Forord til Ættebok for norsk buhund (sauehund), fyrste bandet.
Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, april 1926.
JON SÆLAND SKRIVER FORORD TIL ÆTTEBØKENE PÅ GVARV:)))
Jon Sæland skriver:
Dette upptaket med ei ættebok for norsk buhund er ein liten freistnad på å hjelpe fram att den gamle norske buhunden som no i lange tider hev vore so klent påpassa, at han for det meste er utblanda med innførde, framande hundar av mange slag (jakthundar, politihundar, selskapshundar o.a.) og soleis på ymse vis er vorten både klenare og styggare enn han hev vore.
Buhunden held beint fram på å koma burt. Men dette er ille, for han var både nyttug, vitug og væn. Millom anna var han gagnleg til sau- og geitehund, til nautehund, reinshund og vakthund. Det same kann han vera sers gagnleg til enno. Men skal han greide å halde seg uppe millom alle utanlandske hundar som no er i landet, må han få sine stridsmenn, sine hundesjå og ættebøker.
ÆTTEBOK FOR NORSK BUHUND (SAUEHUND), FYRSTE BANDET.
Dei hundane som er tekne med her er dei som nådde premi ved statens fyrste buhundsjå - på Ålgård i Gjestal - den 20.mars 1926. Underskrivne styrde med dette sjået og var domar saman med heidegjætar Børge Undheim og bonden Kristian Åsland frå Time.
Me kjende til, at dei fleste hundane som nådde premi var flinke saue- og nautehundar. Dertil hadde dei so nær lag og utsjånad som dei gamle buhundane endå fåe eller kanskje ingen av deim var heilt reine av dette slaget.
Dei tvo hundane som det er bilete av her (Flink 1 og Rapp Bjelland 2) kann stande som mynster på korleis desse hundana skal sjå ut i kroppsbygnad. Serleg er Flink ein fram i frå væn og dugande buhund.
FLINK 1. DEN FØRSTE NORSKE BUHUND SOM BLE REGISTRERT I ÆTTEBOK FOR NORSK BUHUND. FLINK BLE FØDT VÅREN 1924:)))
RAPP BJELLAND FØDT NOVEMBER 1922. ÆTTEBOKNR. 2. FARGE GUL-BRUN, HVIT UNDER, UNDER HALSEN OG HALVE HODET. KULLBROR TIL MUNTER, FAR TIL FLINK NR. 1.
Forord til Ættebok for norsk buhund, andre bandet.
Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, 2.januar 1929.
Sidan fyrste bandet av ættebok for norsk buhund kom ut for tvo og eit halvt år siden, hev interessa for buhunden vakse storleg.
Millom anna hev Norsk Kennelklubb opna han plass på sine hundesjå, og dette hev gjort hundene kjend og akta millom fine hundevener både i by og på land - yver heile landet.
FIA 37. FØDT 1927. FARGE GRÅ. FIA VAR ET RESULTAT ETTER MOR/SØNN-PARING. FLINKA SINNES 39 BLE PARET MED SIN SØNN SYLDAN 31.
Forord til Ættebok for norsk buhund, tridje bandet.
Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, 2.mars 1931.
I dette 3.bandet av ætteboki er dei hundane tekne med som fekk premi ved statens småfesjå 1929 og 1930 med underskrivne som domar. Lyda Bjelland 10 hev likevel ikkje vore synt desse åri, men ho hev gjeve so godt al, at det vert teke med eit bilete av henne her.
Det er i år fem år siden fyrste bandet av Ættebok for norsk buhund kom ut. I desse åri hev buhunden gjort gode framsteg og er no kjend yver heile landet, ikke berre som buhund, men ogso som vakt- og selskapshund.
Dei som vil få seg en buhund, trengs vera sers varsame, so dei ikkje fær tak i stygge blandingshundar. For ikkje alt er buhund som vert gjeven ut for å vera det.
LYDA BJELLAND 10, FØDT 19.JUNI 1925. VARGLET ETTER FLINK 1 OG DYNA 4. 1.PREMIE STAVANGER 1927, 1928 OG 1934.
Forord til Ættebok for norsk buhund, fjorde bandet.
Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, 5.januar 1933.
