Første påskedag 1.april

Ny måned, nye muligheter og et nytt "deilig" dikt Hjerte

 

Likfunn

So fann dei han Ole Johan,
langt burte i Håsteins-hagen.
Der låg han og rotna og brann,
med solsteiken rett i magen.

Og magen var grøn og blå,
av steinklaka gorr og slim,
og flugor og kvitmakk små,
aula i yrjande stim.

Spyfluga grøn og feit,
la sine egg i skinne,
og ålkvite småmakkar beit
seg gangar og hol der inne.

Ei rotte stakk tranten ut,
– kva svarten som no var og sjå?
Ho var som ein blodgorra klut,
med blankslimut hale på.

Og augo hans Ole Johan,
var berre ei slimut glye
som nedover kinnet rann,
so sleip som ei slimut spye.

Og nasa eit blodraudt sår,
der beinpipa lyste bleik.
– For rotta ho var der i går,
og åt seg so feit ei steik.

Og lippa for kjøt var rein,
og gliste med kvasse tenner,
som illkvite stakk og skein,
som marssol på frosne fenner.

Og teven stod tjukk ikring,
denne blaute, flytande kropp,
og kråka sat rundt i ring,
og skratta med høge hopp.

So tok dei han Ole Johan,
og la han på fire påla.
So bar dei han fire mann,
med kråkene skratta og skråla.

Mykje tå skrotten flaut vekk,
og mykje kvarv burt som eim,
og mykje i spyfluga gjekk,
men beina kom heile heim.

Jakob Sande

På den siste lufteturen i natt var det nesten julestemning. Det er vakkert med snø, men nå lengter vi etter våren Hjerte

Langfredag 30.mars

Ønsker alle som er innom hjemmesiden ei GOD PÅSKE Hjerte

Vi har bypåske med turer i nærområdet og ikke minst i den flotte Bodømarka og så ser vi på masse påskekrim Kul

For mange år siden, i mars 1991, var jeg på årsmøtet til Norsk Buhundklubb. Det som ble diskutert mest var krysning mellom svart og blakk buhund. Det endte opp med at det skulle dannes en nøytral komité som skulle undersøke dette med fargeblandinger og eventuelle virkninger dette hadde på fargekvaliteten. Det er vel ingen hemmelighet at det fantes oppdrettere som helst ikke ville at det skulle finnes en eneste svart buhund bak i stamtavlen på de hundene de brukte i avl.

Medlemsbladet som kom ut etter årsmøtet var preget av alle de innleggene fra folk som var for eller imot paring mellom svart og blakk buhund. NKK fikk heldigvis siste ordet sånn at rasen ikke ble delt i to. Det hadde vært en katastrofe for framtidens avl. Jeg skrev også et innlegg i medlemsbladet og la ved en illustrasjon på hva man kunne få ved å pare svart og blakk med hverandre Ha ha

6 ganger har jeg paret svart og gult med hverandre og fått verdens deiligste buhundvalper. Vår vakre Pernille har blakk mamma og svart pappa. Jeg hadde mitt første svart/blakke - valpekull i 1990 og da lagde jeg slagordet til kennel Cascilius –

Svart og gult er like kult Hjerte

Skjærtorsdag 29.mars

Jeg har laget meg en ny påsketradisjon. Dette blir den fjerde påsken at jeg bestiller en figur fra Amerika som Jim Shore har laget. En eller annen gang i april så dukker denne figuren opp. Denne kaninen skal få stå framme til pynt helt til påsken er over i 2019. Da blir den pakket ned i påskeesken min sammen med de andre påskeharene og kaninene Hjerte

Onsdag 28.mars

Denne artikkelen stod på trykk fredag 7.oktober 1966, er usikker hvilken avis det stod i. Med unntak at i dag har vi ikke lov til å kritisere dommeren, så ble det oppslag i avisene i 1966:

Norske buhunder hjem med halen mellom beina

Tragi-komisk bedømmelse på dansk utstilling

Sist helg dro Buhund-Klubben med charterfly til Danmark for å forsvare de norske farger på årets store hundeutstilling i Roskilde. Den norske buhund skulle presenteres i Danmark, og Buhund-Klubbens medlemmer regnet utstillingen som sesongens høydepunkt.

