Lørdag 1.august

Nå er det lenge siden jeg har vært innom hjemmesiden min, men jeg har vært opptatt med å være sykesøster for lille Rakel. Det går mye bedre med henne, hun takler utrolig bra og bare ha tre brukbare bein. Nå har hun begynt å sette ned den foten som hun har skadet. Hun belaster den ikke, men kan la den hvile på gulvet eller bakken når hun stopper opp. Hun er begynt på sin tredje uke med smertestillende. Jeg har fortsatt is i magen og hvis det blir operasjon, så blir det en gang i uke 33.

Men nå er det en helt ny måned og mange nye muligheter og selvsagt et nytt deilig dikt ❤

Skumring

Jeg undres om ensomheten
vil følge meg hjem i kveld.
Nå sitter den fjern og venter
på toppen av Storefjell.
Den sitter i himmelens tomme luft
og lener seg mot seg selv.

Jeg undres om ensomheten
blir liten og grå som en mus
og kryper inn i mitt hjerte
når mørket har nådd mitt hus,
og gnager mitt sinn i små skarpe stykker
av angst og av spiritus.

I kveld skal jeg stenge døren
og bare tenke på deg.
Jeg undres om ensomheten
likevel finner meg.

Inger Hagerup

Fredag 17.juli

Nå på onsdag skulle Rakel hoppe ned fra sofaen (noe hun gjør flere ganger i løpet av dagen) og da gikk det galt. Hun hylte høyt da hun traff gulvteppet og etter det gikk hun på tre bein. Jeg undersøkte bakbeinet og fant ut at det i alle fall ikke var noe brudd. Etter en telefon til veterinæren ble vi enige om å vente til dagen etter i tilfelle hun bare hadde trådd over. Men hun gikk fortsatt bare på tre bein i går. Så da ble det tur til veterinæren der det viste seg at korsbåndet hadde røket av. Nå får hun smertestillende og hun skal opereres etter hvert. Litt dumt å slite over korsbåndet når de beste kirurgene er på ferie. 

Utenom det så spiser hun godt, klarer fint å gå på do og skal luftes i bånd på plenen de nærmeste månedene. 

Tirsdag 14.juli

I dag kjørte jeg til Heggmoen der det er et vakkert friområde der hundene kan springe løse helt lovlig når det er båndtvang. Guri Malla syntes det var helt perfekt å kunne få springe så mye hun ville. Etter hvert kom hun tilbake til Rakel og meg som ruslet i et roligere tempo. Jeg satte meg ned på en stein for å nyte sommerdagen og da kom begge jentene mine og ville sitte sammen med meg. Etter en liten stund fikk de beskjed om å sitte igjen mens jeg gikk et lite stykke for å forevige begge to og de fine omgivelsene.

Det var meldt litt regn utpå dagen på Tverlandet, så da vi gikk til bilen, så kom de første dråpene. Det var ikke mange regndråper som kom og da vi kom tilbake til Bodø, så skinte sola.

Guri Malla stod så pent oppstilt helt av seg selv i minst to sekunder, så da tok jeg fram mobilen for å ta et bilde av henne. Da jeg kom hjem og skulle se på bildene, så oppdaget jeg at linselusa hadde blitt med på bildet. Og jeg hadde ikke hjerte til å skjære henne bort.