19.januar 2015 var det nøyaktig 30 år siden jeg fikk min første norske buhund - INT NORD UCH S N LCH Nordbu's Emma ❤ i huset. 

Og i dag har jeg tipptippoldebarnet INT NORD FI LV NORDIC UCH Cascilius Guri Malla ❤

Stikk innom siden MITT LIV MED BUHUND 😎

 

 

Mirakelet er ikke å fly på himmelen eller å gå på vannet.
Mirakelet er å få vandre på jorden.

Kinesisk ordspråk

 

Dette diktet stod i boken Berørt - En overlevers beretning:

Å risikere

Å le er å risikere for å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting
er ingen ting.
Man kan kanskje unngå lidelse og sorg, men man kan slett ikke
forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er man en slave, man har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er fri.

Hugo Prather


 

Det mest viktige her i verden
er å lage til de gode øyeblikkene.
Ikke vente på at de kommer ~
sånn uten videre.
For hvis man hele tiden venter på dem,
så kan de rase forbi
fordi man glemte å være i dem.
De gode øyeblikkene
sier ikke fra når de er her.
Det er vi som må være våkne for dem
og være i dem.

Ukjent

Pernille viste akkurat når hun skulle være i de gode øyeblikkene ❤

 

 

Du kan komme til å
forstå dine mål i livet
ved å bremse ned og
følge det ditt hjerte
ønsker
...

De som er usikre på hva "kvalitetstid" betyr, trenger bare å tilbringe noen minutter sammen med en hund

 

Den eneste måten å bevare sin helse på,
er å spise det du ikke har lyst på,
drikke det du ikke liker og
gjøre det du helst vil slippe.

Mark Twain

 

Jeg aldri mer vil hunden slå,
men vennlig klappe den,
dens hale til å logre få,
så vil den bli min venn.

Det skrev Henrik Wergeland og så inviterte han gjester og hadde hundekjøtt på menyen. Han sa det var killingstek og først etter at gjestene hadde spist fortalte han at det var små valper de hadde spist. Bare en av gjestene forlot selskapet, de andre tok seg en ekstra dram ...

 

 

Dette kortet er jeg så glad i 😀

Det er ikke så gammelt av alder, men er trykt opp i en serie som heter Gamledager's Postkort. Dette kortet ble opprinnelig gitt ut i 1919, men jeg fikk det i posten av en veldig kjær venninne da portoen i Norge var 4 kroner

 

Kinesisk visdomsord

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantens spisser er avslitt og bare en kule er igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorgen er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen er, beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

 

 

700 lysår unna, i stjernetegnet Vannmannen, stirrer et enormt øye mot Jorden.

Vitenskapsmenn ved La Silla-observatoriet i Chile har tatt nye, fantastiske bilder av det vakre fenomenet som ofte kalles «Guds øye».

Dette er Helixtåken - den planetariske tåken som befinner seg nærmest Jorden.

Det vi er vitne til, er dødskampen til en stjerne som en gang lignet vår egen sol. Stjernen befinner seg i midten av øyet, og er i ferd med å slukne - den krymper til en såkalt hvit dverg.

I løpet av denne prosessen har den to ganger blåst av sine ytre lag i skyer av gass - først og fremst hydrogen. Derfor har tåken fått dobbelt ringform.

Ultrafiolett stråling fra den lille varme stjernen får gassen til å gløde i alle regnbuens farger. Tåken er omtrent 2,5 lysår i diameter.

Herlig bilde, håper "Guds øye" aldri slukner 🙂

 

 

 

Jenta i speilet


Æ  står foran speilet - og ka får æ se
ei halvgammel kjærring - korr ailt hæng ned.. 

Kor blei det av jenta - som trudde på ailt?
Ho blei vel fordreven - av ailt som gikk galt 

Æ rynke på næsen - og geipe en geip
æ løfte på brøstan - og ønske mæ teip 

Da ser æ i speilet - en herlig filur
som flire sæ fordærva - av egen figur.......

Det e jo den jenta - nån kilo førr tung

om kroppen har eldet - av sinn e ho ung!
 

 

Fant denne historien på abcnyheter:

Daglig leser vi om krig og elendighet, ulykker, branner og om bankkriser i øst og i vest. Vi fråtser i historier om folk som har blitt slått ned på vei hjem om natten, om jenter som forsvinner på ferie og om asylsøkere som sliter.

Dermed blir bildet vi får av verden skrudd. Vi ser fiender bak hver busk. Vi får en virkelighet der grusomhet er standarden, der det uvanlige blir vanlig og alle ytterpunktet havner i sentrum for vårt verdensbilde.

Derfor trenger vi små lysglimt av håp innimellom. Små, samlende gnister som retter opp det skakke bildet, og igjen gir oss troen.

For alt er ikke bare elendighet der ute. Hver dag møtes millioner av mennesker rundt om i verden, på flyplasser, på torg eller hjemme i sine stuer. Og de aller færreste utveksler blod i disse møtene. De fleste gir hverandre en klem eller et håndtrykk.

Noen ganger glemmer vi dette. Det er mange ting som splitter menneskene. Men det er vel så mange ting som samler dem.

Musikk er en av de tingene som bygger bro. Litt svulstig kan man si at musikken kan gå dypere enn ord, forbi alle stengsler og inn til menneskets kjerne.

En av de som har skjønt det, er det amerikanske filmregissøren Mark Johnson. Han filmet en fyr på gata som satt og sang «Stand By Me». Deretter reiste han verden rundt og filmet hundre andre mennesker som sang på samme låt. Artistene klippet han sammen, slik at disse menneskene, som aldri har møtt hverandre, til slutt synger på samme låt.

