3.Søndag i advent, 17.desember

Så tenner vi tre lys i kveld, 
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv 
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld 
for lengsel, håp og glede.

Luke nr 17

Ukjente landskaper

Drømmene åpner for nye veier,
i natten oppstår ukjente landskaper.

Hva jeg kjenner mest til
er bilder,
hva jeg lever,
er også bilde.

Dagen drar forbi,
innhyllet i ord.
Natten står stille,
svanger med bilder.

Her blir alt til:
På mørke veier
fra evighet til tid,
i landskaper hvor ord ennå ikke finnes.

Erik Bystad

Lørdag 16.desember

På tide å fylle opp kakeboksen Whow


Kolakaker

Ingredienser:

200 gram smør
200 gram sukker
1-3 ss sirup
2 ts natron
2 ts vaniljesukker
300 gram hvetemel

Fremgangsmåte:

Rør mykt smør og sukker til smørkrem. Rør inn sirup etter smak.
Bland det tørre og tilsett. Kna sammen med hendene til du får en jevn deig.

Oppbevar deigen i kjøleskapet en time, så blir den enklere å jobbe med.

Del deigen i 4 emner. Trill 4 ruller med samme lengde som langsiden på en stekeplate. Legg dem alle sammen på en bakepapirkledd stekeplate. Trykk rullene litt flate med fingrene.

Stek midt i ovnen ved 175 grader i ca 15 minutter. Skjær stengene opp på skrå med en skarp kniv mens de ennå er lunkne. La pinnene avkjøles noe på platen før de flyttes forsiktig over på rist med en stekespade og avkjøles helt.

Oppbevar kakene i tettsluttet kakeboks {#smileys123.tonqueout}

Luke nr 16


Dinosauren og månen

En dinosaurus går på jorden
en liten en på fire tonn.
Den strever med å følge moren
hvorfor må hun løpe sånn?

Den går i vannet og forsvinner
månen ser den før den dør.
Og kloden faller mens den spinner
tiden trekker for sitt slør.

To hundre millioner år,
bevare meg som tiden går.

Men månen er den samme
selv om raketter drar opp dit
og tar med litt tilbake hit.
Månen er den samme,

og noen kommer dit og andre ei.
Men ikke syns jeg at jeg har det travelt med
å dra dit,
spør du meg.

Den dinosauren som vi kjenner,
blir forvandlet jevnt og trutt
i jordens dyp helt til den ender
opp som olje helt til slutt.

To hundre millioner år,
bevare meg som tiden går.

Men månen er den samme,
raketten setter dit sin kos
og brenner oljen til eksos.
Månen er den samme,

rakettens motor drives av vår venn.
Som takk for hjelpen kommer dinosauren
opp til himmelen.

Gustav Lorentzen

Fredag 15.desember

Da er badet mitt ferdig oppusset og jeg har fått brukt min nye dusj flere ganger. Det er noen små detaljer igjen, sånn som å henge opp brannslangen, kjøpe inn et par hanker som jeg kan henge opp håndduker ved vasken på og en dorullholder. Jeg har også fortalt Guri og Rakel at jeg ønsker meg noen nye håndduker til jul. Men det er bare små bagateller. Jeg er i alle fall superfornøyd med det nye badet. Etter at jeg hadde fantasert om mange forskjellige farger på veggene, så ble det et lyst bad. Og med varme i gulvet så er det bare en fornøyelse å være der inne Smiler stort

En sniktitt fra den andre døren: Badet mitt har en dør inn til soverommet og en skyvedør ut til gangen Vill

Litt julestemning på kommoden Hjerte

Og sånn så badet ut da jeg flyttet inn.
Litt vanskelig å se på dette bildet at gulvbelegget var slitt ned.

Luke nr 15

Seljefløyta

Jeg gikk alltid
med tele under foten
i skjær av froststjerner.

Men knopper skalv
under skjell som frosten kysste.
Og vatn svarvet i isen,
svarvet gjennom skinnende skåler
som stjerner sank i.

Jeg maktet vandringa gjennom vintrene
fordi jeg ville skjære
ei fløyte av selje
og spille på den om våren.

Hans Børli

Torsdag 14.desember

Nå kan bare jula komme, for nå er den finske bamsen min kommet på veggen Hjerte

Jeg fikk den for mange år siden av Tuija og Jari på kennel Maxfrin og den har blitt et fast innslag i jula. 

 

Luke nr 14

God dag!

Jeg er et dikt.
Kom skal jeg ta deg i hånden
og leie deg fram
like trygt som man leier
gamle damer og blinde
over gaten.

