Elsk den hunden du får

Det å ha hund er for mange en hobby. En trivelig hobby med mange spesialgrener, utstilling, bruks, jakt med mer. For en del av hobbyen, og framgangen innom den, viktigere enn det hundeindivid man har fått i oppdrag å ta som sitt ansvar.

At hundeoppdrettere eller jegerer som bruker sin eller sine hunder mer eller mindre i sitt yrke må stille visse krav til sin hund er ganske naturlig. At derimot noen skaffer seg en hund bare for og vise den frem på utstillinger eller prøver gjennom hunden å kjenne framgangens søte smak er sørgelig.

En hund er et levende vesen som presis som du og jeg ble født til et unikt individ. Et individ som ikke alltid er perfekt i utseende eller har anlegg for en spesiell aktivitet. Man har det like trivelig sammen med sin familie eller venner eller bekjente selv om man ikke har blitt Miss Norway eller blitt europamester i orientering. Man elsker dem for deres egen skyld for at de liker oss og at man har en del felles interesser.

Når man skaffer seg hund skal det være fordi man ønsker å få ytterligere en venn eller et familiemedlem og ikke fordi man ønsker å få en gjenstand som man kan pusse og skru på for å vinne skjønnhets- eller prestasjonskonkurranser med.

Om hovedmotivet ved å skaffe seg en hund er å vinne konkurranser skal man tenke seg om og heller kjøpe en veteranbil eller og begynne å dreie keramikk. Da kan man endre, pusse, trimme, lakke om og putte vekk om det ikke går så veldig bra på utstillingen. Man kan til og med bli herlig forbannet på en bil eller en leirkrukke for at den ikke er tilrekkelig vakker og bra uten at den tar skade av det. Man det kan man ikke med en hund.

En velkjent hundeoppdretter sa til meg en gang ”Jeg selger ikke hund til folk som vil ha en utstillingshund, men jeg selger til dem som vil ha en kompis. Skulle hunden bli vakker og skulle de bli interessert i utstilling så er det jo bare trivelig. Men om hunden ikke blir en stjerne så er den jo i alle fall en bra kompis”.

Tekst: Johan Adlercreutz

Utstillingsregler gjeldende fra og med 01.01.2008
Uttdrag fra reglene:
5.9 Klandre dommer

Det er ikke tillatt i noe forum å klandre

dommer eller åpenlyst kritisere

dommerens bedømmelse.

Hvis det er noen som føler seg skikkelig frustrerte over hva som KAN skje i en utstillingsring, anbefaler jeg dem å gå på en fotballkamp for å få ut aggresjonen
Ingen ting er så deilig som å stå på tribuna og rope i vilden sky: DOMMEREN ER DÅRLIG, DOMMEREN ER DÅRLIG, BUUUUUUUUUUU
I Norge er det til og med lov å kritisere både kongehuset og regjeringa, men en utstillingsdommer er likestilt med Gud

Ellers så er det helt frivillig å gå på utstilling. Man betaler for at dommeren skal si SIN mening om din beste venn. Selv om man ikke er enig med hva akkurat den dommeren synes, så hold fortsatt på tanken at dette har du gjort HELT frivillig. Du har til og med betalt påmeldingsavgift, reiseutgifter og kanskje overnatting. FRIVILLIG
Så da har du egentlig INGEN grunn til å klandre eller kritisere dommeren
Egen side om utstilling kommer etter hvert!

Misfornøyd med premieringen på forrige utstilling?

Ny statistikk viser at det er over 80% sjanse for at man får enten en 1.premie eller certifikatkvalitet (CK) på sin hund, om man bare gidder å stille den ut! (Hundesport 3/2008)

En norsk buhund ble stilt ut i Norge og Sverige hele 35 ganger før han ble champion.

Før han fikk sin tittel, fikk han hele 14 2.premier og 1 3.premie.

Så da stemmer statistikken, bare man gidder…

Jeg skriver ikke her om oppdrettere og fagfolk, for hvem championat og liknende betyr noe, ikke minst økonomisk.

Den menige mann skal sende sin hund på utstilling for å få den bedømt og for å lære mest mulig om rasen. Og han skal møte fram for å lære, ikke for å vise fram hvilken fin hund han har. Gjør han det blir han aldri skuffet.

Selv om det å stille ut hunder ikke kan betegnes som sport, skal iallfall utstilleren ta det som en sport og vise sportsånd. Man går jo frivillig med på å få sin hund bedømt. Det hele er en liten episode i ens private liv, ingen verdensbegivenhet. Og selv om dommen blir dårlig skal hundeeieren takke dommeren med et vennlig smil. Det er ikke bare under dressuren han skal beherske seg.

Hva man dessverre kan høre av usaklig, surt og dumt snakk fra skuffede hundeeiere er ganske utrolig. Tilskuerne må ofte få det inntrykk at man får dårlige manerer av å holde hund.

Hundefolk

Hundefolk er en spesiell rase som ikke er godkjent av NKK.

De har ofte bur i huset.

De har alltid en oversikt over utstillinger innen en arms rekkevidde.

Og de har unger som vet mer om blomster og bier når de er fem enn de fleste andre folk vet når de er 40.

Hundefolk vil kjøre mange mil, bruke hundrevis av kroner på bensin, hotellrom og mat for å hente hjem en premie.

Hundefolk har biler, campingbiler og campingvogner med bur inni.

De er aldri å treffe i helgene, hvis du ikke tilfeldigvis befinner deg på samme utstilling.

De har trøbbel med å komme til jobb tidsnok, men er ved vaksinasjonssjekk presis kl. 0800.

Hundefolk vil selge sitt luksushjem i beste bydel til fordel for et lite skur med 10 mål tomt hvor de kan ha kennelen sin.

Hundefolk har unger som vokser opp og tror ”tispe” er et helt vanlig ord.

Hundefolk har alltid grønn plen og kjøper aldri gjødsel.

Hundefolk betaler regningen ti dager for sent, men glemmer ALDRI betalingsfristen for utstillinger.

Hundefolk bruker hundefôrposer til søppel, og søppelspann til hundematen.

Hundefolk snakker timesvis i telefonen med andre hundefolk på et språk bare hundefolk skjønner.

Hundefolk har foreldre og familie som tror de er sprø, naboer som tenker de er rare og hundevenner som mener de er fantastiske!