MIN EGEN SIDE
Fant ut at jeg måtte ha min egen side på siden min

Alt som er på denne siden har på et eller annet tidspunkt vært på oppdateringene mine.

Man tror alltid at man må bli gammel for å bli klok,
men i virkeligheten har man,
når alderdommens år kommer,
nok med å holde seg like klok som man var.

Johann Wolfgang von Goethe

Ludvigs aftenbønn

Store altstyrende, takk for at jeg i dagens løp ikke er overkjørt, men fortsatt ved god helse.

Også takk for konglene på trærne som bærer frø. Pass på at smågrisene kommer velberget gjennom juleslaktinga.

Hold øye med innestengte burhøner, og påse at de slipper ut til jul, slik at de får rettet ut fjærne og strekt seg litt etter anstrengende verping.

Pass på Norges Bonde- og Småbrukarlag, så de ikke bruker sprøytevæske på alt som spirer og gror.

Hjelp husfruen, slik at hun finner igjen gryteklutene sine som hun har forlagt.

Også skulle jeg høre fra min husbond om Vår Herre kunne ta til seg en bestemt ligningssekretær litt tidligere enn planlagt.

Også til slutt, sørg så endelig for at herr Solan Gundersen som ligger innerst får seg fast arbeid.

Fra boka Guttene på broen 1983

Kjell Aukrust

Dette kortet er jeg så glad i

Det er ikke så gammelt av alder, men er trykt opp i en serie som heter Gamledager's Postkort. Dette kortet ble opprinnelig gitt ut i 1919, men jeg fikk det i posten av en veldig kjær venninne da portoen i Norge var 4 kroner
I Sverige har de gjort et forsøk på hvordan de kan få folk til å endre seg ved hjelp av glede. Det behøver ikke være vanskeligere enn at det for eksempel er mye triveligere å gå opp en trapp i stedet for å ta rulletrappen som er ved siden av.

Se
Pianotrappan  


Sui elsker å sove oppå sofaryggen. Hun ser så søt ut når hun sover at jeg bestemte meg for å ta noen bilder av henne (jeg tror jeg har tatt minst hundre bilder tidligere når hun ligger på sofaryggen)

Se flere bilder av Sui på sofaryggen på hennes egen side.
Indre fred

 

La ikke bekymringene tære deg bort,
det er jo heller lite du kan få gjort
med alt som kanskje kan skje.
Se heller på mulighetene som er
i alt og alle som står deg nær -
det gir deg glede og indre fred. 

 

Randi S. Nielsen


Ny dag gror sakte og forsiktig fram fra et sted bak Børvasstindan i Bodø. Foto: Bjørn Erik Olsen

Den nye dag

Den nye dag har intet ansikt ennå.
Hyllet i en stjernekappe
kommer den susende mot jorden.
Så kaster den kappen og står skjønn og naken
med hendene fulle av solen.
Mellom sine fingerspisser
lar den timene dryppe fra evigheten.
Den vasker fjellene med sitt blendende smil
og på sine hvite skuldrer bærer den
tusen ukjente sorger.

Inger Hagerup

I morgen heter vårt i dag - i går,
og all vår fremtid heter fortid siden,
men det forklarer at hvert nu vi når
er selve evigheten midt i tiden.

Herman Wildenvey
Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag. Den er din!
Dagen i går slapp deg ut av hendene.
Den kan ikke få annet innhold enn det du alt har gitt den.
Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med å råde over den.
Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil. Benytt deg av det.
I dag skal du glede et menneske. I dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag.
Den er din!

Georg Brandes


Bildet er fra Bodøsjøen og fotografen er min søster Unni

Kinesisk visdomsord

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantens spisser er avslitt og bare en kule er igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorgen er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen er, beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

Vår største frykt

Vår største frykt
er ikke at vi er utilstrekkelige.
Vår største frykt
er at vi er kraftfulle hinsides alle grenser.
Det er lyset i oss,
ikke mørket,
som skremmer oss mest.
Vi spør oss:
Hvordan er det mulig
at jeg kan være strålende, praktfull, talentfull, fabelaktig?
Egentlig: Hva er det du ikke kan være?
Du er et barn av Gud.
At du leker ”liten” tjener ikke verden.
Det finnes ikke noe opplysende i det å vike
slik at andre mennesker
føler seg usikker sammen med deg.
Vi er født til å skinne.
Slik barn gjør det.
Vi ble født for å stadfeste Guds glans som er i oss.
Det finnes i alle!
Og idet vi lar vårt lys skinne,
tillater vi ubevisst andre mennesker å gjøre det samme.
Idet vi frigjøres fra vår egen frykt,
vil vår tilstedeværelse automatisk frigjøre andre!

