OM DREKTIGHET OG FØDSEL HOS HUND

Drektighet

 

Ei tispe er drektig i gjennomsnittelig 63 dager. Store kull og tisper av mindre raser kan ha litt kortere drektighetstid.

Det er viktig at tispa er i normal aktivitet, får normal mosjon og ikke blir overvektig.

Tispa skal være i normalt hold under hele drektigheten. Mot slutten av drektigheten bør hun ikke veie mer enn 15- 35 % over normal kroppsvekt.

 

Et meget godt tegn på tidlig drektighet er en forstørrelse av juret mellom 2 og 3 uker. Ved 3 ukers drektighet er spenene tydelig forstørret og har en rosa farge.

Enkelte tisper viser symptomer på kvalme og oppkast 2- 3 uker etter paring. Dette tilsvarer tidspunktet for implantasjon.

 

Tispen bør behandles mot innvollsorm 7- 10 dager før forventet fødsel.

PERNILLE PAVAROTTI 5 ÅR - EN AVLSHUND I GOD KONDISJON:)))

Drektig tispe og fôring

 

Fôret skal selvfølgelig være av god kvalitet, men man behøver ikke å gi annet enn vanlig fôr helt fram til 7.drektighetsuke. Da er tiden inne for å gå over til annet fôr (spesialfôr for drektige tisper).

Det er viktig at hun ikke får for mye mat, det er ikke bra om hun blir for tykk før fødselen. Fôrmengden økes gradvis de siste ukene, og de siste 2-3 ukene før valpingen må hun få flere, små porsjoner i løpet av dagen. Valpene tar nå så stor plass at det er ubehagelig å spise for store måltider.

INGEN TING ER SÅ DEILIG SOM FLERE SMÅ PORSJONER SÅ LENGE VI FÅR DE SERVERT PÅ BORDET MED LEVENDE LYS:)))

Litt om fostrenes utvikling

 

1.+2.+3.uke:

Eggene hos hund må gjennomgå celledeling før de kan befruktes. Etter befruktningen fortsetter celledelingen i egglederen. Delingen tar ca 8-12 dager, forsteremnet består da av 16 celler, og på den størrelsen føres det inn i livmoren. Inne i livmoren fortsetter celledelingen. På denne tiden flyter forsteremnet omkring, det er ikke festet til livmorveggen ennå.

Etter ca 3 uker (17-22 dager) er forsteremnene omtrent 1 cm lange, og kan minne litt om en liten fisk i utseende. De er nå fordelt likt i to livmorhorn, og begynner å feste seg i livmorveggen.

Der forsteremnene fester seg til livmoren dannes morkaken. Fostrene forbindes med morkaken via navlestrengen, gjennom denne blir fostrene tilført næringsstoffer fra moren, slik at de kan vokse og utvikle seg. Dette er en kritisk tid i drektigheten. Det er derfor viktig ikke å utsette tispa for unødvendig stress og anstrengelser i denne perioden.

 

4.uke:

Drektigheten kan fra dette stadiet påvises ved ultralydscanning.

De som har trening i det, kan nå kjenne valpene som 2,5 cm store ”bobler” i bukhulen.

Nå er fram- og bakben tydelig utviklet.

 

5.uke:

Nå vil tispa vanligvis vise tydelige tegn på drektighet ved endret atferd, men det er enda ikke synlig på buken og man kan ikke lengre kjenne valpene som i uke 4. Den mest risikofylte tiden, hvor kjemikaler og andre stoffer har kunnet skade fosteret, er over.

Tarmsystemet begynner å dannes, men det befinner seg enda i navlestrengen. Øyne anlegges, øyelokkene formes og øreflippene vokser seg så store at de nesten dekker øregangen.

Værhårene over øynene og på overleppa anlegges. De ytre kjønnsorganer begynner å utvikles, 5 par dievorter, samt melkekjertler dannes. Potene begynner å utvikle seg, til det som senere blir tær og tredeputer.

Ganen lukker seg på ca 33.dagen, og faren for ganespalte er nå over.

 

6.uke:

Tispa trenger fortsatt ikke tilskudd/endring i fôret.

Avhengig av hvor mange valper hun har, begynner buken og bli litt større enn normalt.

I begynnelsen av denne uka skilles alle tær, og i slutten av uka dannes klørne. Nå forlater fosterets tarmsystem navlestrengen og finner sin endelige plass i bukhulen.