Skuffelsen var derfor til å ta og føle på da det viste seg at danskene lot hundene bedømmes av en dommer som aldri før hadde sett en buhund, og som dessuten hadde misforstått vesentlige punkter av rasens standard.

I ”Standard for norsk buhund” heter det blant annet at hunden skal være stridbar. Uttrykket går naturligvis på gemyttet. Likevel gikk dommerens fortolkning på ut på at hunden skulle ha stri pels. Standarden omfatter også en passus som sier at hundens hale skal bæres sammenkrøllet over ryggen, helst ikke for mye på siden.

Norske hundeeiere mente at dommeren demonstrerte total misforståelse ved å kritisere en av Norges beste buhunder – en hund med et utall av internasjonale utmerkelser og CACIB, og selvfølgelig uten nevneverdige feil – for  i k k e  å bære halen på siden.

Svakere hunder, som nærmest var tatt med nedover for turens skyld, ble derimot overøst med premier.

Avlsrådet i Buhund-Klubben er fortvilet over dømmingen i Danmark. Hvis folk som fikk høye premieringer for middelmådige eller dårlige hunder setter disse inn i avl, står det arbeidet klubben har utført for å fremme rasen i fare for å være bortkastet.

Sterke krefter er i sving for å undersøke mulighetene for å få annullert buhundbedømmelsen fra Roskildeutstillingen.

K.O.

Enda en av mine påskeharer (eller er det kanskje en påskekanin) fra Jim Shore Hjerte

Tirsdag 27.mars

Dette stod i Aftenposten, 1.august 1942:

Disse bildene er hentet fra Telemark og viser en sauedrift på veg til sætra, langt oppe på Hardangervidda.

En av gjæterne som har sendt oss fotografiene, kan ikke nok rose buhundene for den ypperlige assistanse de ytet under transporten av de over tusen sauer, fra dalen opp til fjellet.

Det var tre buhunder som fulgte med sauedriften, og de var i aktivitet fra morgen til aften i de 9 dager transporten varte. Hundene holdt sauene samlet og hjalp til med drivingen. Da vi endelig kom fram til sætra var hundene helt utkjørt etter den harde jobben å holde sauene samlet. Det var en strålende prestasjon av disse små buhundene, som er uvurderlige som sauepassere.

Under beitingen på fjellet yter hundene en like ypperlig tjeneste. De er gjæternes beste venn og sæterlivets muntre skapninger, sier gjæteren til slutt.

Den norsk buhunden burde være æresdeltaker ved alle hundeutstillinger her hjemme, -- en fremragende og charmerende firbent!

På bildene ser vi den ene av buhundene bak flokken passende sin dont som driver av de tusen sauene. Ruten sauene gikk var fra Gvarv – Bø – Seljord – Hestskodike – Brunkeberg – Morgedal – Lårdal – Rui – Høydalsmo – Vinje – Åmot – Granhaugen – Grungedal – Edland – Haukeligrend – Botn – Vågsli – Skaret – Havradalen til Loftistova.

Foto: Johan Danelius

Å vera i livet, ei bok om Halldis Moren Vesaas.
Skrevet av hennes sønn Olav Vesaas.

På side 336 står det følgende: 

Medan Halldis var i Grungedal, for den årvisse Sælands-drifta forbi – om lag 900 sauer som skulle til fjells. Dei kom som eit bølgjande teppe av ull og kjøt etter vegen, og blant gjetarane stakk ”Hyrdingen” seg ut, med skjegg og gjerne eit stakkarsleg lam i armane. Det var noko bibelsk over denne figuren, som hadde gått slik til alle tider, syntest ho og skreiv ein epistel, ”Mykje ull og kjøt etter vegen”, som ho sende til Norsk Tidend.

