Tirsdag 16.januar

I dag har jeg mimret litt igjen. Emma var en fantastisk hund på alle måter. Og som avlshund var hun helt utrolig. Hun fikk tre valpekull med tre forskjellige hannhunder. Den første gangen jeg deltok med henne i en avlsklasse var i Gällivare. Jeg kommer aldri til å glemme da vi gikk inn i den store ringen. Det hadde regnet og det var mye søle i oppsamlingsringen. Der stod jeg med Emma og hun deltok med fire avkom, INT N S UCh Cascilius Røde Rudolf som ble BIR, Cascilius Bobo Bygutt som fikk cert og cacib, N S UCh Cascilius Søte Sara Snorredatter som fikk cacib og ble BIM og Cascilius Lille Lotte som fikk cert og res.cacib. Rundt oss stod det vakre avlshunder med avkom som så ut som kopier av foreldrene. Og mange av handlerene var kledd i like drakter. Og der stod vi med støvler og regntøy. Vi gikk inn i ringen og stilte opp hundene det beste vi kunne. Det ble ropt opp nr.5, nr.4, nr.3, nr.2 og så ropte de opp Best in show-avl: gruppen med norsk buhund!!!
Jeg trodde nesten ikke hva jeg hørte og da jeg fikk rosetten av dommeren neia jeg så dypt at jeg skulle tro det var kongen jeg neia for. På en måte så var den dommeren litt konge, han het Hans Lethinen og var allerede da en høyt respektert dommer med store kunnskaper om hund.

Kritikken jeg fikk på Emmas første avlsklasse: 
"I gruppen deltager BIR og BIM vinnare samt 2 cert og cacibhundar. Gruppen består av 2 kombinasjoner. Gruppen er ett resultat av mycket målmedveten avel. Mycket jämna i storlek og detaljer.
Valvârd 1.a pris med HP!

Dette var 22.juni 1991.

Her sitter Emma med to døtre fra to forskjellige valpekull. Cascilius Søte Sara Snorredatter og Cascilius Rita Rampejente. Bildet ble tatt sommeren 1990. 

25.juni 1993 deltok jeg på nytt med Emma i en avlsklasse i Gällivare. Og på nytt ble gruppen Best in show-avl! Kritikken lød: Mycket välpraglade med toppavkomma. Utmerkede individer som har alt en buhund skal ha.

Her sitter Hilleborg og Roger med tre vakre buhunder på vei hjem fra utstillingen.
Fra venstre Emmas barnebarn Cascilius Berta Bardot (hun fikk cert og ble 2.beste tispe), INT N S UCH Cascilius Søte Sara Snorredatter (BIR og Best i Gruppen) og INT N S UCH Cascilius Bobo Bygutt (cacib, internasjonal champion og BIM).

Onsdag 17.januar

Permen med alle kritikkene fra alle avl- og oppdretterklassene har ligget framme siden i går og etter at jeg hadde spist middag satte jeg meg ned og mimret litt mer. Det er mange flotte hunder fra mitt oppdrett som har deltatt i disse klassene, hele 46 forskjellige (16 av de var svarte). 27 champions, 11 med cert, 1 med ck, 2 med hp og 5 med 1.premie. Og alle gangene jeg har deltatt har jeg mottatt hederspremie. Må innrømme at jeg er veldig stolt av mine herlige valpekjøpere som har stilt opp og deltatt både på utstilling og ikke minst vært med i avl- og oppdretterklassene. 

Min første oppdretterklasse hadde jeg i Narvik 2.juni 1990. Dommer var Tore Edmund. Jeg deltok med 4 hanner og 1 tispe av 4 forskjellige kombinasjoner. 
Kritikken lød:
En oppdretterklasse av meget høy kvalitet. Meget gode typer. Sunn anatomi. Meget gode rasedetaljer. Oppdretter har utført et ualminnelig prisverdig arbeide.

19.juni 1993 hadde vi spesialutstilling i Narvik. Dommer var Rodi Hûbenthal. Jeg deltok med 3 hanner og 2 tisper fra 2 forskjellige kombinasjoner.
Kritikken lød:
En av de beste oppdrettergruppene av denne rasen jeg har sett. Helt igjennom typelike, kompakte velgående hunder med herlige hoder og uttrykk. Fine haler og korrekte bevegelser. Et usedvanlig bra oppdretterresultat.

Det ble noen oppdretterklasser i Sverige også som resulterte i 2 ganger Best in Show, 2 ganger 2.Best in Show og 1 gang 4.Best in Show-oppdrett. En av kritikkene fra Sverige lød:
En oppdretterklasse av meget høy kvalitet. Meget homogene og meget typelike. Oppdretteren har fått fram den rette typen. Just sånn skal norsk buhund være.

Totalt 50 hederspriser ble det før jeg sluttet å delta med oppdretterklasser. Egentlig har jeg all grunn til å være superstolt Smiler stort

Her er to vakre jenter som var med å vinne hederspriser til kennel Cascilius. SBIS INT N S UCh Cascilius Søte Sara Snorredatter og SBIS INT N S UCh Cascilius Berta Bardot.

Berta var ikke så veldig gammel på dette bildet, men hun var utrolig søt HjerteHjerte

Ikke verdens beste bilde, men det eneste gangen jeg hadde en oppdretterklasse med to svarte og to blakke buhunder. 

