Søndag 6.januar


Helligtrekongersdag

6. januar kalles gjerne Helligtrekongersdag eller trettende dag jul. Dagen er en kirkelig festdag og var frem til 1770 en offentlig helligdag i Norge. Helligtrekongersdag feires i mange land, men har spesielt stor betydning i katolske land. Som navnet tilsier, knyttes dagen til de tre hellige kongene (eller de tre vise mennene), som ifølge Matteusevangeliet kom med gaver til det lille Jesus-barnet.

I Norge har 13. dag jul tradisjonelt sett vært regnet som den siste juledagen. Da skulle julematen spises opp og juletreet tas ned. Man satte lys i trearmete lysestaker, og når lysene hadde brent ned, var julen over.

Fra starten av var faktisk Helligtrekongersdag regnet som Jesu fødselsdag, og motstanden var stor da en romersk biskop bestemte at feiringen av Jesu fødsel skulle flyttes til 25. desember en gang på 300-tallet. Det ble inngått et kompromiss om å feire 6. januar som Kristi Åpenbaringsdag i stedet, men den ortodokse kirken holder fremdeles at Jesus ble født i januar.

Lørdag 5.januar

Jenta i speilet 

Æ  står foran speilet - og ka får æ se
ei halvgammel kjærring - korr ailt hæng ned.. 

Kor blei det av jenta - som trudde på ailt?
Ho blei vel fordreven - av ailt som gikk galt. 

Æ rynke på næsen - og geipe en geip
æ løfte på brøstan - og ønske mæ teip. 

Da ser æ i speilet - en herlig filur
som flire sæ fordærva - av egen figur.......

Det e jo den jenta - nån kilo førr tung
om kroppen har eldet - av sinn e ho ung Vill

Fredag 4.januar

Elle melle deg fortelle...

Jeg har pakket ned julekrybben for et par dager siden og nå må jeg ta meg i nakken sånn at jeg får høstet juletreet. Og så var det alle de andre julefigurene mine. Jeg jobber med saken, i alle fall oppe i topplokket. Julefigurene skal jeg i alle fall nyte minst et par dager til.

Kanskje det er på tide at julekoret fra Jim Shore skal få lov til å synge ut julen Kul

Denne lille engelen flyttet inn i huset før jul og ble øyeblikkelig venn med den lille reven fra Jim Shore Smiler

Fido på badet synes det er på tide at nissen Hans flytter tilbake i juleeskene Vill

Torsdag 3.januar

Daglig leser vi om krig og elendighet, ulykker, branner og om bankkriser i øst og i vest. Vi fråtser i historier om folk som har blitt slått ned på vei hjem om natten, om jenter som forsvinner på ferie og om asylsøkere som sliter.

Dermed blir bildet vi får av verden skrudd. Vi ser fiender bak hver busk. Vi får en virkelighet der grusomhet er standarden, der det uvanlige blir vanlig og alle ytterpunktet havner i sentrum for vårt verdensbilde.

Derfor trenger vi små lysglimt av håp innimellom. Små, samlende gnister som retter opp det skakke bildet, og igjen gir oss troen.

For alt er ikke bare elendighet der ute. Hver dag møtes millioner av mennesker rundt om i verden, på flyplasser, på torg eller hjemme i sine stuer. Og de aller færreste utveksler blod i disse møtene. De fleste gir hverandre en klem eller et håndtrykk.

Noen ganger glemmer vi dette. Det er mange ting som splitter menneskene. Men det er vel så mange ting som samler dem.

Musikk er en av de tingene som bygger bro. Litt svulstig kan man si at musikken kan gå dypere enn ord, forbi alle stengsler og inn til menneskets kjerne.

En av de som har skjønt det, er det amerikanske filmregissøren Mark Johnson. Han filmet en fyr på gata som satt og sang «Stand By Me». Deretter reiste han verden rundt og filmet hundre andre mennesker som sang på samme låt. Artistene klippet han sammen, slik at disse menneskene, som aldri har møtt hverandre, til slutt synger på samme låt.

Jeg fant historien om Mark Johnson på abcnyheter for mange år siden Hjerte

Det er bare å spille av musikken og syng med det beste du kanWhow
Det gjør i alle fall jeg og jeg har enda ikke fått klage fra naboene Smiler stort

Onsdag 2.januar

Erik har ei kreativ tante som heter Rønnaug og sammen med årets julekort sendte hun også med en hjemmelaget Julequiz. Et av spørsmålene var når det første julekortet ble sendt. Her er svaret:

Verdens første julekort

Sir Henry Cole var en travel mann. Han moderniserte blant annet det britiske postvesenet og jobbet med planene om det store Victoria & Albert Museum i London. Han drev også en forretning med ting som skulle gjøre folks hjem vakrere, og de mange aktivitetene skaffet ham en enorm omgangs- og bekjentskapskrets.

Sir Henry Cole imøteså derfor julen med gru: Det var en nesten umulig oppgave å skrive personlige julehilsener til alle dem han kjente. Det fantes julekort, men de var tegnet for hånd og temmelig kostbare.