De ytre kjønnsorganer begynner å forandre seg til hunn- og hannkjønnsorganer.  

Værhårene som i forrige uke ble anlagt, vokser ut.

Øyelokk og øreflipper vokser denne uka så mye at de dekker øyne og øreganger.

 

 

SKJEMATISK FRAMSTILLING AV UTVIKLINGEN AV DEN DREKTIGE UTERUS HOS HUND. CA 3 UKERS DREKTIGHET (A), 4 UKER (B), 5 UKER (C) OG 6 UKER (D).

7.uke:

Tispa begynner å bli ”stor”, og melkeproduksjonen er i gang. Dievortene er oppsvulmet, og hun slikker dem ofte, det kan dryppe melkedråper (hun herder dem).

I løpet av denne uken vokser håret/pelsen ut, forbeiningen i knoklene har kommet så langt at man fra 49. dag kan se forstrene på røntgenbilder.

Poter og tredeputer er ferdige, forstrene ser ut som ferdige valper. Fra nå av skal de bare bli større, de kan ennå ikke leve utenfor livmoren. (Fra ca dag 60 kan fosteret overleve utenfor livmoren).

 

NAIA 7 UKER DREKTIG:)))

8.uke:

Nå er tispas buk virkelig stor og tung, melkekjertlene er store og fulle av melk. Hun begynner å bli utålmodig og utilpass, forstrene er ferdige og aktive, de kan kjennes godt utenpå buken.

Nå er det på tide å venne henne til valpekassen/fødestedet.

SENGA TIL MOR ER ET UTMERKET STED Å FØDE VALPER I SYNES SARA:)))

9.uke:

Den siste uka før fødselen interesserer ikke tispa seg for stort annet enn å hvile. Hun blir stille og mindre sosial enn vanlig. Ofte er også appetitten mindre enn vanlig, og et par døgn før forventet fødsel bør man gi litt mindre mat enn vanlig. Døgnet før valpingen er det vanlig at tispa ikke vil ha noe mat.

En tid før valpingen begynner hun å grave, samle håndklær, tepper og det hun måtte ha tilgjengelig i valpekassen. 

Dette kan hun holde på med i 1- 48 timer (vanligvis 6- 12 timer) før fødselen begynner.

Dievortene kan være veldig varme og spendte. Området rundt skjeden blir stor og slapp, bekkenmuskulaturen blir så slapp at det synes.

PERNILLE I SENGA PÅ VALPEROMMET LIKE FØR FØDSELEN:)))

Dette ble skrevet 22.januar 1989 og publisert i Salten Brukshund Klubbs medlemsblad Apport.

 

Kunsten å vente på valper

 

Kvelden før Emma fødte sitt første valpekull, (oktober 1987) bestemte jeg meg for at jeg skulle dra til veterinæren neste morgen for å få røntgenfotografert hele dyret. Det var ikke noe som tydet på at det var valper inni henne, ikke så mye som et lite spark.

Så jeg tenkte på falsk svangerskap eller livmorbetennelse siden hun drakk så mye. Og så gled de ut en eller en tidlig om morgenen.
Den første holdt på å bli født under dyna mi mens jeg sov og ante fred og ingen fare.

Denne gangen skulle jeg gjøre alt på en annen måte. Jeg skulle være godt forberedt.

 

27.november satte vi oss på flyet til Bergen, æ og ho Emma. Emma skulle treffe en stilig herremann på 9,5 år som het Snorre Jarl. De møttes på parketten og på null komma null falt de pladask for hverandre. Og da var det ikke mye angrefrist…

 

Vel hjemme måtte dyret på vekta. Hva den viste får være en hemmelighet. Etter tre uker var vekta gått ned et halvt kilo. Dette så ikke lovende ut. Etter 5 uker skulle det etter ”boka” vises (hundene går drektige i 9 uker), men det syntes ikke en meter. Det eneste var at det halve kiloet var kommet på plass. Ja, ja tenkte jeg – det var koselig med en Bergenstur i alle fall. Uansett så bestemte jeg meg for å følge oppskrifta. Vi starta opp med fôr for drektige tisper, og etter ei uke gikk vekta opp et halvt kilo til. Var det bare flesk?

 

Etter 7,5 uker en morgenstund under dyna (vi koser oss hver morgen før vi står opp), der kjente jeg det! PRIKK, PRIKK, PRIKK… En eller annen sendte morse gjennom handflata mi. Emma sukket og laget koselyder. Endelig kunne hun få dele svangerskapet med meg.

