Onsdag 27.mai 2015

Da har Dronningen forlatt oss Gråter

2.pinsedag ville ikke hjertet til Pernille jobbe videre og vi måtte reise den tunge veien til veterinæren. Heldigvis var det snille og gode Hanne Myrnes som hadde vakt og Pernille ble tatt godt vare på. Erik, Guri Malla og lille Rakel var med. Vi satt rundt Pernille, holdt henne i armene, susset og klemte henne og fikk sagt farvel. Hundene snuste på henne da hun var død og de forstod at hun ikke var lengre sammen med oss.

Det har blitt snørr og tårer og tunge stunder, men dagen måtte jo komme en eller annen gang. Vi hadde jo håpet at hun skulle vare mye lengre. Vi får trøste oss med at hun var verdens beste Pernille og at hun hadde et lykkelig liv Hjerte

If it should be

If it be I grow frail and weak,
And pain should wake me from my sleep,
Then you must do what must be done,
For this last battle can’t be won.

You will be sad, I understand,
Don’t let your grief then stay your hand,
For this day more than all the rest,
Your love and friendship stand the test.

We’ve had so many happy years,
What is to come will hold no fears,
You’ll not want me to suffer, so,
When the time comes, please let me go,

I know in time you too will see,
It is kindness you do me,
Although my tail it’s last waved,
From pain and suffering I’ve been saved.

Do not grieve that it should be you,
Who has to decide this thing to do,
We’ve been so close, we two, these years,
Don’t let your heart hold any tears.

Pernille Pavarotti 23.10.00 - 25.05.15 Hjerte

Onsdag 3.juni 2015     

Nå er det blitt to nye buhundstjerner på hundehimmelen. Storebror Fido valgte å følge etter lillesøster Pernille i går. Det er så vondt å miste to så fantastiske hunder på så kort tid. Vi får trøste oss med at de hadde verdens beste hjem og fikk uendelig med kjærlighet mens de var her på jorden Hjerte
          

 

Do not stand by my grave and weep
I am not there, I do not sleep.
I am the thousand winds that blow,
I am the diamond glint on snow.
I am the sunlight on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.


When you awaken in the morning hush,
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the star that shines at night.
Do not stand by my grave and cry,
I am not there, I did not die...

Mary Frye

                 

 

Gode og snille Fido som passer på Pernille HjerteHjerte

Jeg tenkte på den siste turen jeg gikk sammen med Pernille dagen før hun fikk slippe. Sola skinte den dagen og Pernille gikk i sitt tempo og så ut til å ha det veldig bra. Hvem kunne vite at hjertet hennes ikke ville mere den neste dagen? 

Jeg har bestandig sagt at jeg begraver mine hunder i hjertet mitt Hjerte

Disse ordene ble skrevet av Ernest Montague og offentliggjort på portalen DogHeirs da han mistet sin elskede hund Bolo, som til det siste elsket sine spaserturer. Jeg har prøvd så godt jeg kan å oversette dem til norsk.


"Noen av dere, særlig de som nylig har mistet en hund, er ikke helt i stand til å forstå det. Siden jeg ikke selv ønsker å leve evig, vil jeg prøve å forklare dette.


Hunder dør aldri. De vet ikke hvordan de skal gjøre det. De blir trette og svært gamle, deres ben begynner å gjøre vondt. Selvfølgelig dør de ikke. Hvis de døde ville de jo ikke alltid ønske å spasere en tur, og de har sannsynligvis lyst på en spasertur, selv lenge etter at deres gamle bein sier: "Nei, det er ikke en god idé. Vi skal ikke på spasertur.".
De liker alltid å gå ut og ta en tur. Selv om neste trinn betyr at deres gamle sener ikke kan holde dem på føttene, vil de likevel fortsette å gå på. Situasjonen er ikke at de ikke liker ditt selskap. Tvert i mot, spaserturen med deg er ALT for dem. Det er en symfoni av lukter som omgir deres verden. kattedritt, andre hunders lukter, de råtnende restene av en eller annen fugl ... og selvfølgelig deg. Det er det som gjør at verden er ideell for dem, og i en ideell verden er det ikke rom for døden.

Likevel blir hundene mere og mere søvnige. Og her er kjernen i det hele. Det er ikke noe du lærer på universitetet, hvor de holder foredrag om kvantefysikk og forskning. De vet så mange forskjellige ting at de glemmer at hunder ikke dør. Og det er veldig irriterende. Hunder har så mye å tilby, og folk bare snakker mye.

Når du tenker på at din hund er død, så betyr det rett og slett at den har sovnet inn i ditt hjerte. Den logrer ofte med halen, noe som er grunnen til at du føler smerter i hjertet og gråter hele tiden. Hvem ville ikke gråte med en glad, logrende hund som sitter i brystet? Den logrer når den våkner opp der. Så sier den: "Takk! Takk for at du ga meg et varmt sted å sove, og i hjertet ditt, det er det beste stedet!"

I begynnelsen, våkner de opp hele tiden, det er derfor du gråter så ofte. Den logrer med halen. Men etter en stund så sover den mer og mer. (Husk at en hunds øyeblikk er ganske annerledes enn et menneske øyeblikk. Når du tar en spasertur med hunden, så er det for den hele dagens oppdagelsesreise i løpet av en time. Nå dere går hjem og før du tar den ut igjen, er det for hunden gått en uke, eller i det minste et par dager. Derfor er det ikke noe rart at den er så glad for at dere går turer sammen).

I alle fall, den faller i søvn i ditt hjerte, og når den våkner opp så logrer den med halen. Etter noen hundeår så sover den lenger og lenger, så det kan du også. Hele sitt liv var den vakker og trofast, og det vet dere begge. Det er slitsomt å være en herlig og trofast hund hele tiden, spesielt når man er gammel og har vondt i alle beina. Spesielt når det regner ute og den egentlig ikke vil gå ut for å tisse, men går ut allikevel fordi den er en veloppdragen hund. Så forstår man at etter et slikt liv er det nødvendig å sove ut i ditt hjerte, og det er derfor den sover lengre og lengre. Men ikke la deg lure, den er ikke død. Det skjer ikke. Den sover i ditt hjerte, og den våkner opp når du minst venter det. Sånn er det bare.

Jeg har sympati med folk som ikke har en sovende hund i sitt hjertet. 
De mister så mange opplevelser.


Unnskyld meg, men nå vil jeg gå å gråte."