Fredag 16.mars

I dag har vi feiret bursdagen til Erik i lange baner. Vi har vært på Gatsby og spist en av de beste hamburgerne jeg har spist på lenge. Etter det har vi feiret videre sammen med min niese Rita som også har bursdag i dag. Til sammen ble de 81 år Vill

Dette bildet ble tatt for 30 år siden og vi er fortsatt like glade i hverandre Hjerte

Mandag 12.mars

Når jeg går på tur med bandittene mine, så blir det til at jeg småprater med de. Rakel får ofte spørsmål om hun skal stå der og lukte i 14 dager. Guri får spørsmål om hvor hun er når hun er for langt foran meg. Da kommer hun i full fart og forteller at "her er jeg". Og så pleier Rakel og jeg være enige i at Guri er veldig teit når hun bjeffer på fuglene. Heldigvis så har vi ikke så mange tilhørere når vi rusler på tur {#smileys123.tonqueout}


Denne vakre og rørende historien stod skrevet i Fredrikstad Blad 11.mai 2012.

Men det er jo bare en hund ...

Nett- og utviklingsredaktør Espen Normann har skrevet om sin kjærlighet til hunden "Buster":

"Det er jo bare en hund. Det er jo bare en gammel kæll.

Det første er ok å si, men når noens bestefar havner på sykehuset i 90-årsalderen så er det ikke helt akseptert å antyde at det ikke er så farlig. La meg derfor fortelle deg at det slettes ikke bare er en hund. Det har aldri vært bare en hund. Det er en personlighet, en firbent, lurvete, omtenksom, glad og utrolig lojal venn. En venn som alltid er glad for å se deg, og som alltid venter på deg. En du blir så glad i at du nesten sprekker.

Derfor vil jeg helst slippe å høre din arrogante, nonchalante og empatiløse kommentar når min hund har skadet seg eller blitt syk.

Den heter forresten Buster - og er verdens vakreste.

La meg først innrømme, at også jeg var av dem som kunne lire av meg «det var jo bare en hund». Men det forandret seg i fjor sommer da Buster ble en del av familien. En liten tass som kun blir sju kilo tung, og som er en blanding av Yorkshire terrier og powder puff. En liten skapning det er umulig å ikke bli glad i.

Selv må jeg innrømme at jeg «aldri skulle ha hund», men at det tok akkurat én time før jeg var solgt. Buster vant mitt hjerte, og han er blitt alt annet enn en «helt vanlig hund». Han har blitt et fullverdig medlem av familien - og slekten for den saks skyld.

Dessverre har ikke Buster hatt en så altfor enkel start på livet. Han var ikke mange månedene gammel da han var uheldig under lek, og ødela seg i benet. Sønnen min ringte meg på jobben, og hulket frem mellom en foss av tårer og smerte: «Pappa, Buster har vondt i benet. Han bare ligger rolig på gulvet og piper. Jeg tror han er i ferd med å dø».

Heldigvis skulle det vise seg å ikke være så alvorlig, men det ble akutt operasjon. Buster hadde revet av en vekstlinje i høyre bakben, og kirurgi var påkrevd. Dermed ble hunden overlatt til de profesjonelle og hyggelige veterinærene ved Fredrikstad Dyrehospital, og jeg ble sendt hjem med beskjed om å returnere neste dag. «I morgen ettermiddag kan du sannsynligvis komme og hente ham. Hvis alt går etter planen», var beskjeden fra veterinæren.

Ja, ja tenkte jeg og kjørte hjem til guttungen, som fortsatt var sønderknust. Sammen ble vi sittende og snakke ut om at alt kom til å ordne seg. Men jo mer vi pratet om Buster, og jo flere bilder vi så på, så ble det bare verre. Savnet, frykten og bekymringen for at det ikke skulle gå så bra med ham.

Det hele endte med at jeg kastet meg i bilen, og kjørte ned til Dyrehospitalet, med klar beskjed til resepsjonisten om at jeg skulle se til hunden min. Etter noen korte samtaler på veterinærens kontor ble jeg tatt med inn på «oppvåkningen». Der lå nemlig Buster og hvilte ut etter operasjonen, som etter sigende hadde vært vellykket.