 

Nå har vi ei uke igjen. Snart skal valpekassa gjøres klar. Jeg regner med at jeg får veer minst et par dager før Emma. Det er en herlig følelse og det er spennende. Blir det en eller to eller tre? Blir det gutter eller jenter eller begge deler? Den som lever får se…

 

MAGEN FULL AV VALPER:)))

Dette ble skrevet 14.februar 1989 og publisert i Salten Brukshund Klubbs medlemsblad Apport.

 

Valpene kommer

 

31.januar 1989.

Jeg våkner av et lite ”piiip” og der lå den første valpen ny og naken oppå dyna. Jeg spratt ut av senga og hjalp den nybakte mor med sin nybakte sønn opp i valpekassa. Spesielle kjennetegn ble notert og så ble han veid. Jeg fant ut at han hadde kommet til verden ca. kl 05.15 og noterte det også + vekta som viste 310 gram.

 

Og så var det å vekke dem som hadde lyst til å se på.

Emma tok alt oppstyret med knusende ro og la seg like godt til å sove.

Det ble kjedelig for tilskuerne og klokka gikk.

Det gikk en hel time og tre kvarter før neste valp kom. Ei lita jente og takk for det. Jeg hadde bestilling på fire tisper, så det var på tide at det dukket opp noen.

Ti minutter senere (kl 07.10) kom en kraftig gutt. Kl 07.50 kom ennå en gutt. Da den fjerde gutten kom kl 09.15 lurte jeg på hva galt jeg hadde gjort. Jeg kjente etter og sannelig var det ennå en valp i magen og takk for at det var ei jente.

Så sluttresultatet ble fire fine gutter og to fine jenter med ei fødselsvekt på 275 til 325 gram.

 

Og så var det å ringe til dem som fikk og til den som ikke fikk valp.

Han som skulle ha den ene tispa kom samme dag med barselsmat og døpte valpen Lille Lotte. Den andre tispevalpen ble boende her i huset og har fått navnet Søta Sara Snorredatter.

 

Mesteparten av tida sitter jeg og nyter synet av de søte valpene.

Det er kjempespennende å følge med i utviklinga og det skjer noe hver dag. Og nå har de fått øyne. Man blir jo forelsket i hver eneste en og jeg skulle gjerne ha beholdt alle sammen.

Det verste blir den dagen de skal flytte til sine nye hjem.

 

Den tid den sorg…

ET HELT KULL MED CHAMPIONS:)))


Anbefaler boken Genitikk, avl og oppdrett. Redaktør Astrid Indrebø, utgitt av Norsk Kennel Klub.

Valping

 

Valperommet

 

I god tid før valpingen begynner, gjerne allerede i løpet av 8. drektighetsuke, bør valperommet gjøres klart.

Tispa bør få god tid til å venne seg til plassen, og den vil i den siste tiden før valpingen være hennes fristed hvor hun kan hvile og sove uforstyrret. Det er også viktig at valperommet planlegges og gjøres praktisk og komfortabelt for deg som fødselshjelper.

Du kommer til å tilbringe mange langsomme, spennende og gode timer der…

PERNILLE VENNER SEG TIL VALPEROMMET:)))

Valpekassa   

Valpekassa bør plasseres på et rolig sted i huset, men ikke aldeles bortstengt fra familiens hverdagsliv.

Det finnes valpekasser å få kjøpt, men det krever ikke store innsatsen å lage en selv.

Størrelsen på valpekassa må være slik at tispa kan bevege seg og snu seg uten at valpene kommer i klem. Den bør har karmer som gjør at valpene ikke klarer å klatre over før de er om lag 3 uker (tispa må komme greit over). Rommet må være lunt, lyst og trekkfritt.

Det må være enkelt å lufte og ellers regulere temperaturen på kort tid.

Rommet og valpekassa må være lett å gjøre rein, det er best med vannfast, glatt materiale.

Gulvet/bunnen av valpekassa dekkes med aviser og tepper som absorberer godt. Det går med veldig mange aviser i den tiden man har valper – be venner og familie om å samle aviser. Mor og valper skal alltid ha det tørt i valpekassa.

Utstyr til valpingen

 

I tillegg til fødselsutstyr, trenger du en bekvem plass, og litt utstyr til deg selv. En termos med kaffe eller te kommer nok godt med.