Det er no 7 år sidan fyrste bandet av ættebok for norsk buhund kom ut. I desse åri hev buhunden gjort større framsted enn nokon kunne ha tenkt seg på so stutt tid. Buhunden hev kome svært i skotet både i by og på land og tener mange fyremål. Han held jamvel på å finna vegen til utlandet.
ROBIN NKK REG.NR.32A. ROBIN VAR OGSÅ REGISTRERT SOM ROBIN 139 I ÆTTEBOK FOR NORSK BUHUND. FØDT 23.JULI 1934, VERDENS FØRSTE INTERNASJONALE UTSTILLINGSCHAMPION AV RASEN NORSK BUHUND. EIER MIN GODE VENN JOHAN DANELIUS:)))
Forord til Ættebok for norsk buhund, sette bandet. Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, 3.desember 1936.
Norsk buhund hev TIÅRSJUBILEUM i år. Fyrste sjået for buhund vart halde på Ålgård, Jæren, den 26.mars 1926. Sidan hev det vore høve til å få døming på buhund på alle statens sauesjå som underskrivne hev halde.
Det hev vore stor framgang. No er buhunden kjend og vyrd yver heile landet. Det er ikkje berre som ein god sau-, geit- og nauthund han er vorten kjend. Til vakt- og selskapshund er han like mykje vyrd, ikkje minst i byane.
BUST 110 FØDT 1933 ETTER FLINK 1 OG POLLY 125. LJOS RAUD. 1.PREMIE STAVANGER 1935 OG 1936.
Ættebok for norsk buhund, sjuande bandet av Jon Sæland.
1.Champion Flink. J.K.Ravndal, Ålgård.
Flink møtte for siste gong på sjå i haust. Han var 13 år, men greidde likevel 1.premien utan tvil frå nokon av domarane.
Flink har vore ein framifrå god avlshund.
Det kan trygt segjast at buhundavlen er tufta på Flink.
Gvarv, 23.mai 1938.
SØNNEN TIL FLINK 1, ROGG 137, FØDT AUGUST 1934. SAMBLAKK. HELBROR TIL BUST 110. 1.PREMIE STAVANGER 1935 OG 1936.
Forord til Ættebok for norsk buhund, åttande bandet.
Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, 16.desember 1938.
I dette åttande bandet av ættebok for norsk buhund er det teke med alle dei hundar og bikkjor som nådde premi på småfesjåi hausten 1938 med undantak av åtte (Max, Pan, Tater, Spøra og Lyna Tjessem frå Rogaland, Besse frå Ringbu og Varg og Murre frå Opdal) som anten synte seg å have so ring ætt eller so ringe ætteupplysningar, at dei - iminsto ikkje for det fyrste - kann få plass i ætteboki endå dei nådde 3.premi.
Jamvel Norsk Kennelklub hev sume år (m.a. i juni 1938) slept fram til premi (til og med høge premiar) dyr som vil gera buhunden stor skade um dei vert brukt til avlsdyr.
CACIB FRA INTERNASJONAL UTSTILLING I OSLO 13.-14.JUNI 1936, UNDERSKREVET AV JON SÆLAND.
Forord til Ættebok for norsk buhund, niande bandet. Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, 8.januar 1941.
Det er elles grunn til å minna um at buhunden skal vera samleta blakk (vargleta) eller svart. Andre letar bør ikkje tolast. Kvitt i brystet, blæs, kvit ring um halsen og kvit haletupp fylgjer visse ætter, men bør etter kvart helst arbeidast burt. Like eins bør raud-leten etter kvart gå ut.
Buhunden skal elles ikkje berre vera fin, han skal ogso have sterkt lynde soleis at han kann halde seg uppe som ein god vakthund og god (hard) brukshund i det heile.
Dette må alle uppalarar, som vil nå langt fram, koma ihug under arbeidet sitt med buhunden.
NIPPE ELGESTAD 316 FØDT 1939. FAR CH.ROBIN, MOR RANJA ETTER BUST 110.
Forord til Ættebok for norsk buhund, ellevte bandet.
Skrevet av Jon Sæland.
Gvarv, 15.januar 1943.
Folk må bruka sermerkte navn på hundane for å sleppa samanblanding og for at ættebokskrivaren kann sleppa å gjeva hundane etternamn.
