Ylva var 5.generasjon buhundtispe på kennel Cascilius. Hun var en stor og kraftig tispe med mange kvaliteter.

Ylva flyttet til min gode venninne Ellen på Holmlia høsten 2005.

Ylva var HD-fri, øyenlyst uten anmerkning
og fri for patellaluksasjon
Kul


Bildet viser Ellen med Pernille og Ylva.

Ylva ble akutt syk om natta den 7.juli 2016 og måtte på sin siste tur til veterinæren om morgenen. Det var hjertet som ikke ville mer. Hun ble 13 år og 4 måneder gammel.
Jeg kom til Holmlia på ettermiddagen og det kjentes godt å få dele sorgen sammen med Ellen. Det ble mange tårer og det ble ikke mye søvn den natta.
Ylva fikk jo et langt og godt liv, men det kjennes ikke noe godt å miste en bestevenn uansett alder Gråter


En ny og vakker stjerne er tent på hundehimmelen Hjerte 

INT N SF UCH CASCILIUS YLVA YOUNG 
02.03.03 - 07.07.16

Hvil i fred gode Ylva Hjerte

Vi hadde ofte besøk av Ylva Young og Ellen.

Bildet ble tatt 20.september 2011.

Fra venstre Pernille på snart 11 år og Ylva Young som var 8,5 år gammel

Ylvas stamtavle (INT N FIN UCH
Cascilius Ylva Young 
05360/03):

 

 

 

Far:

N UCH NV-01 NORDV-02
Furukollen's Super Play  19647/98

Farfar:

N S UCH
Cascilius Texas Tiger 
14913/92

Farfars far:

SUCH
Gerdsbos Alert 
S52252/83

 

Farfars mor:

INT N S UCH
Cascilius Søte Sara Snorredatter 
06916/89

Farmor:

N UCH
Tanja 
35283/93

 

Farmors far:

N UCH
Odin Dep Nr 2/92 
07877/92


Farmors mor:

Freia 
28184/88

Mor:

INT N S UCH
Cascilius Pernille Pavarotti 
22644/00

Morfar:
Pe-Gu's Balder Frøyasønn 

29159/94


Morfars far:

Cascilius Harry Hitchcoch 
35765/91


Morfars mor:

Bugarden's Frøya 
10993/87

Mormor:

INT N S UCH
Cascilius Berta Bardot 
14914/92

 

Mormors far:

SUCH
Gerdsbos Alert 
S52252/83

 

Mormors mor:

INT N S UCH
Cascilius Søte Sara Snorredatter  06916/89

 

Pernille og Ylva på tur i Gausdal 20.april 2008.

Pernille og Ylva studerer hverandre Kul

Mor Pernille og datter Ylva,
verdens beste venner
Rekker tunge

Da Ylva var 15 måneder fikk hun lov til å hjelpe Naia med hennes første valpekull. Ylva vasket valper og lekte med de helt til de flyttet ut.

Her ligger hun i gresset og koser seg med lille Ole
Ha ha

30.mars 2004 - Et 24-timers mareritt

 

Vi (hundene og jeg) gikk tur i skogen på ettermiddagen (1 time vanlig runde). Da vi kom hjem, spiste vi middag, mens hundene som vanlig lå i nærheten av kjøkkenbordet. Når vi var ferdige med å spise, reiste Ylva seg opp for å få middagsrestene og da skled hun bare rett i gulvet. Hun kom seg da opp igjen, men var veldig svimmel. Hun sjanglet litt som om hun var full og jeg bar henne i sofaen for at hun ikke skulle skade seg. Etter hvert løftet jeg henne ned av sofaen bare for å konstantere at hun ikke lengre kunne stå på beina.

Ringte veterinæren som sa at jeg fikk se om hun ble verre. Etter hvert ble hun så søvnig at vi ikke fikk ordentlig kontakt med henne. Så vi kjørte til veterinæren for å få henne sjekket. Vi fant ut at hun måtte ha fått i seg et eller annet i skogen (mulig narkotika), så hun fikk en motgiftssprøyte. Denne skulle virke innen 20 minutter.
Vi kjørte hjem med Ylva og håpet på at dette skulle gå over. Men hun bare falt inn i en så dyp søvn at vi ikke klarte å få noe kontakt. 

På vei tilbake til veterinæren fikk hun hallusinasjoner og hylte og sparket med forbeina. Tunga hang ut av munnen og det var skikkelig ekkelt. Hun ble lagt på intravenøs og overvåkning (med instrumenter som målte alt fra puls, blodtrykk og oksygen i blodet). Det ble tatt blodprøver som heldigvis viste at hun hadde ingen skader på nyrer og lever. Ellers så var blodprøvene helt normale.