Jon Sæland las dette stykket og lika så godt skildringa av den gode hjuringen – om hausten kalla ”Haile Selassi” på grunn av lengda på skjegget – at dersom ho møtte opp ved vegen når drifta kom ned att frå fjellet, så ville ”Hyrdingen” gje henne eit lam.

 

 

 

Har fått sansen for påskeharer. Disse to kommer fra Amerika og det er en kunster som heter Jim Shore som har laget dem Kul

Mandag 26.mars

Er i mimremodus Whow

Denne annonsen hadde jeg i Norsk buhundklubbs medlemsblad nr 1 - 1989 Kul

Og denne annonsen hadde jeg i Norsk buhundklubbs medlemsblad nr 2 - 1989 Hvisker

Påskepynten har kommet på plass.
Her er en liten påskehare som jeg er veldig glad i Hjerte

Palmesøndag 25.mars

I dag er det Verdens Vaffeldag og det var to banditter som ville at vi skulle stå opp for å lage vafler. Nå ble det servert vafler i går, så det lå et vaffelhjerte til tørk på kjøkkenbenken og ventet på dem. De er bare litt bortskjemte.
Men det var rart å våkne i dag og så er klokken en time mer enn den egentlig skal være. Det blir spennende å se om bandittene kan klokken i kveld når det er tid for kveldsmaten. Hvis ikke hundematen er satt i bløt når klokken er seks om kvelden, så får jeg ikke et minutt fred Kul

Vafler går helt tilbake til det gamle Hellas, men har gjennomgått en god del endringer, både når det kommer til ingredienser og fremgangsmåte, siden den gang.
Selve vaffeljernet ble oppfunnet av amerikaneren Cornelius Swarthout, som tok patent på oppfinnelsen 24. august 1869. Mennesker har med andre ord satt pris på vaffelen, både til hverdags og fest, i lange tider.

Jeg har lagt ut to forskjellige oppskrifter på vafler som fungere kjempefin her i huset. En litt sunnere variant, men begge typene er så gode at de forsvinner på et blunk når jeg har tobeinte gjester. Bandittene spiser det meste, så de kan man ikke stole på når det gjelder hva som er godt {#smileys123.tonqueout}

Rømmevafler 

4 egg 
4 ss sukrin 
3 dl seterrømme 
1 dl mandelmel 
2 ts bakepulver 
2 ss fiberhusk 
Kardemomme og/eller kanel etter smak 

Egg og sukrin piskes sammen. Tilsett seterrømmen og det tørre til slutt. La rørensvelle noen minutter. Vaflene blir tynne, men veldig gode.

Verdens beste Casciliusvafler

5 egg
6 ss sukker
150 gram smør
4 dl melk (bruker å blande i litt fløte eller rømme sammen med melka)
300 gram hvetemel (av og til så mikser jeg litt med grovere melsorter eller havregryn)
1 ts kardemomme
1 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt og avkjøl smøret og bland det i røren vekselsvis med mel og melk. Røren bør stå og svelle ca. 1 time. Denne røren kan godt oppbevares i kjøleskapet et par dager. 

Garantert barne- og hundevennlige vafler Vill

Lørdag 24.mars

Sola skinner og det er perfekt vær for lange turer i skog og mark. Junior har reist på påskeferie og her nyter han finværet i Vestbygda Hjerte

Fra Norsk Kennel Klub's utstilling i Haugesund i 1978:

Et populært innslag i pausen var Kemstrup Stavas oppvisning med buhunden Tella, her på to bein med kjeksbit på nesen. Sjelden har noen sett en hund utføre sine mange kunststykker med slik enorm glede Ha
 ha

Husk å stille klokka fram en time i natt Vill

En huskeregelregel for hvordan vi stiller klokka for sommertid er at man tar hagemøblene fram om våren og setter dem tilbake om høsten.

