Her er hele valpekullet til familien Helgesen. Kun en av valpene ble bitt av et hundevirus, lille meg

Fra venstre min storesøster Unni, min storebror Jan, lille meg og min storesøster nr 2 Gerd.
2.august 1974.

Mitt første møte med min første dobermannvalp -
Donn Black Devil
Her ligger Donn i fellesdekk sammen med kompisen Dacco vom Norden Stamm. Det blåser godt i Bodø
Og mens hundene ligger i fellesdekk, skravler min gode barndomsvenninne May-Iren og jeg om dobermann og dobermann og enda mere dobermann.

May-Iren og jeg var på millioner av turer sammen, rideturer, fjellklatring, lavinehundkurs, fisketurer, overnatting ute både sommer og vinter og en mange utstillingsturer

Her er et mimrebilde fra gamle dager da May-Iren, hennes lillesøster Beate og jeg sitter på fjordingen Molla. Vi brukte stige for å klatre opp. Molla var nok verdens mest tålmodige hest 

Jeg fikk den ære å plukke ut en dobermannvalp til May-Iren fra et valpekull på 10 der 8 var hannhunder. Valget falt på Onyx (Picasso von Silverkrohn) og May-Iren tok seg av bruks- og lydighetsiden, mens jeg var den som stilte ut.

Dette bildet viser resultatet på en av de første utstillingene Onyx ble stilt på. Han var en spesiell og herlig dobermann


 

Mye rart man finner når man rydder i gamle bilder og papirer.
Jeg kunne til og med tegne i gamle dager...
Mitt lille nurk - dobermannvalpen Donn Black Devil
Litt gøy å finne igjen regninga fra da jeg HD-røntga en hund for første gang (mye rart man samler på...).
Den gangen var det ikke så mange veterinærer som hadde røntgenapparat. Husker vi satt og ventet på sykehuset med hunder som lå i narkose. Så ble de kjørt på båre en og en til røntgenavdelingen

Prisen den gangen var hele 50 kroner! Donn ble røntget 30.mai 1975. To uker etterpå kom resultatet fra Norsk diagnosesentral for hofteleddsyplasi. V.hofte: FRI. H.hofte: FRI.
Dato: 13.6.75 Petter Heim
Dette bildet ble tatt av Donn etter han var HD-røntget.
Noe trøtt
 
Likheten mellom herre og hund
En av verdens deiligste dobermannvalper ble min i oktober 1981.

Han ble min første Cascilius fordi han het Cascilius Cassander på stamtavla.
Til daglig het han Oluf og det passet godt med de lange ørene som hang ned

På bildet er han 9 uker gammel og veier 9 kilo.
Her er Oluf blitt 6 måneder gammel og ørene passer bedre

Vi vant lydighetsklasse I i Bodø 13.juni 1982. Oluf syntes at pokalen var altfor liten

Her ligger Oluf og sover mens bostonterriervalpen Emma bruker han som hundeseng.
Snakk om tålmodig dobermann

Avslutter dobermannmimringa med et kjærlighetskyss fra min kjære Oluf som jeg dessverre mistet så altfor ung

Å være barn en sommerdag  

Å være barn en sommerdag
det var å sette "Norna 2",
vår nye racerbåt, på vann.
Å se den seile over stag,
og vasse ut i gummisko

og redde den i land.  

Det var å leke "øde ø",
og ligge som en Robinson

med hele havet mot sin hud.
Det var å ta en liten rød

Maria Fly-fly i sin hånd
og be den fly til Gud.
  

Det var med apens klatrekropp
å entre Jensens epletre,
og vise Lilly at man tør.
Det var å ta en smørblomst opp
mot Lillys hake
for å se
om hun var
glad i smør.  

Det var å stikke bær på strå,
for efterpå å rope "Slipp!"
til strået slapp dem, ett for ett.
Det var å være blåbærblå
fra øreflipp til øreflipp,
og stønne: "Jeg er mett!"
  

Det var å se en svales jag,
og være meget, meget rik
som eier av en sukkerert.
Å være barn en sommerdag

var simpelthen å være slik
vi alltid skulle vært!

André Bjerke