Se også siden Tysk Spitz i kunsten

Rasen hører under fellesbetegnelsen Tysk spitz og finnes i hele 5 størrelsesvarianter. Størst er Keeshound (Wolfspitz), den neste er Grosspitz, så kommer Mittelspitz, Kleinspitz og til slutt Pomeranian (Zwergspitz).
Alle disse rasene går under samme standard med litt variasjon i størrelse, farger og snuteparti.

Rasen er alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven overfor sin eier. Meget lærevillig, lett og oppdra. Rasen tåler all slags vær, er robuste og har en høy levealder.

Dette er veldig sunne hunder.

Det forekommmer noen tilfeller av patellaluksasjon på både kleinspitz og mittelspitz. De fleste sier at fordi dette er små og lette hunder, vil de aldri få problemer med det. Men det er ikke helt sant, for på en av veterinærklinikkene i Hønefoss opererer de minst et tilfelle av patellaluksasjon i uken (på forskjellige miniatyrhunder).

Les om vår lille Gabriella Galliano 

Alle avlsdyr skal øyenlyses og være fri for arvelige sykdommer. Og alle avlsdyr bør være fri for patellaluksasjon!

Pelsen krever ikke så mye stell.
Den første tiden er det viktig å passe på at valpepelsen ikke tover seg bak ører og bukser.
Det virker som om at den pelsen som løsner, sitter igjen i kammen.

Derfor vil det lønne seg og gre igjennom pelsen en gang i uken.

Status etter over to år med mittelspitz:

Vi har fått hybelkaniner som er i slekt med mittelspitz i huset. Spesielt ille har det vært etter at Sui mistet hele parykken i forbindelse med sitt valpekull (det gjør alle tisper uansett rase etter et valpekull).

Men jeg merker når de begynner å røyte og da bruker jeg kam og børste flittig. Pelsen som ligger ved siden av Ally er fra Sui. Det er den underulla som løsnet da jeg bruket kammen.

Kleinspitzen skal være mellom 23 og 29 cm i skulderhøyde.

Mittelspitzen skal være mellom 30 og 38 cm i skulderhøyde.

HISTORIEN OM MITTELSPITZ

 

Mittelspitz – Tidligere og nu

av Irmgard Fischer  (mulig skrevet i 2000)

 

Den har alltid vært der, Mittelspitzen. Det var nok urformen av våre spisshunder, den mest utbredte form hos befolkningen. De fantes selvfølgelig både større og mindre, styrt av anvendelse eller tilfeldige paringer. Oppdrett sånn som vi kjenner det i dag fantes ikke. Spisshundrasen bestod, var robust, nøysom, brukbar til nesten alt og det kom fra tid til annen prakteksemplarer etter nutidens standard.

Dessuten fantes mange forskellige farver som vi ikke kjenner lengere. Siden 1899 har Verein für Deutche Spitze tatt seg av oppdrett og utstilling. Størrelsesinndelingen ble lempligt håndtert, enten ble Mittelspitzen annsett for å være Klein- eller Gross-spitz, avhengig av skulderhøyde.  Mange kleinspitzer var dengang kraftigere enn de er i dag, Grosspitzer delvis mindre, tilsvarende Mittelspitzer etter dagens standard.

 

Allerede i 1927 søkte LG-Westfalen om å få Mittel-størrelsen anerkjent. Det lykkedes ikke, det skyltes nok de kjære pengene. Dengang fikk vinnerhundene pengepremier, så det ville simpelthen bli for dyrt. Det kom jevnlig andre forsøk fra engasjerte Spitz-venner, men det var en lang vei.

 

Da oppdelingen og oppdrett foregikk ut fra størrelse, oppstod fra 28 til 40 cm en størrelse ”Nichts” (ingenting). Sånn var det også i DDR og det ble ved med å være på den måten. I begge deler av Tyskland var det meget kjedelig, mange gode kraftige hunder gikk tapt for avlen.