Husk og ha telefon i nærheten. Telefonnummer til veterinæren bør du ha skrevet ned. Jeg ringer alltid til min veterinær og forteller at jeg venter valper sånn at jeg hele tiden har oversikt hvilken veterinær som har vakt.

Under fødselen blir det veldig vått av fostervann, og det går med mange aviser og uttallige håndduker til å tørke mor og barn. Min beste hjelper er Lambi tørkerull J

Termometer kan være til hjelp for å ha best mulig kontroll over prosessen (les endringer i kroppstemperaturen).

Ei vanlig kjøkkenvekt med en klut i veieskåla sånn at du kan veie valpene etter hvert som de fødes.

Papir og blyant for å notere fortløpende litt om hver og en som fødes (valpens vekt, kjennetegn, klokkeslett, kom det med morkake osv.)

Ei sløv saks (må være steril) hvis du må hjelpe til med å klippe over navlestrengen.

Hvis man trenger å binde over navlestrengen, er det kjempefint å bruke tanntråd. Den er helt steril når du drar den ut av beholderen.

Det kan også være lurt å ha litt energigivende druesukker for hånden. Skulle valpingen ta urimelig hardt på tispa, eller at det kan bli langvarig, kan dette virke stimulerende på veene og gi ny energi.

Druesukkeret kan blandes i vann, eller som jeg bruker, svak hønsesuppe (50 gram druesukker pr liter vann). Ellers så skal tispen ha rikelig tilgang på friskt vann under valpingen.

 

HÅNDKREM, LAMBI, MOBILTELEFON, PENN, LESEBRILLER OG VANN. I SKUFFEN ER DET ET HEMMELIG LAGER MED SJOKOLADE TIL FØDSELSHJELPA:)))

Valpingen nærmer seg

 

Tiden like før, under og den første tiden etter valpingen bør man sørge for ro i huset. Da skal det ikke være mange mennesker der, og i hvert fall ikke fremmende. Har man flere hunder i huset, bør disse holdes unna fødselen og i den første tiden etter.

Det er viktig med ro og trygghet, forstyrrelser under fødselen kan forårsake stress. Det kan føre til at veer og melkeproduksjon forstyrres.

LANGE, NYSKJERRIGE WHIPPETER FÅR HOLDE SEG UNNA VALPEROMMET:)))

Endringer i kroppstemperaturen

 

Noen dager før fødselen endrer tispas temperatur seg etter et fast mønster (normaltemperatur er mellom 38 og 38,5 grader).

Først faller den 1 til 1,5 grader. Deretter stiger den igjen.

Vanligvis fødes den første valpen fra noen timer til et døgn etter dette kraftige temperaturfallet.

Dersom tispa har bare en valp, vil ikke dette temperaturfallet være så tydelig. De fleste føder innen 12 timer, men noen så lenge som ett og et halvt døgn etterpå.

 

Når den første valpen fødes, er kroppstemperaturen igjen normal (38 til 38,5 grader). Når fødselen er over stiger vanligvis temperaturen igjen til 39 til 39,5 grader, slik vil den være noen dager. Disse endringene i temperaturen er styrt av hormonforandringer.

Måler du temperaturen på tispa 4 ganger i døgnet i dagene før forventet fødsel, får du en indikasjon på når valpene kommer.

På denne måten vil du vite om alt er normalt, eller om det er noe galt på ferde hvis fødselen ikke kommer i gang innen rimelig tid.

 

 

Utblokkingsstadiet

 

Når fødselen nærmer seg, blir tispa rastløs. Noen kaster opp, som regel vil hun ut og grave og å tømme seg. Hun stresser, graver og peser, legger seg og reiser seg, vil gjerne gå ut og inn flere ganger.

De første veene kalles utblokkings-veer. I denne fasen utvides livmorhalsen langsomt, den trekker seg rytmisk sammen i takt med fosterets plassering i livmoren. Hormonene jobber også, og livmoren blir smidig og gjøres klar til å åpne seg.

Livmoren begynner å presse på urinblæra, tispa må tisse ofte. Det kommer gjerne litt seigt slim, og hun slikker seg ofte. Noen tisper synes det er godt å bli strøket med fast hånd over ryggen/baken.

Denne utblokkingstiden varer vanligvis 4-6 timer, men kan variere fra et par timer til 1,5 døgn uten at noe er galt.

Tisper som har hatt kull tidligere, har som regel kortere utblokkingsfase.

Selve valpingen vil ikke starte før temperaturen har normalisert seg.