Kritikken lød:
En gruppe rasetypiske hunder, bestående av 2 hanner og 2 tisper fra 4 forskjellige kombinasjoner. En meget vakker gruppe som oppdretter fortjener hederspremie for.

Fra venstre sitter Cascilius Betti Biagiotti, INT N S UCh Cascilius Pernille Pavarotti, Cascilius Charlie Rockeband (han ble etter hvert NUCh NV-04) og N S UCh NV-98-00 Cascilius Elvis Express.

Jeg har hatt 13 oppdretterklasser med bare svarte buhunder. Det er ikke så ofte man ser det. En av de helsvarte oppdretterklassene ble også reserve Best in Show på Norsk Kennel Klubs utstilling i Oslo 17.august 2003.

Det ble ikke tatt så mange bilder av disse oppdretterklassene, men jeg fant et bilde fra en oppdretterklasse som jeg hadde på NKK's utstillling i Drammen 16.juni 2003.

Kritikken lød:
Oppdrettergruppe bestående av 2 forskjellige kombinasjoner, to hanner og to tisper. Typelike individer med godt kjønnspreg som alle er svarte. Oppdretter gratuleres med utmerket resultat.

Her har lille Ylva Young sneket seg med på bildet, jeg holder Cascilius Fido Ferrari, Gunn med Cascilius Naia-Tiril Natalita, Helle med Cascilius Charlie Rockeband og Morten med Cascilius Pippi Halvstrømpe.

Alle de fem ble champions etter hvert Hjerte

Fra kulturhuset på Hamar der utdelingen av oppdretterprisen fant sted. Her står jeg på scenen sammen med NKK's formann Eivind Mjærum

Torsdag 18.januar

Så langt har ukens oppdateringer vært preget av masse skryt av mitt eget oppdrett. Sånn er det når man har holdt på i over 30 år og setter seg ned for å oppsummere hva man egentlig har holdt på med i alle disse årene.

I dag har jeg hatt en liten mimrestund i bokhylla Whow

Her står den fine oppdretterprisen jeg fikk i 2005 fra Norsk Kennel Klub. 

Statutter:
Prisen kan tildeles oppdretter som i minimum 15 år har arbeidet med egen rase i tråd med NKKs formål.
Oppdretteren skal fremdeles være aktiv som oppdretter.
Ha eget kennelnavn.
Ha oppdrettet flere generasjoner av eget oppdrett som har hatt stor betydning for rasen og andre oppdrettere nasjonalt og gjerne internasjonalt.
Det skal foretas en helhetlig vurdering av oppdrettets kvalitet basert på helse, jakt- og bruksegenskaper, samt eksteriør/rasetype.

Hva annet kan jeg si enn at jeg er superstolt over at jeg var den første oppdretteren av norsk buhund som fikk tildelt denne prisen Kul

 

Mine to forsidepiker i Norsk buhundklubbs jubileumsbok om buhund Smiler

Bildet er av mor og datter. SBIS INT N S UCh Cascilius Søte Sara Snorredatter med sin svarte skygge Cascilius Tina Turner Hjerte

Fredag 19.januar

Hva skal jeg skryte om i dag da?

Jeg kan skryte av at jeg er den eneste i Norge som har konkurrert i lydighet med en norsk buhund og fått tittelen svensk- og norsk lydighetschampion. For Emma var ikke bare en fantastisk avlshund, hun var også en fantastisk storesøster for Erik og hun var også er herlig hund å jobbe med i lydighetsringen. Første gang jeg deltok med henne i en lydighetskonkurranse var hun bare 9 måneder gammel og vi oppnådde den førstepremien vi trengte for å kunne konkurrere videre. Dette var høsten 1985. Erik kom til verden i mars 1986 og det ble en naturlig pause fra lydighetskonkurransene til våren 1987 da vi klarte 1.premien i klasse 2. Sommeren 1988 var det svenske lydighetschampionatet i boks og den norske tittelen fikk vi samme høst. 

Emma ble lydighetschampion i Sverige i løpet av 5 dager! 
Her er vi blitt intervjuet i Svensk Hundsport 
Rødmer

Dette er mitt favorittbilde av Emma Hjerte
fotografert av Bjørn Erik Olsen 

Speil, speil på veggen der, 
hvem er den lydigste buhunden i landet her...

I dag er det også 33 år siden Emma kom inn i livet mitt Hjerte

Mandag 26.mars

Er i mimremodus Whow

Denne annonsen hadde jeg i Norsk buhundklubbs medlemsblad nr 1 - 1989 Kul

Og denne annonsen hadde jeg i Norsk buhundklubbs medlemsblad nr 2 - 1989 Hvisker

Torsdag 5.april

Litt mimring fra da jeg laget mitt første valpekull med svarte buhunder. Sara fikk 8 valper 19.november 1990, 4 svarte (2 hanner + 2 tisper) og 4 blakke (1 hann + 3 tisper). Den ene svarte hannvalpen ble avlivet fordi den ikke ville ta til seg næring. Det er bestandig trist for en oppdretter å miste en valp, men det var viktigere å fokusere på de friske valpene. 

Etter dette valpekullet kom mottoet SVART OG GULT ER LIKE KULT Kul

Denne annonsen hadde jeg i medlemsbladet til Salten Brukshundklubb.