascilius Berta Bardot. Hun ble forøvrig mamma til vår kjære Pernille.

Her er et bilde fra et avisutklipp som hadde tittelen "Buhunden - en superhund". Jeg var på buhundsjå på Rognan i Buhundklubben/Norge og stilte ut Andi, Emma og sønnen Cascilius Røde Rudolf. Andi ble nr 2 av hannhundene, Emma ble nr 3 av tispene og Rudolf ble beste unghund. Pokal fikk de alle sammen. Best in show ble Topsy fra Saltdal. Hun ble etter hvert stilt ut på Dep.Nr., omregistrert til Norsk Kennel Klub og HD-røntget. Så ble hun paret med Røde Rudolf.
Livet består av mange merkelige sammentreff

Tirsdag 17.januar

På tide med litt buhundstatistikk:

I 2011 ble det født 15 valpekull med norsk buhund som er registrerte/under registrering. 78 valper fordelt på 46 hannvalper og 32 tispevalper. Det ble født 40 blakke valper og 38 sorte valper, det er nesten 50 % fordeling på fargene

Den gjennomsnittlige innavlsgraden er til å juble over – 1,919 %.

Det var 5 valpekull som var under 1 % i innavlsgrad. Minste innavlsgrad var 0,21 % og den største innavlsgraden var 6,602 %.

Enda større grunn til å juble er at av ALLE 15
valpekull er etter HD-frie og øyelyste foreldre

I 13 av kullene har foreldrene helt ferske øyelysinger. I et kull var mor øyelyst sist i 2006 mens far hadde en type katarakt som gjorde at han ikke burde bli brukt i avl. I det andre kullet hadde mor sitt kull nr 6 og var øyelyst i 2006 mens far hadde sitt kull nr 10 og var øyelyst i 2009.
Utenom de to siste kullene var det bare en nytelse å lese statistikker!

Det er også registrert 2 importer fra Sverige. Den ene valpen har en innavlsgrad på 2,0 % og har bare norske linjer bak. Den andre valpen har en innavlsgrad på 0,407 % og har litt norske linjer men mest svenske linjer bak seg.

Takket være stor innsats på øyelysingsfronten har det blitt øyelyst 85 buhunder i 2011. 15 har fått en eller annen kataraktdiagnose mens de øvrige er uten anmerkning eller har et snev av buhundkatarakt.

33 buhunder er HD-røntget der 24 er HD-fri (12 A/12 B), 6 har C – svak grad og 3 har D – middels grad.

Med andre ord så ser det lyst ut for statistikken sin del.

Skulle jo selvsagt ønske at det ble født flere valpekull. Heldigvis så fins det mange planer der ute og i disse dager er ei sort tispe paret. Det er bare å vente og se, så dukker det nok opp en valp eller flere.

Her er det Cascilius Betti Biagiotti som føder sin andre valp -
Cascilius Hedda Hjerteknuser

Søndag 15.januar

Nå er det alt for mange dager siden det var et dikt på oppdateringene mine, det er nesten sånn at jeg får abstinens

Duften av fersk ved

Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.

Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.

Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.

Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.

Hans Børli

Jeg tror de var veldig enige i at de ikke ville samarbeide

Fredag den 13.januar

Primstaven er en evigvarende kalender laget av et avlangt stykke tre som gjerne har et handtak i ene enden.

På dette trestykket er det et hakk eller en strek for hver dag i året. Noen dager er markert ekstra med ulike symbol eller figurer, en bue, en fugl, et kors eller lignende. Dette er primstavens merkedager.

13.januar er tyvende dag jul. På primstaven er det enten en klokke eller soplime. Nå er jula definitivt slutt, jula ble feid ut med sopelimen. Trettendedagen og tjuendedagen er eksempler på merkedager som fremdeles blir holdt i hevd.

Jula er for lengst flyttet ut av det Casciliuske hjem.
En av snømennene mine klarte ikke å komme tilbake i pappesken sin. Han skal få lov til å smelte sakte med sikkert ned sammen med januarsola og litt hjelp av en fyrstikk

Rakel trives godt i skogen, det er bestandig mye som skal undersøkes 

Det er ingen skam å kle på hunden

Norsk buhund har jo en god og kraftig pels og behøver normalt sett ikke å ha på klær om vinteren. Når buhundene har passert 9-10 år, så er de blitt gamle hunder og skal ha litt ekstra omsorg på kalde dager. Det er spesielt viktig å beskytte brystpartiet til de gamle hundene.

