Norsk buhund er som en potet, den kan brukes til alt. Den tilpasser seg de fleste miljøer, også en leilighet på 44 kvm!
Det viktigste for en buhund er å få være sammen med familien. Det er ikke noe problem å la en buhund være alene noen timer, men den trives best hvis den får være sammen med menneskene sine.
Buhunden elsker å gå på tur, men selvsagt må den bli utvokst før den kan tas med på lange fjellturer. Buhunden har utrolig mye mellom ørene og hvis ikke vi lar den få lov til å bruke hodet, kan den godt finne på å lage seg oppgaver som vi ikke vil trives med. Man trenger absolutt ikke å konkurrere i lydighet eller noe sånn for å ha en buhund, men man bør la den få lov til å løse noen oppgaver av og til. Det kan være at mor eller far gjemmer seg i
skogen, og så må hunden bruke nesa for å finne den som har gjemt seg.
Hvis valpen får lov til å treffe snille hunder i oppveksten, så vil aldri en buhund ha problemer med andre hunder. Heller ikke andre dyr.
Nå har jeg vært buhundeier i over 20 år, og jeg er veldig fornøyd med rasen.
Som oppdrettere er vi veldig nøye med å selge valper til mennesker som vil ha hunden som et familiemedlem. Vi selger aldri en valp til noen som er borte hele dagen. Så da må de som kjøper hund av oss enten være hjemmeværende eller ha mulighet til å ha valpen med på jobb (eller ha dagmamma).
Noen buhunder har jaktinstinktet, dette KAN være et minus. Men det finnes jo selvsagt buhunder som IKKE bryr seg om det springer et rådyr rett foran nesen.
Buhunden er normalt ikke noe gneldrebikkje (mange tror det), men det er også forskjellig fra hund til hund, og hvordan den vokser opp.
Men bor den på landet der det ikke kommer besøk så ofte, så vil den nok varsle. Men buhunden er ikke på noen måte aggressiv mot folk. Mange buhunder blir så lykkelig når det kommer besøk at den prater
oooooooooåååååååååå:)))
Ellers så må dere regne med at det i røyterperider (vår og høst) dukker opp buhundhår i leverposteiboksen FØR dere har åpna den.
STORT PLUSS: Det lukter IKKE hund av buhunden!!!
Det enkelt å stelle pelsen, den drar ikke med seg halve skogen hjem:) Det holder med å tørke med en hund-duk hvis den er våt og skitten på beina, etter det kan du ta den rett i senga.
Mange ganger når det ringer folk som vil ha norsk buhund, har jeg foreslått andre raser som kanskje ikke krever så mye. Buhunden er en aktiv hund, men den er også et stykke kulturhistorie som er verd å ta vare på. Og så er den NORSK!
En liten viking!
Er det noe mere dere ønsker å vite, så er det bare å spørre.
RASEBESKRIVELSE FOR NORSK BUHUND
Opprinnelsesland/hjemland:
Norge
Helhetsinntrykk:
Litt under middels stor, kvadratisk spisshund med et våkent,
frimodig uttrykk, opprettstående spisse ører. Halen båret
stramt opprullet over ryggen. Djervt, energisk og vennlig
gemytt.
Hode:
Harmonisk, ikke for tungt, kileformet, tørt, med tydelig kjønnspreg.
Skalle:
Tilnærmet flatt skalletak parallelt med rett neserygg. Utfylt
under øynene.
Stopp:
Tydelig, men ikke for markert.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Sort.
Snuteparti: Omtrent like langt som skallen, ikke snipete og ikke for grov.
Lepper: Tørre, sluttede, sorte.
Kjever/tenner: Saksebitt. Komplett tannsett.
Øyne: Ovale, så mørke som mulig. Sorte øyelokksrender.
Ører: Middels store, spisse, bæres stramt stående.
Hals:
Middels lang, tørr, kraftig med stolt reisning.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Tørre med kraftig benstamme.
Skulder: Moderat skråstilt.
Albue: Godt tilliggende.
Underarm: Rett.
Mellomhånd: Svakt hellende.
Poter: Ovale, tett sluttede.
Kropp:
Rygg/lend: Kort, sterk og rett rygg og lend.
Kryss: Så lite avfallende som mulig.
Bryst: Dypt med godt buede ribben.
Hale: Høyt ansatt, stramt opprullet som bæres over ryggens midtlinje,
ikke for meget til siden.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Moderat vinklet.
Lår: Kraftige, muskuløse over- og underlår.
Poter: Ovale, godt sluttede.
Bevegelser:
Effektive, parallelle med godt fraspark. Fast overlinje.
Pels:
Hårlag:
Tett, stri og godt tilliggende overpels. Forholdsvis kort på
hodet og benas forside. Lengre på nakke, hals, bryst, lårenes
bakside (bukse) og hale. Bløt og tett underull.
Farge:
Blakk: Fra det helt lyse til det mer rødgule. Med eller uten
sorte hårspisser, men ikke så mye at det påvirker
grunnfargen. Maske tillatt. Ren og klar farge ønskelig. Så lite
hvitt som mulig.
Sort: Helst ensfarget sort (uten for mye brunskjær). Så lite
hvitt som mulig.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 43 - 47 cm
Tisper: 41 - 45 cm
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er
i relasjon til rasebeskrivelsen.
- Spinkel, for grov, manglende edelhet.
- Overbygget
- Pendling/kryssing av forben. Korte, trippende steg.
- Nervøsitet.
- Lever- eller rosafarget nesebrusk.
- Lyse øyne.
- Utstående øyne.
- Tangbitt.
- Dårlig opprullet hale. Hengende hale. Fane ikke ønskelig.
- Bølget eller for lang pels.
Diskvalifiserende feil:
- Aggressivitet
- Ikke stående ører.
- Over- eller underbitt
- Annen pelsfarge enn angitt.
- Hunder som er mer enn 1 cm under eller 2 cm over angitte
mål.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Norsk Kennel Klub, 18. september 1997/ FCI, 9. august 1999