Se denne  og kom i godt humør 😀


Ha en deilig dag!

 

Fant dette på nettet, mange kloke ord her:

"Min bestevenninne og jeg satt på cafè, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp.
Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».
Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?
Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»
Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

I det øyeblikket ble skje-teorien født.
Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.
Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.
Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.
Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.
Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.
Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.
Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.
Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.
Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.
Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.
Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.
Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.
Da vi forlot cafèen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».

Uansett hvor mange skjeer du har til disposisjon
- nyt og vær glad for hver eneste èn ❤

- lånte ord, men delte følelser og erfaringer

 

Her kan du se hvorfor forskerne mener du bør gå på tur:

Hjernen

Når du går fort, dannes det nye hjerneceller, og områdene i hjernen blir bedre til å kommunisere med hverandre. Går du ti kilometer i uken, får du bedre hukommelse og holder hjernen skarp på både kort og lang sikt. Du blir også mer kreativ, så neste gang du strever med en vanskelig oppgave på jobben, så ta deg en gåtur. En undersøkelse viste at testpersoner ble hele 60 prosent mer kreative mens de gikk, sammenlignet med når de satt. Det gjaldt uansett om de gikk inne eller ute.

Hjertet

Hjertet er den største vinneren hvis du innfører nye, regelmessige gåturer. Gange stimulerer kretsløpet og musklene, slik at både blodtrykket og kolesterolnivået faller, og hjertet blir så sterkt at du kan stå imot en rekke fryktede hjerte-kar-sykdommer.

Vekten

Du kan gå ned i vekt ved å gå. Kroppen forbrenner primært fett på grunn av det lave tempoet, og dermed tærer du på bilringene og ikke på karbohydratlagrene. Det gir en enorm slankefordel, for du slipper å bli ulvesulten og gå berserk i kjøleskapet når du kommer hjem. Du blir nemlig ikke på langt nær så sulten når kroppen forbrenner fett som når den må hente energi fra de sparsomme karbohydratlagrene. Blodsukkeret holder seg stabilt, og du unngår å ødelegge det hele i sukkerrus.

Psyken 

Forskning viser at gåturer er bra for psyken og faktisk kan beskytte mot depresjon. Hjernekjemien endrer seg nemlig når du går, slik at du blir gladere og bedre rustet til hverdagsutfordringene. Lyset og den friske luften har også vist seg å virke positivt på humøret: De som går flere ganger i uken, er generelt gladere enn andre.

Skjelettet

Risikoen for å få skjøre hofter går ned med opptil 40 prosent hvis du går jevnlig. Det er konklusjonen i en rapport som oppsummerer flere studier på området. Hvis du virkelig vil gjøre en innsats for skjelettet, anbefales det å legge litt innsats i det. Gå gjerne i kupert terreng. Spesielt når du går nedover, blir det sendt kraftige støt opp gjennom bena, og det har vist seg å stimulere kroppen til å bygge skjelettet sterkere.

Leddene

Når du går i stedet for å løpe, unngår du alle de belastende støtene opp gjennom kroppen som du får ved løping. Når du går, har du alltid én fot i bakken. Du slipper å sveve med begge bena i luften og lande hardt på underlaget, noe som belaster kroppen hardt.

 

Skrevet av kiropraktor Jørgen Ask i Oslo:

"Hvordan fjerner du mørket fra et rom?

Svaret fremstår enkelt for de fleste. Du skrur på lyset. Men legg merke til noe veldig enkelt med dette svaret. Du fjerner ikke mørket, men du tilfører lysenergi. Du kan ikke fjerne mørket fra et rom, du kan bare skru på lysbryteren, og når du tilfører lys så forsvinner mørket automatisk. Dette fordi mørket og lyset ikke kan eksistere samtidig. Hvis du er ute og fryser, så fjerner du ikke kulden, du går inn for å øke varmeenergien i kroppen.

Selv om vi forstår dette konseptet for lysenergi og varme, så har de færreste av oss brukt dette konseptet for våre egne helsesituasjon. Prinsippet med å tilføre det vi VIL ha, istedenfor å ta bort det vi IKKE VIL ha, er det beste utgangspunkt for å få oss dit vi ønsker å være. Problemet er at de fleste mennesker bruker det meste av sitt liv på å ta bort, fjerne og unngå det de ikke vil ha, istedenfor å bruke all sin tid, energi og krefter på å skape mer av det de vil ha.

Hvorfor er dette så viktig? Jo fordi de fleste mennesker går til legen sin fordi de tror de har noe de ikke vil ha, noe de ønsker å kvitte seg med. Når du er syk, så er det som regel fordi kroppen din har mistet noe den trenger for å kunne kontrollere og tilpasse seg bedre, ikke fordi du må ta bort noe som ikke skal være der. Kroppen din er selvregulerende og født og designet til å ta vare på seg selv, men når stressnivået blir for stort av ulike årsaker, for korte eller lengre perioder, så kan den miste denne evnen.

Medisinsk baserte undersøkelser spesialiserer seg på diagnose og behandling av spesifikke sykdommer og symptomer. Men god helse bør dreie seg om mye mer enn å fjerne, ta bort og kvitte seg med sykdom og symptomer. God helse bør innebefatte at vi kontinuerlig stimulerer til å øke kroppens evne til å styre og ta bedre vare på seg selv. Det å være frisk dreier seg om å gi kroppens de beste forutsetninger for å kontrollere og beskytte seg selv. Da er god helse som regel også et naturlig resultat. Like naturlig som at mørke forsvinner når du skrur på en lysbryter.

Så hva bruker du det meste av din tid på. Ta bort og fjerne det du IKKE vil ha, eller gi kroppen MER av det den vil ha?

Det er ditt liv, ditt valg og din fremtid."