Freia, Sonja, Laila, Bella, Flinka, Kvikk, Flink, Bamse o.s.b. må ingen bruka lenger, men finna namn som ikkje finst i ættebøkene fyrr.
Det er lett å laga hundravis av nye, gode namn utan å bruke folkenamn som ingen bør.
POSACK 334 FØDT 1.APRIL 1940 HOS JON SÆLAND. VARGLET. FAR CH.ROBIN, MOR LOTTE ETTER CH.ROBIN:)))
KATALOG OVER NORSK BUHUNDKLUBBS HUNDEUTSTILLING I MESSEHALLEN KONGSBERG SØNDAG DEN 27.SEPTEMBER 1942. DET VAR 49 PÅMELDTE BUHUNDER! I TILLEGG BLE DET ALLTID SKREVET DOMMERBERETNING. IMPONERENDE MED TANKE PÅ AT NORGE VAR I KRIG!!!
I avisa Nidaros mandag 12.november 1945 stod det følgende:
Landets største buhundutstilling avholdt i helga. Buhundutstillingen var en stor suksess.
Overveldende deltagelse, 130 hunder som deltok, gjorde stevnet til det største som har vært holdt.
Kvaliteten var varierende, og prosentvis var det ikke så mange 1.premier som før, men det skyldes at bedømmelsen var strengere enn tidligere; der er meningen å få kvaliteten blant vinnerne opp på et høyre plan.
Mor og sønn ble utstillingens beste hunder, et godt bevis på hvor rettferdig bedømmelsen er. Det var Geitfjellets Seira og sønn Flink.
Dommere var Johan Danelius, Oslo og Toralf Raanaas, Son.
En av hundene som ble utstilt var Svart tilhørende Martin Dånåli fra Oppdal.
Kritikken lød:
En passe stor, skinnende svart hannhund med et lite, men pent hvitt avtegn i brystet. Det er sjelden å se en svart hund av dens kvalitet. Den har vakkert hode og pene ører. Kraftig, kort kropp og pene ben. Halen er bra, men kunne ønskes fastere ringet. Pelsen er litt vel fyldig. 1.pr. AK, 4.pr. VK.
Fra dommerberetningen skrev Toralf Raanaas: Sort og blakk buhund bør premieres hver for seg, og der vil fra styrets side bli gjort alt for litt fortgang i dette. Disse farvers varianter er forskjellige i pels, hodeform og preg, så det er helt galt at de konkurrerer med hverandre.
SVART 474 FØDT 1943. 1.PREMIE I TRONDHEIM 10.-11.NOVEMBER 1945.
Les innlegget i Nationen her.
Skrevet av Jon Sæland.
CHAMPION GJALLO REG.NR.2J I NKK.
GJALLO BLE CHAMPION I 1948:)))
DRONNING MAUD, PRINSESSE RAGNHILD OG PRINSESSE ASTRID MED EN LITEN BUHUNDVALP:)))
UTSNITT AV MALERI. PRINSESSE ASTRID OG KONGEFAMILIENS NORSKE BUHUND I 1935:)))
GAMMELT FOTO AV ET MALERI SOM VISER EN GJETERGUTT SAMMEN MED BUHUNDEN SIN OG SAUEFLOKKEN:)))
DET VAR SPENNING TIL SISTE SLUTT I KONKURRANSEN OM BAMSESTATUETTEN I 1972. VINNEREN BLE CARO TILHØRENDE JACOB SEM NILSEN, VORMEDAL. CARO VANT MED 61 POENG OG MERITTLISTEN SÅ SLIK UT: BIS I ASKER, BIR I SKIEN, BIG I KRISTIANSAND, GJØVIK OG BERGEN OG 2BIR I OSLO. CARO ER FORØVRIG FARFAR TIL MIN SØTE SARA SNORREDATTER:)))
Den første boken som ble skrevet om norsk buhund ble skrevet i England! Kitty C. Heffer skrev i 1972 boken The Norwegian Buhund.
Dette er en veldig spesiell bok og på forsiden er det pålimt et foto av Ch. Fossfell Cora.
