Søndag 10.september

Godt valg Kul

Stemmeseddel

Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og moselaget i berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus.

Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.
Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.
Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.
Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.

Harald Sverdrup

Nordlys over fjellet i går kveld fotografert av Thomas Skjelstad.
Trykk på bildet så blir det større!

Lørdag 9.september

Norges beste sangtekst etter 1945 er skrevet av Erik Bye, ifølge Dagbladet og Bjørnsonfestivalens digitale stemmeurne. Det er Norges folkekjære visesanger Erik Bye (1926-2004) og låten hans «Vårherres klinkekule» som har sanket flest stemmer blant det norske folk. 

Det var ekstra gøy å se at Vårherres klinkekule stakk av med seieren i går med tanke på at jeg la ut teksten på onsdag. Vi har sommer her nord og sola skinner i alle fall på dagtid. I natt var det vakkert nordlys i Bodø. Nordnorske sommertemperaturer har vi også. I går var det 16 varmegrader da jeg gikk på tur. Ingen grunn til å klage Smiler stort

God natt

Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå.
Sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt ombord,
i sin lille skjorte.

Inger Hagerup

Onsdag 6.september

Er bare innom her for å si at jeg fortsatt lever. I de siste dagene har jeg slått på pc'n, sjekket e-posten og hvis noen av mine venner på facebook har bursdag, så har jeg gratulert dem med dagen. Og etter det har jeg slått av pc'n og ikke tenkt på at jeg skulle slå den på igjen før neste dag. 

Bandittene har det bra og det skumleste som skjer i min verden for øyeblikket er at en diger edderkopp har fått seg bosted rett utenfor soveromsvinduet mitt. Den første gangen jeg så den fikk jeg Erik til å koste både den og nettet bort. Men jeg tror den trives der, for den kom tilbake og laget et enda større nett. Så hver morgen når jeg drar fra gardinene, så er jeg overlykkelig over at den fortsatt henger der og ikke har krøpet inn vinduet. Men da lukker jeg vinduet og lar den henge i fred. Føler jeg behov for å lufte litt på dagtid, så åpner jeg verandadøra i stedet Vill

 

Vårherres klinkekuler

Jeg drømte at Vårherre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kuler med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg.

Han klinket, han var glad og det var sommer
og solen tente lys i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
for i Vårherres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet:
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han, trett som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en.

«Den lille blå! Den minste av dem alle!»
Han lette under gress og sten og hekk.
«Og den som var så blank i solefallet!»
Men mørket kom, og kulen – den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og natten lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Og jeg kan ikke minnes om han gråt.

Og vi som av den lille jord er båren
og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen.

Erik Bye