Når jeg skal på kjøreturer med hund om vinteren, så har jeg bestandig teppene til hundene innendørs sånn at de er både tørre og varme når jeg legger de i burene. Hvis hundene må sitte i kald bil i lengre tid, så kan det være greit med et varmt dekken (selv om det er en norsk buhund).

Kuldekrem er supert å smøre under labbene når man skal ut en vinterdag. Spesielt hvis du skal ferdes på veier som er saltet. Selv om det bare er like under null grader i luften, så kan blandingen mellom salt, snø og vann være ned mot 20 kuldegrader. Det er ikke behagelig å ha mellom tærne. Husk også å klippe håret mellom tredeputene sånn at det ikke dannes isklumper. Det er også en fordel å ha korte klør på hunden. Dette vil hjelpe fremkommeligheten på glatt føre og forebygge skader.

Hvis hunden din står ute, er det viktig at den har et sted å søke ly. I tillegg burde stedet ha isolert grunn, sånn at de slipper å sitte rett ned på den kalde bakken. Til og med i hundeklubben fikk vi utdelt pledd som hundene kunne ligge på under fellesdekken.

I fjor fikk jeg nesten hysterisk anfall da jeg så en korthåret terrier som stod bundet utenfor butikken da det var minus 20 kuldegrader. Det lille dyret løftet på labbene og skalv over hele kroppen. Jeg løsnet bandet og tok hunden innenfor jakken og gikk inn i den varme gangen på butikken. Flere stoppet opp og var sjokkert over at det gikk an å behandle en hund på den måten. Det var nesten lynsjestemning da eieren endelig dukket opp. Det ble sagt noen nord-norske gloser, tror ikke den eieren tør binde noen hund utenfor butikken flere ganger. Ikke er det tillatt heller og vi har jo lest om flere hunder som er blitt stjålet når de har stått alene.

En annen ting er at man aldri skal bruke metallhalsband på en hund om vinteren. Det er dyreplageri og utrolig tankeløst. Og så får jeg lyst til å gråte når jeg ser små hunder uten klær om vinteren. Små hunder klarer ikke å holde på varmen når det er kaldt. De har en større overflate i forhold til kroppsvekten enn større hunder. Det gjør at de taper mer varme. Det samme gjelder kortbeinte raser, de fryser lettere på magen. De hunderasene som har korthåret pels er det jo en selvfølge at man kler godt på om vinteren.

Jeg har en foret refleks-vest til Pernille som jeg bestandig kler på henne når det er flere minusgrader ute

Påbudt å sikre dyr i bil

Det finnes en egen forskrift for transport av dyr i næringsøyemed, men lovverket sier lite konkret om frakt av private husdyr. Det betyr ikke at man slipper unna om man blir stoppet av politiet og hunden har fritt spillerom i kjørekupeen.

Dette ansvaret må den enkelte sjåfør ta, og man kan helt åpenbart bli straffet hvis man ser på lett på disse tingene.
Paragraf 3 i veitrafikkloven:
«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret».

Løse dyr i bilen utgjør en stor risiko. Hund på hattehyllen kan bli hund i bakhodet ved bremsing, sier veterinær Hege Dagestad.
Dyr kan også bety trøbbel for redningspersonellet i forbindelse med bilulykker.
Redde hunder kan forsvare en skadet bil og mennesker mot skumle ambulansepersonell. Dyret kan også komme seg fri og springe rundt i ulykkesområdet.

Det finnes i praksis to løsninger på forsvarlig sikring av dyr i bil.
Fordelen med en sele er at man kan ha hunden ved siden av seg når man kjører alene. Det er jo hyggelig, i hvert fall på langtur, sier veterinær Hege Dagestad ved Hadeland Dyreklinikk.

Men ikke alle hunder er like glad i å bli spent fast i bilsetet.
Det er enkelt å lære dem opp, men det spørs litt på hvordan hunden er fra før. Er den redd i bil er det nok kanskje best med bur. Urolige dyr som blir stresset er ofte tryggere i bur

Markedet er fullt av godkjente bur for transport av dyr, forteller Dagestad.
Det viktigste er at buret er stabilt. Det må kunne festes med bilbelte hvis det er et lite bur, og bak i bilen hvis det er et stort et. Det finnes også bur som er tilpassede til biltypen.

Det finnes også seter som kan plasseres i baksetet for mindre hunder. Denne er kollisjonssikret og sikrer kjøreturen for Armani (3). Foto: Marte Vike Arnesen

Sorgen greier seg selv,
men for å få fullt utbytte av gleden -
må du ha noen å dele den med

Mark Twain