Begynnelsen 

 

I 1969 ble middel-størrelsen tillatt i BRD (Vesttyskland). Det kan vi takke en håndfull engasjerte mennesker for. Maksimumstørrelsen ble fastsatt til 36 cm, idealmålet 32 cm. Det fantes altså stadigvekk et ”hull” på 4 cm, men det var til å leve med. Idag er idealhøyden 2 cm høyere, altså 34 cm, hvilket også er realistisk. De tillatte farver var de samme som hos Kleinspitzerne, men man krevede komplett Premolar-antall liksom hos Grossspitz. Endelig kunne de store Kleinspitzer bli omregistrert, utstillt og brukt i avl. Nesten alle våre Mittelspitzer har Kleinspitzforeldre eller besteforeldre. Naturligvis blir det så senere født mindre spitzer som kan omregistreres tilbake til Kleinspitz-klassen. Desverre kan man ikke se størrelsen på våres stamtavler. Kun insidere det fordi man kan huske forfedrene. Det overføres problemer med Premolar feil fra Kleinspitzen til Mittelspitzen. Desverre vet de omregistrerte Kleinspitzer ikke selv at de nu er blitt til Mittelspitzer og at de derfor skal ha alle tenner, det samme gjelder for deres avkom.

Etter tilblivelsen av en selvstendig spitz-variant i 1969 kom det ingen kull. Først i 1973 kom et kull med fem sorte valper hos kennel ”v. Hohen Bohl” eiet av Fritz Blankenhorn i Dettingen/Teck. Han var far til oppdretteren Kurt Blankenhorn, kennel ”v. Lenninger Tal”.

Derutover kom et hvitt kull med fem valper hos kennel ”v. Gabriela”. Disse navn dukker ikke opp igjen senere. Det samme året kom også to gråe valper hos kennel ”Stammer Höhe”. Tilsynelatende fortsatte denne oppdretter heller ikke.

I 1974 kom det ingen kull.

I 1975 kom det fire kull med 14 sorte valper. Her dukket en kennel opp som fortsatt finnes. Kennel ”v. Hanauer Land” eiet av familien Metger.

I 1976 kom det to kull med 14 sorte valper. En hvit tispe ble importert fra DDR, ”Sindi v. D. Warte”. Da man på daværende tidspunkt ikke kunne handle på tvers av grensen, er det uvisst hvordan det lot seg gjøre og hvor det ble av tispen senere, da hun ikke dukker opp igen. En orange tispe blir registreret. Også en hvit tispe (fra Holland) blir registreret, ”Corrie”, stammor til oppdrett hos Christel Overbeck, kennel ”v. Wold”. ”Corrie” finnes i stamtavlen hos mange hvite Mittelspitzer, også min. Hun nedarvet god fertilitet, hun var en god mor, gode fødsler og god størrelse. I hennes første kuld i 1977 var det en hannhund som ble registreret som Grosspitz, ”Amor v. Wold”. Han ble brukt i avl og finnes fortsatt i gamle stamtavler. Hannhunden ”Loriot v. Wold” ble veldig berømt. Han stammet fra Fru Overbeck´s oppdrett av Kleinspitz og ble omregistreret. Han finnes overalt i stamtavler, men i ettertid veldig langt tilbake. Han var sin tids høyest premierete Mittelspitz og ekteparet Lüger i Bochum var meget stolte av ham.

I 1978 ble det registreret et kull med fem sorte valper og et kull med tre hvite valper.

I 1979 ble det kun utstillet 15 mittelspitzer.

I 1985 ble 57 dyr utstillet, men avlen ble ved med å være sparsom som i de tidligere år. Men det ble født brune valper, tre kull med ni valper.

I 1994 kom det største antall kull: 18 kull med 71 valper i fargene hvite (37), sort, brun, grå og andre farver. Dette kull-antall er ikke overgått i 1999.

I 1997 kom det syv kull med 29 valper, hvite (15), sort (7), brun (2), i registret finnes to kull med 8 valper, hvite. På utstillinger ble 177 Mittelspitzer vurdert, derav 36 på jubileumsutstillingen i Stuttgart.  

Fremtidsutsikt

 

Antallet av kull er for tiden lavt, sorte og andre farver mangler. Her skulle det finnes oppdrettere som forbereder seg godt og holder ut. Sorte, brune, grå og orange hvalper er vanskelig å finne. Hvite finnes inn imellem i stort antall. Det ville være godt hvis det stod i valpelisten om det finnes en større hvalp i et kull. I øyeblikket må kjøpere ringe til alle Kleinspitzoppdrettere og spørre om det er tilfellet. Antallet av hvalper i et kull er ofte overraskende lavt. Gjennomsnittet på ca 4 valper per kull oppnås kun på grunn av avvikende kull  på syv eller flere hvalper og disse kull oppfattes som mirakler. På grunn av størrelsen kan Mittelspitzer få flere valper. Det er viktig ikke kun å oppdrette etter utstillingsskjønnheter, faren for det er stor i øyeblikket. I hvertfall er det press på resultater. Kun fantastiske skønnheter får oppmerksomhet. Bevegelser, fruktbarhet, morsinstinkt og temperament inklusive intelligens må ikke bli glemt.