Han var totalt neddopet, og lå urørlig med en beskyttende plastskjerm rundt hodet. Det var da det magiske skjedde. Når han hørte min gråtkvalte stemme stutre frem «Buster, hvordan går det med deg» - så begynte halen å slå. Om alt annet var lammet av narkosen, så responderte han med halen. Som alltid hilset han med glede, kjærlighet og lojalitet. Fra den dagen har vi to vært en.


For mange kan det kanskje være rart å lese om hvordan man kan bli så glad i en hund. Men hvordan kan man unngå å bli fortapt i en venn som forteller deg flere ganger om dagen at nettopp du er grunnen til at han er til? Hvordan kan man unngå å bli følelsesmessig berørt når din firbente venn hviler mot låret ditt, mens halen slår lykkelige slag? Når jeg tar feil eller gjør noe galt, så tilgir han umiddelbart. Når jeg er sint, så leker han og gjør seg til for at jeg skal bli glad. Når jeg er glad, så stråler han. Når jeg er dum, så ignorer han det. Når han legger hodet sitt i fanget mitt så kurerer han smerte.

Hans tilstedeværelse beskytter meg mot frykt og usikkerhet. Han utstråler en lojalitet om at han alltid vil være der for meg - når jeg trenger ham.

Han er alltid klar, glad og en fantastisk venn. Og jeg elsker våre turer, når han lukter på absolutt alt ? og alle for den saks skyld. På turene går praten livlig, og folk som møter oss tror jeg vel ikke jeg er helt vel bevart der jeg går og prater med Buster.

Om jeg er gal? Nei, jeg er bare en helt enkel hundeeier."

 

Utrolig vakkert og utrolig sant Hjerte

Onsdag 7.mars

I dag har jeg surfet litt i mittelspitzverden. Det er bare en ting å si om rasen, og det er at det er en vidunderlig rase med masse humor. Nå har jeg mer enn nok banditter i livet mitt, men den dagen de blir stjerner på hundehimmelen, så ser jeg ikke bort fra at det dukker opp en ny mittelspitz i livet mitt. Eller en kleinspitz. Det er det veldig mange år til. Har jo store håp om at både Guri og Rakel skal blir hundgamle Vill

Sjekk siden SUIS VALPER og ikke minst se på FOTO AV SUIS  VALPER. 
Jeg smeltet og ble grusomt valpesyk Hjerte

Søndag 4.mars

Dette stod skrevet i boken Alt om hunden som ble utgitt i 1968. Og det er selvsagt like aktuelt i dag!

"Hvordan steller man hundens tenner? 

Tannpleien er en detalj i stellet av hunden som ofte blir sørgelig forsømt. Den vanligste grunn til tyggeredskapenes fortall er tannstein. Tannstein forekommer hos de fleste middelaldrende og eldre hunder. Den ser ut som et gulbrunt belegg, ofte flere millimeter tykt, som kan dekke størstedelen av tannen, særskilt hjørnetennene, men også fortenner og jeksler. Hvis tannstein ikke fjernes, kan den føre til at tennene løsner og at det oppstår betennelse eller sår i tannkjøttet. Dessuten lukter det vondt av munnen på hunden på grunn av disse forandringer. Tannstein fjerne man ved å skrape den vekk med en spesielt konstruert skrape som fås i forretninger for tannlegeutstyr. De fleste hundeeiere kan lære å fjerne mildere grader av tannsteinbelegg. Våger man seg ikke på det, eller er tannsteinbelegget kraftig, bør man konsultere veterinær."

Et rått margbein av og til gjør også susen. Men det er viktig å pusse tennene på hundene og sjekke at det ikke dannes plakk. Tannkjøttproblemene starter med at bakterier danner plakk på tannoverflaten som etter hvert blir et hardt, mineralisert lag av tannstein. I tannsteinen er det bakterier som kan invadere tannkjøttet og lage betennelser. 

Her i huset får bandittene både margbein og tannpuss. De elsker å pusse tennene. Kanskje fordi de har tannkrem med leversmak {#smileys123.tonqueout}

 

Lørdag 3.mars

I natt hadde jeg en rar drøm. Jeg drømte at Junior bodde hos en tidligere valpekjøper av meg og da jeg skulle hente Junior for å dra på utstilling, så hadde han barbert av all pelsen med unntak av det Junior hadde på hodet og halen. Forklaringen var at disse buhundene røytet så mye at han ikke orket all den pelsen. Jeg ble så sint at jeg våknet og heldigvis så var det bare en drøm. Jeg har ikke fortalt Ernst at jeg drømte at Junior var blitt til en nakenhund, men jeg ringte til min tidligere valpekjøper og fortalte om drømmen. Så vi fikk oss en god latter og jeg fortalte at Guri Malla holder på å miste hele parykken og at den lille banditten røyter som bare fy.

