2.søndag i advent, 6.desember
 

Tenn lys, to lys skal skinne, for kjærlighet og tro
for den som viser omsorg, og alltid bygger bro
må fanger få sin frihet, og flyktninger et hjem
Tenn lys, for dem som gråter, og dem som trøster dem.

 

 

LUKE NR 6


Barnet

Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår;
det er som å dra på en reise
tilbake titusener år
og ikke bare finne
sin egen barndom på ny,
men artens famlende barndom
I tidenes morgengry!

Det er som den lille kroppen
som leker i sommerens vind
ennå har minnet i seg
om slektenes første trinn.
Den reiser seg opp fra stranden
og går i den solede strand
som apen en gang har reist seg
og blitt til den første mann!

André Bjerke

 

 

Lørdag 5.desember

 

LUKE NR 5


Hvis du vil være blid og smuk

Hvis du vil være blid og smuk,
så skal du drikke morgendug,
og spise aftenrøde,
og drysse stjerner i dit hår,
og gnide dine tynde lår,
med måneskin og fløde.

Men vil du være vild og varm,
med hængerøv og kæmpebarm,
og fuld af narrestreger.
Så skal du kigge i et spejl,
og elske alle dine fejl,
og være som du plejer!

Halfdan Rasmussen

 

 

Fredag 4.desember

 

LUKE 4


Vennskap

Noe av det fineste jeg har sett
på stien vestover gjennom livet
er de skogmilde åsrendenes
blå vennskap med himmelen.

Ja, stor trøst er det for
en sliten fotgjenger
å se landet løfte
sitt gropete ansikt
i avdragsskjæret,
se den gylte solfallshøgda
tett og tillitsfullt risset
i kveldshimmelens klare ro.

Hans Børli 

 

 

Torsdag 3.desember

Da er alt som var på min ødelagte pc reddet og overført til en nyere pc. Det var utrolig godt at det gikk så bra. Jeg hadde ikke tatt backup siden 2018, men nå har jeg lært. En del av dokumentene som var på min gamle pc ville ikke la seg åpne på denne jeg bruker nå. Men så kom jeg på hvilket program jeg brukte på min gamle, så det har jeg personlig innstallert i dag og vipps, så nå kan jeg åpne alle dokumentene mine. Jeg hadde også et virusprogram på den gamle som jeg hadde betalt for et helt år nå i september. Det klarte jeg også å fikse sånn at programmet kan brukes på denne. Jeg er skikkelig amatør når det gjelder datamaskiner, men jeg er en liten smule stolt over hva jeg fikk til i dag uten hjelp 😎

 

LUKE NR 3


En rose er utsprungen

Det er en gammel vise
om ung og bitter ve:
En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er ditt hjertes glød!
Den skyter opp av sneen
Den trosser natt og død!

Hvorledes kan et hjerte,
til døden overlatt,
utstråle livets varme
i mørke vinternatt?
Hvorledes kan det skje
at kjærlighetens rose
gror op av nattens sne?

Mitt eget hjerte brenner
i harme og begjær.
Jeg flenger mine hender
i nakent tornekjær.
Jeg søker under sne;
men på de frosne kvister
er ingen blomst å se.

Må ikke gresset blekne
og alle blomster dø
før de kan gi til jorden
det nye livets frø?
Da vil de gjenopstå
og atter overvintre
og aldri mer forgå!

Der er en rose sprunget
av mørketidens veld.
Om den har slekter sunget
som aldri så den selv.
Det er en gammel sang
om ung og bitter kvide
hvoran en rose sprang.

Arnulf Øverland

 

 

Onsdag 2.desember

LUKE NR 2




Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.


går et stykke av evigheten,
titusendedelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet
som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften,
før den rammer.
Spydodden av alt som var
og aldri er hendt før.


er du alt blitt eldre
siden første linje. Nå
er en fallende foss,
et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Nå
fløy fuglene bort. Og nå
har du alt glemt det.
Blad om da,
eller flytt på deg.

Rolf Jacobsen

 

 

Tirsdag 1.desember

LUKE NR 1


“Detalj av usynlig novemberlandskap”

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Der stod engang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når for jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

Inger Hagerup