VERDENS FØRSTE BOK OM NORSK BUHUND:)))
CH. FOSSFELL CORA VAR ETTER CH. RYFJELDS SNORRE OG FOSSFELD GLENGUARD LARKSPUR. FØDT 30.12.1968.
ZORRY BLE IMPORTERT TIL ENGLAND FRA SVERIGE. HAN VAR FØDT 26.04.1976 OG VAR ETTER N S UCH CURTIS-TATER OG LO-LO. FARGEN BLE REGISTRERT SOM GRÅGUL OG HAN FIKK MANGE SÅKALTE VARGLETTE HUNDER ETTER SEG:)))
BLACK AV GILDE FØDT 05.06.1979 ETTER DRENGEN AV GILDE OG BERTE AV GILDE. DEN FØRSTE SVARTE BUHUNDEN SOM BLE EKSPORTERT TIL ENGLAND:)))
LEITE-GÅRD'S KONG OLAV BLE FØDT 1.05.1984 ETTER BONSO OG GITTE. HAN BLE OGSÅ EKSPORTERT TIL ENGLAND OG HAR MANGE AVKOM DER.
BIKKA AV GILDE BLE FØDT 23.04.1984 ETTER JAKOB AV GILDE OG KVENDE. HUN BLE EKSPORTERT SAMTIDIG MED LEITE-GÅRD'S KONG OLAV OG DE HADDE SELSKAP I KARANTENEN:))) BIKKA OG OLAV BLE PARET OG I 2007 ER DET IMPORTERT ET BARNEBARN TILBAKE TIL NORGE.
Nå skal jeg fortelle historien om Bust født i 1933 med Ættebok nr 110 og Lungri født 10.mai 1934 med Ættebok nr 141 
Bust 110 var et resultat etter at Flink I (buhundens stamfar) ble paret med sitt barnebarn Polly 125. Lungri 141 var etter Rappson 170 (et barnebarn av Flink I) og Luna 166.
Luna 166 var et resultat av far/datter-paring mellom Flink I-sønnen Gust 21 og SIF 519.
SIF 519 hadde også Flink I som sin morfar – og som sin farfar.
Nå skjedde det i de dager at Bust 110 og Lungri 141 paret seg. De fikk valper bl.a. Bamse 169 og Lady 226, begge var varglette.
Disse to kullsøsken paret seg og fikk bl.a. sønnen Tell Thorsen 333 – også han varglet av farge.
Nå er vi kommet til det herrens år 1940. Tell Thorsen 333 har Flink I minst 14 ganger bak i stamtavla 
Tell Thorsen 333 parer seg likegodt med sin kjødelige mor Lady 226 og de får bl.a. datteren Tella. Tella parer seg med sitt barnebarn Gvarv (Gvarv er et resultat av far/datter-paring) og de får ei datter som heter Ryfjelds Tiril med reg.nr. 62/2303.
Nå begynner vi å nærme oss, fordi Tiril er mamma til N UCH Ryfjelds Prins reg.nr. 63/2934 som igjen er pappa til Bamsevinneren fra 1972 – N UCH Caro reg.nr. 9925/70.
Dette minner jo sterkt om en amerikansk såpeopera, men dette var nødvendig for at buhunden skulle bli homogen og da avlsmateriellet ikke var så stort.
Når vi i dag skriver 2008 har man en følelse at ikke så mye har endret seg. Bamsevinneren ligger bak absolutt alt vi avler på i Norge. Han ligger bare 4 ledd bak vår Pernille 
Innavlsgraden er altfor stor og alle skal bruke de samme hannhundene. Avlsbasen er skremmende liten.
Mitt personlige ønske for rasen er at flere hannhunder må brukes i avl 
TROLLHEIMEN'S AUGUSTINE SOM BOR I AMERIKA ER ET RESULTAT AV PARING MELLOM BLAKKE BUHUNDER DER DET LIGGER SVARTE BUHUNDER BAKOM! DEN BLAKKE FARGEN SER IKKE UT TIL Å HA TATT SKADE AV DET:))) BAMSEVINNER CARO ER GODT REPRESENTERT BAK I STAMTAVLA PÅ AGE SOM HAN HETER TIL DAGLIG.
Tegningen er fra boken Hundene i farger av Olav A Roig som ble gitt ut i 1958
|