Det var forresten en som ringte i forrige uke og ville høre litt om norsk buhund. Jeg sa som det var at akkurat nå kunne jeg ha tenkt å ha en puddel i stedet for en buhund. Men at buhunden bare røyter to ganger i året og med litt hjelp av børste, kam og støvsuger, så overlever man. Tror ikke han ble skremt av de opplysningene, men helt ærlig, så er det skikkelig pyton når det står på. 

Her er Junior med valpepels på handletur i Amerika Hjerte

Fredag 2.mars

I dag har jeg hatt besøk og vi har spist mat, pratet mat, delt oppskrifter og sett i kokebøker.
Tror jeg gikk opp minst et kilo bare av å se på alle de deilige oppskriftene {#smileys123.tonqueout}

Dette brødet har jeg bakt mange ganger og er et sunt alternativ til all den sjokoladen vi spiste til kaffen i dag Whow

Veldig godt lavkarbobrød 

2 egg
1 beger cottage cheese
4 ss linfrø
4 ss havregryn
4 ss mandelmel
1 dl sesamfrø
1 dl solsikkekjerner
1/2 ts salt
1,5 ts bakepulver
50 g grovhakkete valnøtter
3 ss flytende kokosolje

Egg og cottage cheese blandes godt sammen ved å bruke en stavmikser eller foodprossesor. Rør resten av ingrediensene inn med skje. Blir konsistensen for løs tilsetter du mer solsikkekjerner. Hell røren i ei brødform kledd med bakepapir og pensle med vann. Stekes nederst i ovnen på 210 grader i 70-80 minutter.

Brødet kan oppbevares i kjøleskapet og holder seg godt i en uke. For å være helt ærlig så blir det nok spist opp før det er gått en uke. Brødet er kjempegodt og det smaker også godt etter å ha vært en tur i brødristeren Kul

Torsdag 1.mars

Ny måned, nye muligheter og et nytt deilig dikt Hjerte

Og nå farvel

Til alle millioner vers i verden
har jeg bidratt med kun noen få.
Visdommen i dem var nok ikke større enn i sirissers hvisling.
Jeg vet det. Tilgi meg.
Jeg nærmer meg slutten.

De var ikke engang de første fotavtrykk
i månens støv.
Hvis det allikevel hendte at de lyste opp
så var det ikke deres lys.
Jeg elsket dette språket.
Og det som får tause lepper
til å skjelve
skal få unge elskende til å kysse hverandre
når de streifer omkring i kobberrøde marker
under en solnedgang
saktere enn i tropene.

Poesien er med oss fra begynnelsen.
Liksom elskov,
hunger, pest, krig.
Det hendte at mine dikt var så tåpelige
at det ble pinlig.
Men jeg unnskylder meg ikke.
Jeg tror det er bedre
å søke vakre ord
enn å mishandle og drepe.

Jaroslav Seifert - oversatt av Jan Erik Rekdal

Onsdag 28.februar

Jeg fant et intervju om buhunden i et tidsskrift som heter Norsk Jord fra 6.april 1943, les hele artikkelen her BUHUNDEN 1943 Kul

Tirsdag 27.februar

I dag fikk bandittene låne en ny hundeseng. Jeg fant en sofagruppe til salgs på facebook og etter å ha tenkt i minst et minutt, så tok jeg kontakt og dro for å se på den. Mitt største problem er at den sofaen jeg allerede har, er superdeilig å sitte og ligge i. Så den fikk flytte inn på soverommet sånn at bandittene kan få bruke den til balkongen er bygd ferdig. For da flytter den ut dit. 

Ernst og Erik troppet opp og hentet sofagruppen for meg, så det her gikk som smurt. 
Bandittene vet ikke helt hva de skal tro om denne ommøbeleringen, men de har inntatt sin nye hundeseng og er veldig fornøyde. 
Det er slett ikke sikkert jeg får den tilbake Vill

Den nye sofaen er på plass i stua. Jeg er veldig fornøyd og har testet at den fungerer kjempefint å ligge i også {#smileys123.tonqueout}