Nelson Mandela

Høsten er kommet til Jevnaker


Men også hvert blad har sin tone:

guldets, blodets, de sovende skyers og den vågnende sols,

purpur, viol og lilla, alt det der.

Og side om side, hånd i hånd går det friske,

det lyse med det gamle og gule,

som blant menneskene det går side om side, hånd i hånd,

det som endnu er ungt og tror,

og det som er trær og drages mot jorden.

 

Sigbjørn Obstfelder

Enda et høstbilde fra Nord-Norge tatt av Bjørn Erik Olsen.
Høstsola sprer sine stråler over Store Molla i Lofoten.

Vakkert, ikke sant



Det er øyeblikk i vårt liv

som har bevart mer enn andre

av livgivende karakter,

som våre sinn næres av

og umerkelig helbredes ved,

øyeblikk gjennomtrengt av en slik glede

at de løfter oss –

når vi er høyt oppe –

enda høyere,

og reiser oss

når vi er langt nede.

 

William Wordsworth

Forundringsfullt mitt øye så

et landskap som naturen malet.

Som i en herlig runding pralet,

hvor grønt sig tapte i det blå:

Den hele krets var overalt

med en safirblå hvelving dekket,

hvis grunnvoll dels på berget falt,

og dels seg ned i havet strekket.

 

Christian Braunmann Tullin


Sandhornet, Kunna og Fugløya sett fra fly over Bodø en sen sommer ettermiddag.
Foto: Bjørn Erik Olsen.

Det er bestandig gøy å finne reportasjer i hundeblader om mine raser.

I bladet Vi med hund nr 1/2008 fant jeg en reportasje som het Fra selskapshund til gjeterhund. Bladet er opprinnelig dansk og det er ikke særlig bra oversatt. Men hunden på bildet heter Nora og er i følge bladet en pomeranian. Jeg vil si det er en forvokst pomeranian som øyeblikkelig bør oppgraderes til mittelspitz
I februarnummeret til Gazette (Amerikansk Kennel Klub) er det en stor reportasje om norsk buhund med mange herlige bilder.

Min søte Pernille pryder side 3 der innholdsfortegnelsen er. Hun har også sneket seg inn på side 28


Selve artikkelen kan man lese på February 2009 AKC Gazette  

700 lysår unna, i stjernetegnet Vannmannen, stirrer et enormt øye mot Jorden.

Vitenskapsmenn ved La Silla-observatoriet i Chile har tatt nye, fantastiske bilder av det vakre fenomenet som ofte kalles «Guds øye».

Dette er Helixtåken - den planetariske tåken som befinner seg nærmest Jorden.

Det vi er vitne til, er dødskampen til en stjerne som en gang lignet vår egen sol. Stjernen befinner seg i midten av øyet, og er i ferd med å slukne - den krymper til en såkalt hvit dverg.

I løpet av denne prosessen har den to ganger blåst av sine ytre lag i skyer av gass - først og fremst hydrogen. Derfor har tåken fått dobbelt ringform.

Ultrafiolett stråling fra den lille varme stjernen får gassen til å gløde i alle regnbuens farger. Tåken er omtrent 2,5 lysår i diameter.

Herlig bilde, håper "Guds øye" aldri slukner 

Jenta i speilet


Æ  står foran speilet - og ka får æ se
ei halvgammel kjærring - korr ailt hæng ned.. 

Kor blei det av jenta - som trudde på ailt?
Ho blei vel fordreven - av ailt som gikk galt 

Æ rynke på næsen - og geipe en geip
æ løfte på brøstan - og ønske mæ teip 

Da ser æ i speilet - en herlig filur
som flire sæ fordærva - av egen figur.......