Sir Henry Cole fikk en idé. I 1843 fikk han den britiske maleren John Calcott Horsley til å tegne et julekort som han fikk trykt i 1000 eksemplarer. Men kortet vakte oppsikt, for illustrasjonene, som skulle vise hvordan man burde gi til de fattige i julen, viste også et kvinnelig familiemedlem som ga en liten jente en slurk av et glass med rødvin. Det vakte stor forargelse i det moralsk høyverdige Storbritannia.

Men omtalen var kanskje grunnen til at det allerede neste år ble mulig å kjøpe en rekke forskjellige julekort. Uansett om mange ellers mente at julekortet var et midlertidig motefenomen, var grunnlaget lagt for en suksess.

Louis Prang var kjent som «faren av de amerikanske julekortene». Selskapet hans, Prang&Co, skal ha trykket dette julekortet rundt år 1880.

Danmarks første julekort kom fra Tyskland og ble sendt på 1870-tallet. I 1880-årene sendte papirfirmaet Levison ut de første danske julekortene i København. Motivet var en nisse, og kortene ble snart en suksess. I forlengelsen av julekortene ble også andre lykkeønskningskort framstilt. Dette var kort som kunne brukes på andre årstider, og dermed vokste det fram en helt ny bransje. Rundt 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig også i Norge.

Glade griser og fulle folk var vanlige motiver på de gamle julekortene. Dette ble tegnet av Wilhelm Larsen Kul

Dette kortet ble tegnet av den svenske kunstneren Jenny Nyström. Hun tegnet julekort helt til hun døde, i 1946.

Tirsdag 1.januar 2019

Ny måned, nytt år, nytt deilig dikt og mange nye muligheter Hjerte

Det ble en fredelig nyttårsfeiring med to trygge hunder som sov seg gjennom alt av raketter som smalt utenfor. Vi hadde orkesterplass på balkongen og kunne nyte alle de vakre rakettene som ble skutt opp av Bodø Kommune. 

Før det gamle året tok farvel, rundet telleren på hjemmesiden 1,5 millioner besøk. Det gjør at det er ekstra gøy å oppdatere siden. Men jeg har jo vært ivrig i desember og har hatt en oppdatering hver eneste dag Kul

 

Nyttårs-salme

I den nådeløse
loven om forvandling
ligger vår bestemmelse
og skjebne gjemt.
Utenfor vår tanke
går en drift mot handling
som vi kanskje selv har
villet men har glemt.

Tiden er et hugg i
hjertet og i blodet,
en fortettet spenning
mellom håp og tross.
Bakom verdensrommet
rommes evig noe
fjernt og ubønnhørlig
som er uten oss.

Ingen vei tilbake.
Ingen utvei heller.
Vi er blinde fanger
samlet på et hvelv.
Men et sted i mørket
bortenfor det borte
møtes kanskje tiden
engang med seg selv.

Der vil kanskje noe
blendende og rolig
gjennomtrenge selve
mørkets mørke hud.
Der vil kanskje alt som
virket så utrolig
løses opp i dette
som de kaller Gud.

Inger Hagerup

Mandag 31.desember

På årets siste dag vil jeg bare si at denne jula gikk alt for fort Sjokkert

Julen har ingen offisiell sluttdato, men det finnes to mer eller mindre formelle datoer man kan forholde seg til. Trettendedag jul, som faller på 6. januar, er en av dem. Dagen stammer fra Helligetrekongersdag, som markerer at Jesusbarnet etter sigende ble åpenbart for verden ved at de tre vise menn kom på besøk. Dette blir av mange brukt som en fin anledning til å avslutte julen, og dermed ta vekk pynten. Vil man holde på julekosen litt lengre, kan man benytte seg av tjuendedag jul, som blant annet er knyttet til Knut den Hellige, som skal ha jaget vekk julen 13. januar ved å drikke den ut, ringe den ut og feie den ut. 

På tømmekalenderen står det at juletrær blir hentet 15.januar, men siden mitt juletre er kunstig, så skal jeg nok få pakket ned julepynten og få det på plass i boden på loftet en av dagene i det nye året. 

Nesten i toppen på juletreet mitt henger denne greyhounden. Et symbol på at rasen alltid vil finnes i mitt hjerte Hjerte

Da jeg flyttet til Nederland på 80-tallet hadde jeg med en vakker greyhoundjente fra Norge som het Norwegian Flashdance på registreringspapiret. Til hverdags het hun Twiggy. Da jeg flyttet hjem igjen måtte Twiggy i dyr og lang karantene. Siden hun var vant til å ligge i senga, fikk hun heller flytte i senga til Irmgard som hadde passet henne da jeg var på ferie i Norge. Det ble mange tårer da jeg sa adjø, men tanken på at hun skulle sitte i karantene var enda verre. Hun fikk et langt og godt liv hos Irmgard. Der fikk hun være med på hundeutstillinger og ble etter hvert internasjonal champion og hun fikk også en verdensvinnertittel. 

Jeg hadde hjemmelaget annonse i greyhoundbladet der jeg ønsket Twiggy, Irmgard og resten av familien god jul og godt nyttår. Twiggy var hvit med en svart flekk bakpå krysset. Ser at jeg har fått med flekken på tegningen akkurat der den skal være Whow