29. jan, 2016

Tekst

Etter at jeg oppdaterte hjemmesiden i går var det to ganger at det lysnet i horisonten og valpene fikk komme ut og springe av seg litt energi. Og begge gangene jeg tok dem inn igjen, så kom uværet like etterpå. Så der hadde vi flaks.

Jeg hadde time hos veterinæren kl 18 i går kveld og det er 3 mil å kjøre på smale og svingete veier. En plass er det bare 4,2 meter bredt og dette er Europavei 10. Det ble litt av en jobb. Først varmet jeg opp bilen og så fikk Guri Malla og Rakel sitte i den ene grønne flykassa. Så bar jeg ut Ninja og Anya og satte de i den grå flykassa. Ny tur for å hente Dufino som også fikk plass sammen med de to andre jentene. Så stappet jeg inn enda en grønn flykasse (jeg har en liten Kia). Inn for å hente gutta. Det ble to turer og så en tur for å låse ytterdøra. 
Mens jeg holdt på å bære ut valpene, så hylte de som ble igjen på kjøkkenet. Mens de som satt i bilen var stille og rolige. Da jeg endelig kjørte så var det et par klynk og så hørte jeg ikke noe mer fra dem. 
Det ble en skummel kjøretur, pluss en varmegrad og ganske så sørpete vei og mørkt som midt på natta. Jeg pratet med valpene eller meg selv mens jeg kjørte og forklarte de hvordan veien var og at akkurat nå kjører vi forbi et fjell der det er så stor rasfare at det ikke er lov til å stoppe. Og nå kjører vi i en tunell under havet. 

Vi kom fram til en veldig trivelig veterinær som hjalp til å bar inn hele kassa med guttene. Minst 15 kilo med gutter i den kassa. Jeg bar inn den grå kassa og så slapp vi løs bandittene på veterinærklinikken. Jeg hadde med noen aviser og de ble brukt flittig mens vi var der. Veterinæren spanderte godis på alle sammen og de var trygge på bordet. Alle guttene pep litt da de fikk microchippen mens jentene var mye tøffere og sa ikke et pip. Ingen sa noen da de ble vaksinerte, men de hadde jo noe godt å spise på sånn at de ikke tenkte så mye på at de fikk et stikk. 


Veterinæren skrev et jevnt og trivelig kull! på helseattesten og så måtte jo selvsagt Guri får komme inn sånn at jeg kunne få vise fram et prakteksemplar av rasen. Nydelig mentalitet og nydelig buhund sa veterinæren og sa at det var ikke ofte de hadde buhunder på klinikken. Da jeg kom hjem igjen, så jeg at hun hadde skrevet Rase: Norsk lundehund Vill


Så da må jeg tilbake en tur på mandag for å hente attester på norske buhunder, men da er Erik kommet hit og kan være valpevakt mens jeg kjører til Leknes i dagslys Kul

Vi fikk da stablet alle i bilen og så var det bare å liste seg hjemover. Og så var det å lesse av. Først måtte jeg låse opp døra og så bar jeg inn, to og to og en og to. De to store gikk selv. 
Og valpene hadde ikke tisset en dråpe i flykassa, så de teppene var helt tørre. Men jeg er sikker på at veterinæren sprøytet inn druesukker i stedet for parvovirusvaksine. For de ble hyperaktive da de kom hjem. De ommøbelerte kjøkkenet, rev avisene i en million biter, bæsjet og herjet sånn at jeg måtte gjøre arkeologiske utgravninger. Til slutt sovnet de og jeg besvimte i en stol. 

I dag er bandittene 8 uker gamle og vi har fått en tur ut i dag også. Jeg hadde med kameraet i den ene lommen og bæsjposer i den andre. Fikk tatt noen elendige bilder og plukket minst 4 bæsjer. De har sånn tempo at det er viktigere å plukke opp bæsj før de springer over den. Og med den farta de har, så har de mange ganger sprunget forbi når jeg knipser et bilde. Her er det i alle fall 5 av valpene som lot seg fange på et bilde Smiler stort