 

Dessuten er det ikke kun våre hunder som er gode, det finnes også gode dyr av gammel type utenfor kennelklubben som vi godt kan bruke. Det er for stor fare for at avlsbasen blir for liten. Her burde det åpnes opp og ihvertfall ikke lage flere restriktioner for registrerte hunder. Ellers vil ingen være klar til å bruke disse viktige dyr. Dyrene i våres nabolander har også ofte våre hunder i linjene.


27.juni 2010 besøkte jeg Irmgard Fischer på kennel Aus Dem Norden. Vi gikk en kjempelang tur med hundene, det var et fantastisk vær og vi satte oss ned på en benk i skogen og hadde en lang prat om rasens framtid.

På bildet sitter Irmgard med sin nyeste valp Kirsi aus dem Norden, mens jeg har Erik aus dem Norden på fanget. Begge hundene var til å spise opp

RASEBESKRIVELSE FOR TYSK SPITZ (Deutsche Spitze)

 

• Keeshond (Wolfspitz)

• Grosspitz

• Mittelspitz

• Kleinspitz

• Pomeranian (Zwergspitz)

 

Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland

 

Helhetsinntrykk

Rasene virker tiltrekkende med sine vakre pels, som på grunn av den rikelig underullen står ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den kraftige manlignende kraven rundt halsen og den buskete halen som bæres kjekt over ryggen. Det reveaktige hodet med de kvikke øynene og de spisse, små og tettstilte ørene gir rasene deres karakteristiske kjekke uttrykk.

 

Viktige proporsjoner:

Forholdet mankehøyde:lengde = 1:1.

 

Adferd/temperament:

Alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven overfor sin eier.

Meget lærevillig, lett å oppdra. Deres mistro overfor fremmede og deres manglende interesse for jakt gjør dem til den ideelle vokter av gård og grunn; verken engstelige eller aggressive. Spesielt kan fremheves at rasene tåler allslags vær, er robuste og har en høy levealder.

 

Hode:

Skalle: Middels stort spisshundhode som sett ovenfra er bredest bak og avsmalner kileformet mot snutespissen.

Stopp: Moderat til markert, aldri utpreget.

 

Ansiktsregion:

Nesebrusk: Helt sort, rund, liten; mørkebrun hos brune hunder.

Snuteparti: Ikke for langt, verken grovt eller snipete, men i proporsjon til skallen.

(Keeshond, Grosspitz, Mittelspitz ca. 2:3; Kleinspitz, Pomeranian ca. 2:4.)

Lepper: Godt sluttede, danner ikke noen fold ved munnviken. Gjennomfarget sort hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.

Kjever/tenner: Normalt utviklede kjever. Saksebitt, tangbitt tillatt. Komplett tannsett; mindre premolarmangel tolereres hos kleinspitz og pomeranian.

Kinn: Mykt avrundete, ikke fremtredende.

Øyne: Middels store, mandelformede, lett skråstilte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.

Ører: Små og relativt tettstilte, trekantete spisse, høyt ansatte, bæres alltid rett opprettstående med stive spisser.

 

Hals:
Middels lang, bredt ansatt i skuldrene, lett nakkebue, uten løs halshud og dekket av en manlignende pelskrave.

 

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rett, ganske bred front.

Skulder: Langt og skråstilt skulderblad. Meget velvinklet mot den like lange overarmen. Muskuløs og stramt tilliggende til brystkassen.

Albue: Kraftig albueledd. Ligger tett tilbrystkassen, verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Middels lang, grovlemmet i forhold til kroppen, helt rett. Gode faner på baksiden.

Mellomhånd: Kraftig, middels lang. Danner en
20 ° vinkel med underarmens loddrette forlengelse.

Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær. Sorte klør og tredeputer hos alle fargevarianter,
dog mørkebrune hos brune.