Hvordan står det til?
Svømmer vildanden fremdeles stille?
Og dei gamle fjell i syningom
er de alltid eins å sjå?
Ingen master på toppen?
Ingen hull i siden?

Og i vatnet leikar fisken
med annan fisk
og elsket er landet
som mor av sønn? det var bra.
Da kan vi gå videre.

Jan Erik Vold

Onsdag 13.desember

Luciadagen

Lucia var en siciliansk kvinne som led martyrdøden i 303. Senere ble hun
opphøyet til helgen, og den 13. desember feires til minne om henne.
Lucias mor ble uhelbredelig syk. Lucia ba til den hellige Agathe, og moren
ble frisk. Som takk ga Lucia hele sin formue til de fattige. På denne tiden
ble de kristne forfulgt. Alle skulle tilbe keiseren, men dette nektet Lucia,
og hun ble derfor brent på bålet.

Det finns mange legender om Lucia. Blant annet skal hun flere steder ha
vist seg på et lysende, ukjent skip som kom med mat under
hungersnøden. I Norden ble Sancta Lucia et symbol på lyset midt i den
mørkeste årstida.

I følge folketroen var "Lussinatta" den lengste og mørkeste natta i året.
Da var alle onde makter sluppet løs for å gjøre skade på både mennesker
og dyr.
Mot dette søkte menneskene hjelp i kristentroen og i vintersolhvervets
helgen, Lucia, som opptrer med lys. Best kjent er skikken i Sverige. Lucia
opptrer med en lyskrans i håret, ofte i spissen for et opptog av hvitkledde
piker med lys i hånden. I senere tid er også denne skikken blitt populær i
Norge.


Sancta Lucia

Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rum
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler.
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky -
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

Luke nr 13

Episode

Det var på ingen måte noen trette.
Aldeles ikke, sa han. – Takk for mat
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.

Og: Velbekomme! svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.

De stod et lydløst øyeblikk på vakt
og lette begge etter nye våpen,
den spisse setningen de skulle sagt,
den aller siste beske, lille dråpen.

Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne, hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

Og plutselig ble hennes øyne fulle
i en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
den spente streng fra hans til hennes hjerte.

Inger Hagerup

Tirsdag 12.desember

For en uke siden var jeg på Hadeland Glassverk og brukte en liten formue. Da jeg reiste nedover, så veide kofferten min 14 kilo. Da hadde jeg også med 6 bøker som ikke skulle være med meg hjem igjen. Bøker veier jo en del. Da jeg reiste hjem på fredag hadde jeg en koffert som veide 21 kilo og en ryggsekk som var full av ting jeg hadde kjøpt. Jeg følte meg litt som et pakkesel der jeg slepte meg avgårde på Gardermoen. Men nå har jeg i det minste to vakre dompaper fra Glassverket som skal feire jul sammen med meg og bandittene Hjerte

Luke nr 12

Sliten

Jeg kommer fra et slitent folk,
det er vi som bor i husene nærmest stasjonen,
det er oss avisene besøker
når det skal beskrive et stykke Norge
der langviseren har sluttet å bevege seg.

Det er vi som sovner på jernbanelinja
og kan alle bakveiene inne og ut av Sverige.
Det er vi som drar ned gjennomsnittet
det er vi som mangler ambisjoner
det er vi som kommer hjem bare for å gå på trygd.

Og det eneste stedet vi kan søke tilflukt,
få en liten ferie fra oss selv,
er hos Jesus eller i flaska.

Levi Henriksen

Mandag 11.desember

Legenden om de fire lysene!

Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne
høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:
”Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de
vil ikke ha meg”.
Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

Det andre lyset sa:
”Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av
Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner”.
Så slukket det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
”Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.
Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de
skulle elske”.
Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:
”Dere skal da lyse og ikke slukne”, med øynene fulle av tårer.
Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:
”Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen.
Mitt navn er håp”.

Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle
de andre lysene.

Luke nr 11

Tusen og en natt

Når tida mi er omme.
Og glasset mitt er tømt
Får jeg da tilgivelse
For alt jeg har forsømt ?
Eller skal jeg virkelig dømmes
For å ha vært et sendebud ?
Og du tror på din
Og jeg tror på min
Egen Gud

Jeg står her alene og banker på
Himmelens port med lås og slå
Sesam, sesam, slipp meg inn
La meg få dele drømmen din
Dele drømmen.

Der ute over trærne
Ruver natta tung og mørk
Innerst i sjelas mørkerom
Henger selvbildet mitt til tørk
Og i mine tanker
Står du som svartkledd brud
Og du ber til din
Og jeg ber til min
Egen Gud .

Iblant blir jeg så fylt av
Lyse vakre minner
Jeg svever inn i fortida
Til bildene forsvinner.

Finn Kalvik