Det e jo den jenta - nån kilo førr tung

om kroppen har eldet - av sinn e ho ung!
 

Erik Wilsson har sagt i en bok om etologi og dressurlære:

"Tilegning av kunnskaper innebærer ofte en prosess i flere faser. 
I den første er vi lykkelig uvitende om det meste og tror kanskje vi vet en hel del - vi er helt enkelt for uvitende til å innse vår uvitenhet.
I neste fase erstattes denne følelsen av forvirring -
vi har lært oss nok til å innse vår uvitenhet, og denne plutselige oppdagelse gjør oss forvirret.
I den tredje og siste fasen begynner vi å forstå helheten, men jo dypere vi trenger inn i emnet, desto mer innser vi hvor lite vi egentlig vet. Med kunnskap følger derfor ydmykhet, - bare den totalt uvitende tror han vet alt".


Bildet viser min lille prinsesse Sui
Jeg drømte at livet
var glede.
Jeg våknet og fant
at det var plikt.
Jeg gjorde min plikt,
og fant at livet var glede.

Rabindranath Tagore


Livet er herlig, sola skinner og jeg har vært på morgentur i skogen med mine vakre hunder!
Det beste er at jeg ikke trenger å betale masse penger for at en dommer skal fortelle meg noe jeg kan se med mine egne øyne.
Bare se på bildet av Ally i blått, er hun ikke vakker
I dag (17.mars 2009) har vi vært på en herlig tur i vårsola

Hvem er det som har trampet i vår skog?
En diger elg! Og sporene går innover i skogen
Her har elgen gått, vi er helt sikre på det
Digre elgspor, nesten som å gå i en berg og dalbane
Der borte har elgen gjemt seg
Jeg tror vi går hjem sier Ally

Det var en spennende tur i den dype snøen og alle tre var veldig fornøyde da vi kom hjem.
At det finnes en liten lengsel mot nord er ikke vanskelig å innrømme...

Et av de mest fotograferte fjellene utenfor Bodø er Landegode. Du står på Rønvikfjellet og nyter synet av både sjøen og fjellet som endrer seg etter hvert som årstidene og timene går.

En av mine favorittfotografer Tommy Andreassen tok dette bildet av Landegode 10.februar 2009
 
Min andre favorittfotograf er Bjørn Erik Olsen.
Han tok dette bildet natt til 21.februar 2009.
Fra et sted langt, langt ut i havet kommer nordlyset i en strøm og legger seg over Landegode


Vakkert, ikke sant ?
Dette bildet av Sara med Landegode i bakgrunnen tok jeg en gang i 1990. Har en annen vinkel enn favorittfotografene mine, fordi Sara ligger på en bakketopp i Austvika.

Vakker Sara, ikke sant?

Les mere om min kjære Sara
mimresiden jeg har laget om henne  
Fant en spennende side  

Den første avbildingen man kjenner av en hund med ringlet hale stammer fra perioden 3800-3600 før Kristus, i den såkalte førdynastiske tiden i Egypt.
Jeg har vært inne på mange klubbsider for forskjellige raser og det ser ut til at de fleste rasene er rammet av forskjellige arvelige sykdommer.


Se denne tankevekkende dokumentaren fra BBC

Norsk Puddelklubb har hele to sider med kjente sykdommer hos rasen.

Der skriver de blant annet:

Et sertifikat på at hunden er fri for PRA-gen er i seg selv ikke et kvalitetsstempel, men en opplysning om at denne hunden ikke har det genet som gir nettopp denne sykdommen. En genetisk test vil være et viktig supplement i mange tilfeller, og den åpner for muligheter vi før ikke hadde, men husk den sier ingenting om de ca. 50 000 andre genene hunden har!

 

Heldigvis kan noe gjøres
En av sykdommene som norsk veterinærhøgskole forsker på er Hjernesykdom  hos engelsk setter – en sykdom som er på vei ut av rasen.

 

En rase som virkelig har problemer er Cavalier King Charles Spaniel.