 

Sent på natten dro vi hjem uten Ylva da det var best at hun lå der i tilfelle hun trengte oksygen. Vi hadde telefonkontakt med veterinæren hele tiden og det var ingen forandringer. Utpå natta hadde han satt inn en slange i halsen på Ylva fordi han var redd for at hun skulle slutte å puste.

 

Vi dro tilbake på morgenen (etter en natt uten søvn og med mange tårer) og da var tempen falt veldig og hun lå der med varmeputer og masse tepper og bare ristet av kulde. Ikke noe trivelig syn.

Jeg hadde time hos min lege på Ullevål kl 13 og veterinæren mente at jeg bare kunne dra dit. Da jeg gikk inn til Ylva en siste gang før vi dro, åpnet hun øynene for første gang. Jeg snakket med henne og det så ut som hun ville ha slangen i halsen vekk. Jeg fikk roet henne ned, men så ble hun så urolig at jeg ropte på veterinæren som kom springende med en gang. Han fjernet slangen og vi ble kjempepositive over at hun hadde hatt en reaksjon. Hun sovnet igjen, men pustet helt normalt.

 

Da vi kom tilbake igjen utpå ettermiddagen, løftet Ylva på hodet da hun så oss. Gjett om vi ble glade!

Så jeg ble igjen på klinikken sammen med Ylva og bare lå og holdt rundt henne. Nå var hun blitt så pass at hun tisset på seg (før det måtte blæra tømmes av veterinæren). Da vi tok henne hjem tidlig på kvelden (fortsatt med intravenøs og tissebleier) var hun på kravlestadiet. Hun falt fort til ro her hjemme og sov enda mer. Da hun våknet, ville hun ned av sofaen og jeg bar henne ut på verandaen. Ylva prøvde da for første gang å stå på beina. Jeg bar henne da på plenen og hun fikk til å tisse i snøen. Tror hun tisset flere liter!

 

Når intravenøsposen var tom, fjernet vi alt og hun hadde bare en liten bandasje rundt foten. Da gikk hun på egne ben og var ute og tisset enda mer. Hun fikk deilig kjøttkraft og litt loff. Neste gang hun var ute virket hun veldig sprek.

 

Var på kontroll med henne hos veterinæren neste dag og så langt så det ut til at hun hadde kommet seg fra dette uten men. Hun var fortsatt trøtt og sliten og trengte flere dager før hun ble seg selv igjen.

 

 

Det ble ringt rundt til alle de store veterinærkontorerne og til narkotikapolitiet for å høre om de hadde erfaring med sånne tilfeller som Ylva. Men ingen hadde opplevd noe sånn før og egentlig så hadde ikke noen veterinærer tro på at hun skulle våkne igjen (egentlig ikke vi heller). Eneste måten å finne ut på hva hun hadde fått i seg var ved obduksjon (og det slapp vi da heldigvis) og akkurat nå betyr det ikke så mye.

 

Etter hvert fikk vi høre av politiet at de hadde funnet et stort parti med heroin nedgravd i skogen akkurat der jeg bruker å gå med hundene…

 

Ylva fikk tilnavnet narkobikkja av veterinæren Kul

 

 

Tok dette bildet av hundene på den turen og når jeg ser på Ylva, synes jeg hun virker veldig slapp i leppa og halen er heller ikke oppe på ryggen. Så mulig har hun allerede der spist det hun ikke burde ha spist.


Pernille og Narkohunden Ylva Syk

Ylva var akkurat fylt 3 måneder da hun fikk være med på greyhoundspesial på Sundvollen.
Hun sjarmerte alle hun traff og da det var profesjonell fotograf (Elisabeth Espedal) der,
måtte vi jo bare få tatt noen bilder av Ylva
Kul

Ylva Young på Sundvollen Smiler

Først et profilbide Hvisker

Så et bilde forfra med digre valpeører Blinker

Ylva koser seg som fotomodell Ha ha

Et siste bilde av verdens søteste Ylva Young Smiler

Ylva har hatt et valpekull. Hun var en fantastisk mor for valpene!

Les mere om Ylvas kjærlighetsliv på linken YLVAS VALPER
 Hjerte

Ylva med sin stolte oppdretter Rødmer

Flere bilder av Ylvas kullsøsken finner du på siden PERNILLES VALPER Hjerte

Øverst til venstre Soraya Supergirl, øverst til høyre Tiger Turandot, under Tiger ligger Ylva Young, under Ylva ligger Laika Luciano, under Soraya ligger Billy Budd. De to svarte valpene nederst er fra venstre Hermine Hitchcoch og Ludvig Lamborghini. Valpen midt i flokken er Betti Biagiotti Vill