Utpressingsfasen

 

Veer og bukmuskulatur er pådriver og presser den første valpen ned gjennom bekkengangen. Fosterblæra kommer til syne i de ytre kjønnsorganene (vulva), hinna brister, og fostervannet renner ut av skjeden (vi sier av vannet går).

Fostervannet er som regel nesten uten lukt og nesten fargeløst. Den kan ha en svak grønnaktig farge, uten at noe er galt.

Dersom det er sterkt farget, eller har stram ekkel lukt, er det tegn på at noe er galt. Kontakt veterinær.

Noen ganger kan tispa ha ufrivillig vannavgang like før valpen kommer, det vil lukte urin.

Så kommer den innerste hinna, som er rundt valpen, til syne. Den ser ut som en liten, gråaktig ballong. Det hender den sprekker før valpen er ute, og da kommer valpen ut uten ”innpakning”. Det tar som regel noen få minutter fra fosterblæra kommer til syne, til valpen er født.

Det hender at førstegangsfødende tisper kan bli litt redde idet den første valpen kommer ut. Vær rolig selv, å oppmuntre henne på en trygg og rolig måte. De første valpene kommer som regel med et mellomrom på fem minutter til et par timer. De siste valpene kan la vente på seg i flere timer uten at noe trenger å være galt. Det kan være vanskelig å kjenne på tispa om hun er tom for valper eller ikke.

Med en gang valpen har kommet ut, frigjør tispa den fra fosterhinna. Hun slikker hinna i seg, og fortsetter å slikke valpen til den er nesten helt tørr.

Slikkingen stimulerer valpens blodsirkulasjon og respirasjon.

Avnavling

 

Navlestrengen biter hun av innimellom slikkingen. Noen tisper er så ivrige når de biter av navlestrengen at de rett og slett kan være litt brutale. Pass litt på, slik at hun ikke drar altfor hardt i navlestrengen ved avbitingen, det kan føre til navlebrokk.

De aller fleste tisper greier dette best uten hjelp fra mennesket, men dersom hun er for brutal, eller skulle f.eks. neste valp komme før hun er ferdig med avnavlingen, kan du hjelpe henne.

 

Bruk ei sløv saks (må være steril) hvis du må hjelpe til med å klippe over navlestrengen.

Hvis man trenger å binde over navlestrengen, er det kjempefint å bruke tanntråd. Den er helt steril når du drar den ut av beholderen.

 

Så snart valpen er slikket tørr, skal den finne sin plass ved dievortene, og å suge. Pass på dette, og sørg for at underlaget hele tiden er tørt, og at ingen valp blir avkjølt.

Etterbyrdsfasen

 

For hver valp skal det komme ut rester av fosterhinnen og morkaken, dette kalles etterbyrden.

Tispa spiser dette, og denne etterbyrden inneholder ri-stimulerende stoffer for utdrivelse av neste valp og etterbyrden.

Blir noen av etterbyrdene liggende igjen inne i livmora, kan dette føre til infeksjon. Derfor er det viktig å ha oversikt ved å telle etterbyrdene.

Ved store valpekull blir det mange etterbyrder, og da kan det være en fordel å ta vekk noen av etterbyrdene. Det kan bli for kraftig kost for tispa og hun kan få diaré.

Ofte kommer etterbyrden ut like etter valpen, men det kan også komme flere valper uten at etterbyrdene kommer innimellom.

Hvis du har mistanke om at alle etterbyrdene ikke er kommet ut innen ca 8 timer etter at siste valp er født, bør tispa undersøkes av veterinær.

Innen 12 timer fra utpressingen begynte, bør siste valp ha kommet ut.

Er tispa i god form, kan man la fødselen vare opptil et døgn før man kontakter veterinær.

Når tispa blir merkbart rolig, og legger seg til å sove fredelig mens hennes nystelte valper dier, kan du regne med at siste valp har kommet.

FØDSELEN ER OVER OG PERNILLE SLAPPER HELT AV MENS VALPENE FORSYNER SEG:)))

Det er viktig at tispa alltid har friskt vann tilgjengelig, væskebehovet er ekstra stort så lenge hun dier.

I tiden hun har valper er behovet for mat mye større enn vanlig. Mengden kan ofte være opptil tre ganger av det hun til vanlig pleier å få. Fôret må være av god kvalitet, vanlig fôr beregnet på voksen hund (ferdig tilsatt alle næringsstoffene hun trenger).