En av de arvelige sykdommene på rasen er Syringomyelia. Det skriver ikke raseklubben noe om på sin hjemmeside 


På en privat hjemmeside om Cavalier fant jeg dette:


Cavalierens svake sider er altså hjertet, øyne, kne, og noe som heter syringomyelia. Sistnevnte er fremdeles ganske så ukjent. Det er en nevrologisk lidelse og kjennetegnes ved intens kløe i skulderpartiet, og uforklarlige smerter i nakkeregion. Enkelte kan ikke gå med band. Denne sykdommen er dessverre ganske ukjent her i landet, men vårt naboland Sverige vet en del mer om dette.

Lista over raser som har store problemer er alt for lang og det er trist at de fleste oppdretterne fokuserer mest på eksteriør og ikke på sunnhet

Målet for all avl må være å oppdrette friske hunder som kan leve et langt og lykkelig liv  

Fant denne historien på abcnyheter:

Daglig leser vi om krig og elendighet, ulykker, branner og om bankkriser i øst og i vest. Vi fråtser i historier om folk som har blitt slått ned på vei hjem om natten, om jenter som forsvinner på ferie og om asylsøkere som sliter.

Dermed blir bildet vi får av verden skrudd. Vi ser fiender bak hver busk. Vi får en virkelighet der grusomhet er standarden, der det uvanlige blir vanlig og alle ytterpunktet havner i sentrum for vårt verdensbilde.

Derfor trenger vi små lysglimt av håp innimellom. Små, samlende gnister som retter opp det skakke bildet, og igjen gir oss troen.

For alt er ikke bare elendighet der ute. Hver dag møtes millioner av mennesker rundt om i verden, på flyplasser, på torg eller hjemme i sine stuer. Og de aller færreste utveksler blod i disse møtene. De fleste gir hverandre en klem eller et håndtrykk.

Noen ganger glemmer vi dette. Det er mange ting som splitter menneskene. Men det er vel så mange ting som samler dem.

Musikk er en av de tingene som bygger bro. Litt svulstig kan man si at musikken kan gå dypere enn ord, forbi alle stengsler og inn til menneskets kjerne.

En av de som har skjønt det, er det amerikanske filmregissøren Mark Johnson. Han filmet en fyr på gata som satt og sang «Stand By Me». Deretter reiste han verden rundt og filmet hundre andre mennesker som sang på samme låt. Artistene klippet han sammen, slik at disse menneskene, som aldri har møtt hverandre, til slutt synger på samme låt.

Se denne  og kom i godt humør


Ha en deilig dag!

Kennel Cascilius krydderkake med smaksgaranti

 

500 g sukker

500 g hvetemel

6 dl kefir

3 ts natron

2 ts nellik

1 ts kanel

1 ts ingefær

150 g smeltet smør

Bland alt det tørre og rør inn smør og kefir.

Stekes i ca 30 min 175 grader i langpanne.

 

Glasur:

50 g smeltet smør

250 g melis

2 ts vaniljesukker

1 ss kakao
4 ss kaffe
 

FARLIG GOD KAKE SIER EMMELINE:)))

Oreo Dream Cake

 

Bunn:

ca 300 g knust oreo cookies

100 g smeltet smør

Rør sammen kjeks og smør før du klemmer det ut i bunnen på en liten langpanne/ rund form ca 24 cm. Sett så til avkjøling i kjøleskapet

 

Sjokoladefyll:

1 pose Toro sjokolade moussé

3 dl melk

ca 50 g grovknust oreo cookies

Lag moussé som anvist på pakken og bre den utover bunnen, stikk kjeksebitene ned i moussé og sett til avkjøling i kjøleskapet

 

Ostemasse:

1 pk Philadelphia ost (naturell)

2 1/2 dl melis

3 dl pisket kremfløte

Pisk sammen ost og melis, dette vendes inn i kremen

Så tar du nye 50 g grovknust oreo cookies og stikker ned i ostemassen, ha så over sjokoladesaus før du setter den i kjøleskapet til avkjøling ca 30 min

 

Vet at ventetiden kan virke lang, men den er verdt å vente på, nam,nam...