Fredag 23.mars

I går ble det en times tur i Maskinisten. Været var fantastisk med stor sol og blå himmel. Den lille banditten fikk gå løs hele tiden med unntak når vi møtte noen med hund. Den store banditten hadde litt for mye jaktlyst til at hun fikk springe løs. Nå er det ikke så mange dagene igjen før det er båndtvang, så det er like greit å venne seg til at man skal gå i band hele tiden. 

Med kuldegrader i natt ble det skummelt på veiene og jeg er glad for at jeg tok på brodder da vi gikk morgenturen. Utenom det så er livet herlig og vi nyter hvert sekund. Matmora har til og med bakt brød for første gang på alt for lenge Hjerte

Litt historie fra 1957

Norsk Kennel Klub's utstilling som skulle avholdes 4. og 5.mai måtte utsettes på grunn av en alvorlig valpesykeepidemi. Valpesyken hadde herjet mer eller mindre gjennom flere år og hovedgrunnen til dette var at alt for få hadde vaksinert sine hunder. Nå gikk både NKK og veterinærmyndighetene ut og anmodet alle hundeeierne om å vaksinere sine hunder. 

Utstillingen ble imidlertid avholdt 17. og 18.august på Bygdøy Stadion. 934 hunder av 77 forskjellige raser deltok og Best in Show ble en norsk buhund - Geitfjellets Trygg. Det ble også konkurrert om NKK's ærespremie til beste Avl- og Oppdrettergruppe.

Her er Geitfjellets Trygg og det er ikke jeg som har kappet av snuten på bildet {#smileys123.tonqueout}

Torsdag 22.mars

For noen uker siden bestemte jeg meg for at jeg skulle logge av pc'n når klokken ble ti om kvelden. Det har jeg holdt og resultatet er blitt at jeg har fått mange ekstra timer i døgnet mitt. Det føles i alle fall sånn. Jeg leser mange flere bøker og kveldsturene med bandittene blir lengre og lengre. Det siste kommer jo litt an på vær og vindforhold. 

Nå lurer jeg på om jeg skal flytte klokkeslettet til klokken ni om kvelden. Bandittene synes det er topp at matmor kan bruke fingrene til å klø og kose litt ekstra med dem om kveldene i stedet for å bruke fingrene på tastaturet Vill

Når man ikke sitter på internett hele tiden, så rekker man å lese litt historie Rødmer

Norsk Dyrehundklubb ble dannet i 1899. Det ble utarbeidet standarder for den sorte finnmarkshunden og gråhunden. 
I 1905 var det sterk uenighet om den sorte dyrehunds tilblivelse og berettigelse. De langhårete sorte hunder ble kalt "finnehunder" og de korthårete hunder - "sorte dyrehunder". Etter hvert kom man til en viss avklaring og den sorte dyrehund fikk sin plass i Norsk Dyrehundklubb. 
Ikke ulike den sorte buhunden, men etter å ha studert historien til de sorte elghundene, så har de en lang historie bak i tiden som rene jakthunder. Og de ble nesten aldri brukt som gjeterhunder.

Sorte dyrehunde.
Jalo som fikk 1.premie i 1904 kunne godt ha vært en ekte norsk buhund Hjerte

Onsdag 21.mars

Det tar på å feire fødselsdager Vill

Hverdagen er kommet tilbake og badevekta er gjemt bort. Bandittene har fått sine turer uansett om det har vært hektiske dager. Det gikk opp for meg at jeg ikke har tatt et eneste bilde av disse to sammen i hele år. Det er sløvt, men her sitter de på godisbenken i parken som vi går gjennom hver eneste morgentur. Bildet tok jeg på fredag, men de ser sånn ut i dag også Hjerte