 

Noen tisper kan ha vanskelig for å forlate valpene sine den aller første tiden. Sørg for ro og trygghet rundt valperommet også når hun må sin nødvendige tur ut.

Etter hvert synes hun det er godt å komme fra ei stund, mens valpene sover. Da er det fint med en liten luftetur, frisk luft og litt mosjon.

 

De første dagene etter fødselen vil det komme rikelig med vaginalutflod. I begynnelsen er den ganske mørk, etter noen dager blir den mer rødlig. Utfloden avtar og blir som regel borte etter 10 til 14 dager. Noen kan ha litt utflod i flere uker, og dersom den ikke er illeluktende eller gulaktig, og tispa virker frisk, er det ikke noe å bekymre seg over.

 

Komplikasjoner kan oppstå før, under og etter valpingen. Ikke vent med å kontakte veterinær hvis du har mistanke om at noe er galt.

 

Når bør jeg ringe dyrlegen?

Husk: det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Hvis ingen valp har kommet, bør tispa undersøkes dersom:

Det er over ett døgn siden temperaturen har falt til under 37 grader og steget tilbake til normalt.

Fostervannet har gått for over en time siden. Fostervannet er som regel klart, og kan lett forveksles med urin.

Det kommer grønlig utflod fra kjønnsveiene. Dette betyr at fosterhinna har løsna og valpen mister surstofftilgang. Den bør ut innen en time.

Det er svake, uproduktive veer i over en time. (Hun kan bl.a. ha mangel på næring som gir dårlige sammentrekninger i livmora. En valp kan sitte fast og livmormuskelen være utslitt, osv.)

Det er sterke, uproduktive veer i ca 20-25 minutter. Dette indikerer at noe blokkerer fødselsveien, ofte en valp som sitter fast eller andre komplikasjoner.

Tispa er totalt utmattet.

Hvis det har kommet en eller flere valper og fødselen stopper opp:
Du bør kontakte dyrlege hvis:

Det er svake, uproduktive veer i over en til to timer.

Det er sterke, uproduktive veer i ca 20-25 minutter.

Det er over 4-5 timer siden siste valp og du vet det er flere igjen. Vær klar over at ved store kull kan tispa ta en pause midt i fødselen. Husk da på at hun skal ha tilgang på friskt drikkevann og lettfordøyelig og energirik mat.

Tispa er totalt utmattet.

 

Etter at siste valp er ute:
Du bør kontakte dyrlege dersom:

Ikke alle etterbyrder (morkaker) er kommet ut. De bør følge hver valp, og være ute senest etter 6-8 timer.

Tispa har blødninger fra fødselsveiene.

Det foreligger illeluktende utflod fra fødselsveiene.

Tispa er totalt utmattet .

 

Komplikasjoner etter fødselen

Du bør kontakte dyrlege dersom:

 

Tispa får betennelse i livmoren, illeluktende utflod fra skjeden, tispa vil normalt ha feber, dårlig matlyst og være likegyldig.

 

Hvis det oppstår betennelse i melkekjertlene, feber, dievortene og området rundt vil være veldig hovent, varmt, rødflammet og meget smertefullt. Behandles med smertestillende og antibiotika.

 

Hvis det er nedsatt/for liten melkeproduksjon. Kan være resultat av betennelse i melkekjertlene.

Har vært på biblioteket og lånt boken "Valpen flytter hjemmefra" skrevet av Linn Palm. Hvis det blir flere valpekull her på kennel Cascilius, så kommer den boken til å bli en obligatorisk gave til valpekjøperne.

Forlagets omtale:
Når du har bestemt deg for at du ønsker å dele livet ditt med en hund er det mye å tenke på og enda mer å lære, for at livet deres sammen skal bli godt og harmonisk. Utgangspunktet i denne boken er at valpen flytter fra oppdretter og til nytt hjem, men mye vil være aktuelt uansett hundens alder.
Du vil finne informasjon om viktige emner, som er nyttige å vite en del om når du skal oppdra og leve med hunden din. Alt fra vanlig stell og klipping av klør, stress og rotrening, til miljøtrening og fryktperioder. Noe har du kanskje hørt om før og andre emner er nye.
Uansett hva slags utgangspunkt du har, om du har hatt hund før eller om dette er din første hund, så håper jeg du vil ha nytte og glede av det som står her og at det vil hjelpe deg og hunden din til et enda bedre liv sammen.

Boken anbefales


Her får valpen Cascilius Snorre Sturlason en siste klem av valpepasser Beate før han flytter hjemmefra.