 

Kropp:

Overlinje: Utgangspunkt er spissen av de opprettstående ørene, går i myk bue over i den korte, rette ryggen. Den buskete, ringlete halen, som tildels dekker ryggen, avrunder silhuetten.

Manke/rygg: Den høye manken går umerkelig over i den kortest mulige, rette og stramme ryggen.

Lend: Kort, bred og kraftig.

Kryss: Bredt, kort, ikke avfallende.

Bryst: Dypt, godt hvelvet med velutviklet forbryst.

Underlinje/buk: Brystkassen når lengst mulig bakover, bare moderat opptrukket buk.

 

Hale:
Høyt ansatt. Middels lang, Direkte fra haleroten føres den oppover og rulles forover og ligger godt ned mot ryggen. Meget busket. Dobbelt krøll i spissen tolereres.

 

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Meget muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet. Rette og parallelle.

Lår: Lår og underlår omtrent like lange.

Knær: Moderat vinklet kneledd. Kneleddet er kraftig og dreies verken inn- eller utover under bevegelse.

Mellomfot: Middels lang, meget kraftig, står loddrett på bakken.

Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær, sterke tredeputer. Mørkest mulig klør og tredeputer.

 

Bevegelser:

Flytende og spenstige. Godt fraspark.

 

Hud:

Ligger stramt inntil kroppen uten folder.

 

Pels:

Hårlag:

Dobbelt hårlag: Lange, rette, utstående dekkhår; kort, tykk, vattlignende underull. På hodet, ører og forsiden av for- og bakben og poter er pelsen kort og tett (fløyelsaktig), på resten av kroppen er den lang og rikelig. Pelsen er ikke bølget, kruset eller ragget, ingen skill langs ryggen. Hals og skuldre er dekket av en tett man. Gode faner på baksiden av forbena; bakbena har fyldige bukser fra krysset ned til haseleddet. Halen har et busket hårlag.

Farge:

a) Keeshond: Gråsjattert

b) Gro ß spitz: Sort; brun; hvit

c) Mittelspitz: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger

d) Kleinspitz: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger

e) Pomeranian: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger

Sort: Underullen, såvel som huden, skal være sort, og overflatefargen skal være lakksort, uten noe hvitt eller eller annen farget tegning.

Brun: Jevnt ensfarget mørkebrun.

Hvit: Ren hvit uten gulaktig stenk, som forekommer spesielt ofte ved ørene.

Orange: Jevnt ensfarget i mellomste fargesjikt.

Gråsjattert: (Keeshond): Sølvgrå med sorte hårspisser.

Mørk snute og ører; rundt øynene en tydelig

tegning som består av en fin sort linje som går

skrått fra ytre øyekant til nedre øreansats, og

markerte linjer og sjatteringer som danner

korte, men uttrykkfulle øyebryn. Lysere man og

skulderring. Sølvgrå for- og bakben uten sorte

tegninger nedenfor albuer og kneledd, bortsett

fra en svak strek over tærne. Sort halespiss.

Halens underside og buksene er lys sølvgrå.

Andre farger: Alle fargenyanser som krem; krem-sobel; orange-sobel; black and tan; spettet.

Spettede hunder må ha hvit grunnfarge. De

sorte, brune, grå eller orange fargeflekkene må

være fordelt over hele kroppen.

 

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Keeshond: 49 cm ± 6 cm

Gro ß spitz: 46 cm ± 4 cm

Mittelspitz: 34 cm ± 4 cm

Kleinspitz: 26 cm ± 3 cm

Pomeranian: 20 cm ± 2 cm (hunder under 18 cm uønsket)

Vekt: Hver variant skal ha en vekt som passer til størrelsen.

 

Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

 

Grove feil:
- Bygningsfeil.

- For flatt hode, utpreget eplehode.

- Kjøttfarget nesebrusk, lepper, øyelokksrender.

- Hengende lepper.

- Tannmangel hos Keeshond, Grosspitz og Mittelspitz.

- For store og for lyse øyne.

- For dårlige bevegelser.

- Manglende ansiktstegninger hos gråsjatterte hunder.

 

Diskvalifiserende feil:

- Ikke lukket fontanell.

- Over- eller underbitt.

- Innrullete eller løse og hengende nedre øyelokk.

- Kippører.

- Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder.

- Aggressivitet.

 

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

 

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 20. oktober 1998.