Søndag 7.oktober
Da er jeg kommet hjem igjen fra Norsk Kennel Klubs nordiske utstilling i
Harstad. Buhundene deltok på lørdagen og det gikk veldig bra med alle sammen. Junior ble beste hannhund og han fikk nordic cert. Rudi som bor sammen med N FI SE UCh Cascilius Anya Made Amazing ble champion og Anya vant championklassen og ble 2.beste
tispe. Og så var det Guri Malla som vant veteranklassen, ble beste tispe, fikk nordic cert og ble best i rasen. Fin kritikk fikk hun også av dommer Torbjörn Skaar: Ni
årig veteran av utmerket type, mycket vakker hovedinntrykk, mørke øyne, velbårne ører, mycket bra hals, utmerket kropp, bra vinkler framme og bak, beveger seg veldig bra, bibeholdende vetaran, vel presentert
Det ble noen runder i den store ringen også. I gruppe 5 deltok det 35 forskjellige raser, så vi hadde det trangt i oppsamlingsringen. Guri ble ikke plukket ut blant de 4 beste, men vi fikk da springe en runde og vise oss fram.
Så skulle den beste norske hunderasen kåres.
Og da vant Guri Malla over de andre norske rasene. Så da var vi veldig fornøyde med utstillingsdagen
Lørdagens siste konkurranse var kåringen av utstillingens beste veteran. Det var så mange veteranvinnere at vi stod i kø. Etter at dommeren hadde sett og tatt på
alle hundene, plukket han ut de 6 beste veteranene. Og en av de var Guri
Tror vi var ganske så sliten både hund, eier og dommer. Ikke det beste bildet, men det viser når Guri Malla ble 4.Best in Show-veteran
Torsdag 4.oktober
Guri Malla dro på høstferie nå på søndag sammen
med Ernst, Bono og Junior. Så det har bare vært den lille banditten og jeg som har styrt her hjemme. Nå har Rakel flyttet inn til Erik for å være hos han til mandag mens jeg reiser nordover i morgen tidlig. Det var litt rart å
ha en fridag uten hund og nå når jeg kjørte hjem i kveld så la jeg merke til alle som var ute og gikk med hundene sine. Jeg ble nesten litt misunnelig
Her er bilde av den lille banditten som syntes det var kjempekjekt å være på tur uten den store banditten
Mandag 1.oktober
Ny måned, ny uke, nye muligheter og et nytt deilig dikt
Status praesens
Sist vinter hadde jeg en tête-à-tête med døden.
«Beskikk ditt hus og skriv ditt testamente»,
sa han. «Jeg dø? Jeg har jo langt fra høstet livets grøde»,
sa jeg. «Det hersens testamentet mitt får vente.»
Allikevel, en natt jeg skrev min siste vilje.
«Mitt gods og gull skal mine nære kjære ha.
Men Rians ugle er tilgodesett en god venninne,
og katten, katten skal min datter ta seg av.»
Men så kom det beskjed fra doktoren en dag:
«Ta tran og tyve mg Tamoxifen pr. dag.
Da Tønseth, skal du ennå leve vel og lenge.»
Jeg lever fortsatt, men jeg lever på kreditt.
Jeg elsker. Men! Aristotelisk ikke lenger.
For med min kranke kropp er det oktober blitt.
Jan Jakob Tønseth
Fredag 28.september
Etter kveldsturen i 3 varmegrader krøp Rakel og jeg opp i sofakroken
under pleddet. Plutselig så spratt det en gul pelsdott opp på fanget mitt og presset seg mellom Rakel og meg. Mobilen lå i nærheten, men det var ikke så enkelt å ta et brukbart bilde. Jeg måtte jo bare le av den lille
som var så tydelig sjokkert over at Guri kunne gjøre noe så frekt. Men sånn er Guri Malla, hun vil helst være den eneste hunden i hele verden. Uansett, så er det i alle fall ikke et kjedelig sekund med de to bandittene
i huset
Endelig gikk den gule banditten. Rakel er litt fornærmet
Torsdag 27.september
I dag er det 10 år siden Ylva Young ble mamma
Gratulerer med dagen til Yessi Ylvadatter, Pablo Picasso og Peer Gynt
Les mer om valpene på siden YLVAS VALPER.
Her er Yessi som utvandret til Amerika og for fire år siden hentet jeg barnebarnet Junior tilbake til Norge
Det er bare å innrømme at er det noe jeg savner, så er det en svart buhund i livet mitt
Pablo Picasso, en nydelig hjerteknuser
Onsdag 26.september
Dagen gikk fort i dag også, men vi så sola på morgenturen.
Og i dag har jeg vasket hele kjøkkenskapet der jeg oppbevarer krydder. Men det var bare tre hyller i det, så målet med bare to hyller så jeg bort i fra. Noen krydderglass var nesten tomme, så da fikk jeg skrevet dem opp på
handlelista. Så nå kan jeg smile godt når jeg kryper i senga i kveld. Kjenner at jeg er veldig fornøyd med meg selv. Man trenger ikke å lage for store mål i livet
Mike
tok dette bildet av Guri Malla i den store ringen i Gällivare. Jeg tror hun fikk litt bakoversveis da hun så denne spøkelseshunden
Tirsdag 25.september
I dag fikk jeg oversendt et tonn med bilder som ble tatt på utstillingen i Gällivare i sommer. Mike som eier Anya og Rudi sammen med Silje brukte fotoapparatet flittig. Dette var den første gangen at Anya traff mamma Guri siden hun flyttet ut som 8 uker gammel valp. Anya var veldig nyskjerrig på Guri. Jeg tror nok at Guri følte at dette var hennes kjøtt og blod.
Mange flotte bilder ble det og her er et lite utdrag. Her lurer Anya på om Guri har spist noe som hun
ikke fikk
Min mamma sier Anya
Det er stor likhet mellom mor og datter
Mamma Guri, datter Anya og pappa Junior
Det er ikke bestandig så enkelt å ta et familiebilde når det finnes så mange gode godbiter i nærheten
Det er ikke for ingen ting at de kaller utstillingen for midnattsolutstillingen. Her sitter Rudi og Anya og myser i kveldsola med rosettene som de vant. Jeg tror at Rudi rekker tunge og sier
æddabædda fordi han slo ut Junior i ringen
Som
bildet viser, så vises det godt at Anya har min svarte Pernille bak i stamtavla
Guri Malla med sine sløyfer
Mandag 24.september
I dag er det 3 måneder igjen til julaften. Det er ingen grunn til å
få panikk, men jeg har bestemt meg for å skynde meg langsomt. I kjøkkeninnredningen min har jeg et glasskap med lys i og i det siste har det vært flaut å ha på lyset. Det hadde blitt et lite lag med støv der jeg
har vin- og cognacglassene mine. Et tegn på at jeg drikker alt for lite
Nå har jeg vasket alle glassene i øverste hylle og alle pyntetingene mine i den nest øverste hyllen. Da er det bare to hyller igjen å tørke støv av, men det som står der er i bruk hele tiden, så der
rekker det ikke å bli støv. Jeg skal i alle fall vaske de to siste hyllene i morgen og så skal jeg ta to hyller hver dag eller hver andre dag eller hver tredje dag til jeg har vasket alle skapene på kjøkkenet. Har planer om
å gå på tur med hundene også, ikke bare å ha stevnemøte med vaskebøtta
Et lite nærbilde av hundene øverst på hylla. De passer på vinglassene mine.
Jeg fikk de i gave fra min venninne Ann-Elise da hun hadde vært på ferie
i Hellas